– Pengene har gått i det store sluket

BORTE VEKK: - Pengene forsvant, sier ledende helsesøster Guri Maaseide i Ålesund.

Stikkord

Ålesund kommune fikk 1,5 millioner statlige kroner for å styrke helsesøstertjenesten. Ikke en krone har gått til formålet.

Tidsskriftet Sykepleien har bedt alle landets kommuner rapportere inn hvorvidt de har hatt en økning i helsesøsterårsverk fra 2013 til 2014 eller ikke. 356 kommuner – som til sammen fikk tilført i overkant av 160 millioner kroner – har svart. Til sammen har det vært en økning på rundt 135 helsesøsterårsverk i disse kommunene. Det betyr at under halvparten av beløpet som ble bevilget har gått til flere helsesøsterårsverk.

– Det er for dårlig, og viser med all tydelighet at disse pengene skulle vært øremerket til helsesøstre, sier leder i Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By. 

Hun hadde på forhånd en forventning om at de 180 millioner kronene skulle resultere i minimum 325 nye helsesøsterstillinger.

LES: Mer om tallene.

Les: Hva har vi gjort?


Knappe ressurser

Ålesund kommune er altså en av flere som har brukt pengene til andre formål enn å ansette flere helsesøstre. Det hjelper ikke de barna som fortsatt vil møte stengt helsesøsterdør flere dager i uka.

– Vi er veldig skuffet, sier Guri Maaseide, ledende helsesøster i Ålesund.

I høst ble det kjent at Ålesund kom til å få 1,5 millioner kroner av de 180 millioner kronene som var bevilget ekstra til helsestasjon- og skolehelsetjenesten over statsbudsjettet for 2014. Helsesøstrene tok sjansen på å slippe jubelen løs.

– Dette var såpass konkret at vi turte å begynne å planlegge hvor pengene skulle gå. Vi regnet ut at de ekstra midlene kunne tilsvare en styrking av skolehelsetjenesten med to og en halv helsesøsterstilling.

– Men dere har ikke sett noe til pengene?

– Nei, dessverre. Pengene forsvant. Vi var til stede under budsjettforhandlingene. Det ble ikke engang nevnt at disse pengene var kommet, og at de var tiltenkt helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

LES: HOD er fornøyd

 

FAKTA: Normtallene fra Helsedirektoratet – per 100 prosent helsesøster:

Helsestasjon: 65 fødsler pr. år 
Barneskole: 300 elever 
Ungdomsskole: 550 elever 
Videregående: 800 elever
(Tallene forutsetter merkantil ressurs i tillegg)
 


Under normatallet

De ekstra helsesøsterkronene var sårt tiltrengt. Ålesund kommune ligger langt under normtallene til Helsedirektoratet: Flere av skolene i kommunen har lav helsesøsterdekning. Blant andre har Voldsdalen barneskole med over 300 elever, kun en 30 prosent helsesøsterstilling. Normtallene tilsier minimum en hel stilling per 300 elever – og da forutsettes det merkantile ressurser i tillegg.

– En annen skole i kommunen, som er en forsterket barneskole med barn med funksjonshemminger, har en 45 prosent helsesøsterstilling fordelt på omlag 450 barn.

– Vi er lite til stede på skolen der barna er. Det er ved å være tilstede vi kan avdekke behov. Derfor er det med tungt hjerte vi konstaterer at det ikke ble prioritert å styrke helsesøstertjenesten denne gangen heller.
 

Sjekk: Din kommune

Les: Helsesøster i Fredrikstad: Fortsatt 5,5 minutter per elev


Det store sluket

Rådmann Jarle Bjørn Hanken bekrefter:

– Nei, det er helt riktig. Ingen av disse midlene har gått til det som var intensjonen fra statlig side.

– Hvor har de ekstra midlene blitt av?

– De pengene har dessverre gått i det store sluket. Kommunen har de siste 12-13 årene slitt med store underskudd, og vi måtte bruke disse pengene på å dekke inn underskudd.

På grunn av den svartmalte økonomiske situasjonen, har kommunen havnet på den såkalte Robek-lista, eller svartelista, som rådmannen selv kaller den.

– Det betyr at vi ikke har råd til å investere i noe nytt, nå handler det bare om ikke å måtte kutte altfor mye. Dette er en svært frustrerende situasjon. Selv om vi har en god folkehelseprofil i dag, er det helt klart at manglende forebygging blant barn og unge kan komme tilbake til oss om noen år, sier han.


Mangler 850 årsverk

Helsedirektoratet har tidligere anslått at det mangler om lag 850 helsesøsterårsverk for å oppfylle normtallene.

–  Det er en lang, lang vei å gå før vi er oppe i det antallet helsesøstre som Helsedirektoratet selv har regnet seg fram til, sier Eli Gunhild By.

– Hvorfor er det så viktig at pengene går nettopp til flere helsesøstre? Kan ikke også andre gjøre denne jobben?

– Helsesøstre er det beste lavterskeltilbudet når det kommer til forebygging. Undersøkelser viser at der det er lett tilgang på helsesøstre, blir tjenesten brukt mye. Men helsesøstertjenesten er allerede svært presset, og har over år opplevd et stadig større misforhold mellom oppgaver og ressurser

– Det er tverrpolitisk enighet om at helsesøstertjenesten må styrkes. Da må det nye – og øremerkede – bevilgninger til, sier By.

Les: Helsesøstre landet rundt 

- Ikke overrasket

Leder av faggruppen for helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik er ikke overrasket over tallene i Sykepleiens kartlegging.

- Det stemmer bra med tilbakemeldinger vi får fra helsesøstrene der ute, sier hun.

Ifølge Grydeland Ersvik er helsesøstrene grunnmuren i det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge.

- Da vi fikk beskjed om at det skulle gis 180 millioner kroner for å styrke tjenesten, var vi klare på at vi først måtte få opp andelen helsesøsterårsverk slik at normkravene til Helsedirektoratet nås, sier hun.


Museskritt

(foto: Marit Fonn)

Grydeland Ersvik sier at tallene til Sykepleien viser at man tar museskritt mot målet.

- Min appell til Solberg-regjeringen er at det må lages en langtidsplan med satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det må også styres bedre hvordan pengene brukes, sier hun.

Helsesøsterlederen vet at øremerking er kontroversielt. Men Grydeland Ersvik krever at penger som settes av til et bestemt formål styres på en slik måte at de går til det de er tenkt, og ikke i det store sluket.

- Fra sentralt hold er det blitt et mantra å si at det er lokalt man kjenner best hvor skoen trykker. Det er en sannhet med modifikasjoner, sier hun.

Les: Tema om helsesøsterårsverk