fbpx Tåler noen barn mer juling?
Nyheter Publisert

Tåler noen barn mer juling?

VANSKELIGE SAKER:- Av de grove voldssakene jeg har vært borti, 50-60 saker, har kanskje 30-40 vært fra minoritetsfamilier, sier Avdelingsoverlege Jens Grøgård. (Illustrasjonssfoto: Colourbox)

Det spørsmålet stiller Redd Barna i en ny rapport. Mye tyder på at minoritetsbarn får et dårligere tilbud fra hjelpeapparatet enn andre barn, er konklusjonen.

Rapporten "Tåler noen barn mer juling? En kartlegging av hjelpeapparatets håndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier" er skrevet av Silje Berggrav i Redd Barna. Hun har sett på hva helsesøstre og barnevernet gjør ved mistanker om vold i hjemmet hos minoritetsbarn. Studien bygger på rundt 20 dybdeintervjuer med helsesøstre  og barnevernsansatte.
 

Melder ikke

Rapporten viser til at helsesøstre sender svært få bekymringsmeldinger til barnevernet generelt, og om vold spesielt. En SSB-oversikt over undersøkelsessaker startet av barnevernet i 2011 viser at bare nær seks prosent av sakene ble meldt av helsestasjon eller skolehelsetjeneste.

27 prosent av disse meldingene gikk på omsorgssvikt, en kategori som favner lagt mer enn vold, heter det i Redd Barnas rapport.

En spørreundersøkelse Sykepleien har gjort blant 566 helsesøstre, viser av 7 av 10 av de som svarte, har unnlatt å stille spørsmål til brukerne, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret.

Rapporten fra Redd Barna konkluderer med at helsesøstrene har en unik mulighet til å forebygge, men vegrer seg for å spørre barna og foreldrene.


"Vi spør om så masse"

I Redd Barnas rapport tyder intervjuene på at det å systematisk stille spørsmål for å avdekke vold, ikke er vanlig blant helsesøstre. Vaksiner, måling og ernæring tar mesteparten av tiden og gir lite rom for å snakke om oppdragelse og grensesetting.

Andre synes det er vanskelig å stille spørsmål om ømtålige tema av frykt for å miste kontakten med barnet og foreldrene. De fleste av de intervjuede helsesøstrene savnet bedre opplæring i temaet.

En av helsesøstrene svarer slik i Redd Barnas rapport:

"Vi spør om så masse, fra tannpuss og legging til mat. Hvis vi skal spørre om alt, spør vi på en måte om ingenting. Det er nok områder som skal dekkes inn. Blir det seriøst hvis vi bare kaster ut spørsmålet «Bruker du vold?»"


- Motet svikter 

Avdelingsoverlege Jens Grøgård er også intervjuet i rapporten.

- Av de grove voldssakene jeg har vært borti, 50-60 saker, har kanskje 30-40 vært fra minoritetsfamilier. De sakene kan være vanskeligere å gå inn i. Man blir så klønete. Vi er så redde for å gjøre noe gæærnt, for å bli kalt rasist. Min erfaring er at det ikke er vanskeligere å snakke med disse familiene enn med etnisk norske. Men motet vårt svikter som helsepersonell, sier han.

Men bildet er ikke entydig:

- På den andre siden kjenner jeg til saker fra etnisk norske familier der erfarne kolleger har sendt barnet hjem tross mistanke om grov vold, fordi moren var så grei å snakke med, sier Grøgård i rapporten.

Blant de åtte helsesøstrene rapportforfatter Silje Berggrav intervjuet, var det bare en som oppga at hun systematisk og konsekvent tok opp spørsmål om vold i oppdragelsen med alle barn og foreldrene hun møtte.

En av helsesøstrene sier:

"Vi må slutte å være så redd for ikke å være godt likt. Vi er så redd for å ta feil, redd for å miste relasjonen til foreldrene, og vi vil ikke tro at det skjer. Christoffer-saken var grotesk, men det finnes mange forhistorier til den saken over hele landet. Vi må utfordre foreldrerollen. Å snakke om vold burde være like naturlig som å snakke om mat." 

Vi vil ikke tro at det skjer. Helsesøster i Redd Barnas rapport

0 Kommentarer

Relatert

Mest lest

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse