Illustrasjonsfoto. Nordland er det fylket som er mest negativ til å ansette flere helsesøstre.
Foto: Colourbox
Kun hver femte kommune sier de vil ansette flere helsesøstre i 2015.
Et klart flertall av de 220 kommunene som har svart på
undersøkelsen Norgesbarometeret har gjort på oppdrag fra Norsk
Sykepleierforbund (NSF), vil ikke ansette mer helsepersonell på
helsestasjoner og i skolehelsetjenesten.
Alle landets ordførere og rådmenn er spurt, med unntak av Oslo,
som ikke er invitert.
Nordland er det fylket som er mest negativ til å ansette flere
helsesøstre. Av kommunene i fylket som har svart, sier 74 prosent
at de ikke vil ansette flere. Motsatt svarer til sammen 77 prosent
av kommunene i Vestfold at de vil styrke helsetjenestene ved å
ansette flere helsesøstre og annet helsepersonell. Vestfold er
dermed fylkeskommunen som er mest positiv i undersøkelsen.
(Hold musen over svaralternativene og "klikk". Du vil da
få opp resultatene for alternativet du har valgt.)
Dette innholdet leveres av en ekstern tjeneste. For å vise det må funksjonelle informasjonskapsler være aktivert. Du kan når som helst endre eller trekke tilbake ditt samtykke.
Barneskolene minst prioritert
Helsedirektoratet utformet i 2010 et forlag til normtall for hva
en helsesøster i full stilling kan følge opp. Maksantallene er
henholdsvis 65 fødsler på helsestasjon, 300 elever på barneskolen,
550 elever på ungdomskolen og 800 på videregående skole. Flertallet
av kommunene svarer at de per dags dato innfrir normen.
Leder for Landsgruppen av helsesøstre i NSF, Kristin Sofie
Waldum, sier undersøkelsen viser at kommunene tenker som i fjor når
det gjelder å øremerke budsjettmidler til helsesøstre.
- Ser vi på antall helsesøsterårsverk ansatt i landet i forhold
til fødte barn, mangler rundt 1 000 helsesøstre. Resultatene fra
stikkprøver vi har gjort viser at man i liten grad oppfyller
normtall for tjenesten, sier hun.
Kommunene som har svart innfrir i størst grad normen for
helsestasjonene, og dårligst på barneskolene. Det stemmer også med
undersøkelsene Landsgruppen av helsesøstre har gjort.
Dette innholdet leveres av en ekstern tjeneste. For å vise det må funksjonelle informasjonskapsler være aktivert. Du kan når som helst endre eller trekke tilbake ditt samtykke.
- Passiv holdning
Av kommunene som ikke innfrir normen, svarer rundt en tredel at
de ikke har som mål å innfri normene for helsestasjonene til neste
år. Litt over en firedel har tenkt å innfri normen for
barneskolene, og tre av ti svarer at de har tenkt å innfri normen
for ungdomsskolene til neste år.Waldum synes dette er en passiv
holdning fra kommunene når avvikene er så store.
- Jeg tror kanskje kommunene i liten grad har fått med seg at
disse normtallene er knyttet opp til det å gi et faglig forsvarlig
tilbud. Det er rart at man kan avfeie spørsmålet så raskt når man
ligger langt unna normen. Vaksinering er blitt godt prioritert i
kommunene, men det virker som de glemmer de andre viktige oppgavene
til helsesøstre. Som det å være synlig for de unge og forebygging
av vold.
Personlig ansvar
Ifølge Waldum har alle helsesøstre et personlig ansvar for å
informere kommunene sine, og ikke godta at barn og unge
nedprioriteres.
- Det er viktig at helsesøstre dokumenterer hva de gjør, og hva
de ikke får gjort. Politikerne har behov for informasjon. Derfor må
man melde ifra om forhold som ikke er faglig forsvarlig, og vise
konsekvensene av hva dette fører til. Ikke minst er dette et viktig
ansvar for lederne ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten,
sier Kristin Sofie Waldum.
Hun påpeker at helsesøsterens lojalitet må ligge hos barn og
unge, og deres familier, og at man ikke skal være snill pike hos
kommunepolitikerne.
Drammen lavest
Tidligere i år kom det frem av en undersøkelse gjort av VG, at
Drammen har lavest helsesøsterdekning i barneskolen og i
videregående skole av de ti største kommunene i landet. I Drammens
økonomiplan for 2015-2018 står det at forebyggende helsetjenester
skal styrkes med 2,2 millioner kroner, under forutsetning av økt
statlig tilskudd.
Utdanningsdirektør i Drammen kommune, Jan Sivert Jøsendal, sier
kommunen skal sørge for at pengene som skal til
helsesøstertjenestene går til formålet.
- Vi skal opprette fire nye helsesøsterstillinger, to i
helsestasjonstjenesten (0-5 år) og to på helsestasjonen for ungdom.
I tillegg skal vi styrke skolehelsetjenesten med en
psykologstilling i videregående skole, som skal være tilgjengelig
to dager i uka fordelt på hver av de to videregående skolene i
Drammen.
Kompetansesenter
Drammen kommune har utviklet et
basistilbud med helsestasjon for ungdom, som også skal dekke de
ungdommene som ikke går på skole. Jøsendal trekker frem at dette
kan være til ettertanke for andre kommuner.
- Ikke alle ungdommer går på videregående skole. Samtidig må
helsesøster i skolen kanskje forholde seg til konsultasjon over
egen kompetanse. Vi er derfor opptatt av et helhetlig og robust
tilbud med tverrfaglig kompetanse, noe vi har satset på over
tid.
Jøsendal sier kommunen ikke innfrir normene helt ennå, men
prøver å sørge for at fordelingen av helsetjenestene innfrir
normene best mulig.
- Vi har sett på om behovene hadde blitt bedre dekket om vi
utelukkende hadde hatt helsetjenester ved skolene, eller gjennom et
samlet kompetansesenter. Vi har kommet frem til at sistnevnte gir
et bedre helhetlig tilbud. Samtidig har vi et barneskole- og
ungdomsskoleteam ute på skolene. Helsesøstrene er i større grad
blitt representert på skolen, så jeg tror vi er på vei i riktig
retning.
- Tror du kommunen ikke ser alle arbeidsoppgavene helsesøsteren
faktisk har?
- Vi har fortløpende orienteringer til politikerne om
helsetilbudene. Vi ønsker også å videreutvikle våre metoder for å
sjekke om vårt tilbud møter ungdommens behov, og spesielt de som
trenger det mest. Dette er vår største utfordring. Vi er hele tiden
på hugget etter å utvikle helsetjenesten, og har et godt samarbeid
mellom kommunen, fylkeskommunen, helsesøstre og de som har behov
for helsetjenester, sier Jan Sivert Jøsendal.
Venter på KOSTRA
Statssekretær i Helsedepartemenet, Lisbeth Normann sier det
er for tidlig å konkludere hvorvidt kommunene faktisk har
benyttet de 180 millioner kronene i inneværende års budsjett
til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
- KOSTRA for 2014 blir tilgjengelig i juni 2015. Disse vil gi
oss en god indikasjon på om kommunene har prioritert denne viktige
tjenesten. Regjeringen vil følge nøye med på at barn og unge får
det helsetilbudet de har krav på. Dersom det skulle vise seg at
kommunene ikke bruker midlene til formålet, er ikke regjeringen
fremmed for å øremerke, sier Normann.
Dette innholdet leveres av en ekstern tjeneste. For å vise det må funksjonelle informasjonskapsler være aktivert. Du kan når som helst endre eller trekke tilbake ditt samtykke.
0 Kommentarer