Barn som velger døden
Anne Freuchen disputerte nylig med dette som tema. Så hva er det
som gjør at unge gutter og jenter føler at å ta sitt eget liv er
eneste utvei?
Hvem er de?
Freuchen skriver i sin doktorgrad at det er en generell oppfatning at barn som tar sitt eget liv har en psykiatrisk diagnose.
– Det er ikke tilfellet i mitt materiale, sier Freuchen.
Hun viser frem noen historier i sitt doktorgradsarbeid:
En jente ble tatt for å stjele godteri. Hun ble fortalt at det hun hadde gjort var i konflikt med loven og at de ville ringe moren hennes. Jenta svarte at hun ville ta livet av seg om de gjorde det. Uttalelsen førte til at butikkeieren umiddelbart ringte jentas mor for å fortelle om hendelsen. Da moren kom hjem en stund senere, var ikke datteren hjemme. Jenta ble senere funnet ikke langt fra huset, hun hadde tatt sitt eget liv.
En annen gutt tok livet sitt og etterlot et selvmordsbrev med detaljert informasjon om hva han hadde stjålet fra en butikk. Han hadde lagt ved penger som dekket tyveriet. Det var rundt 30 kroner.
En jente tok sitt eget liv etter at foreldrene nektet henne å dra ut på byen, fremgår det i Freuchens materiale.
Alle disse barna var 15 år og yngre.
Barna tar sitt liv på denne måten:
- 66 prosent av barna i studien tok sitt eget liv ved kvelning
- 24 prosent brukte skytevåpen
- 5 prosent hoppet fra høyder
- 5 prosent druknet seg
(foto: Colourbox) |
Selvmord blant barn | ||
Antallet barn som tar sitt eget liv varierer fra år til år.
På verdensbasis er selvmord den dødsårsaken blant barn og unge som øker mest, ifølge Anne Freuchen. I sitt arbeide har hun sett på selvmord som skjedde i perioden 1993 til 2004. 91 barn tok sitt eget liv i perioden. Foreldre til 42 av disse barna har bidratt i doktorgradsarbeidet. Selvmordsbrev I sin studie har hun gått igjennom de 23 selvmordsbrevene som 18 av barna hadde etterlatt seg. – Jeg ble overrasket over hvor lite brevene avviket fra selvmordsbrev skrevet av voksne. De var rasjonelle og det var lite som tydet på at barna var forvirret da de skrev dem, sier hun. Selvmordsbrevene inneholdt for det meste forklaring for hvorfor de valgte å ta sitt eget liv, de fortalte at de var glad i dem de forlot, de påtar seg skyld for handlingen, og instruksjoner i forhold til hva som skulle gjøres med tingene de etterlot seg. Sitater fra brevene: "Jeg skal aldri stjele mer, det er sikkert." "Du var alltid snill mot meg" "Dette smerter meg, slik det vil smerte deg". "Jeg kommer til å savne deg". «Gi Playstation 2 til Peter» «1000 kroner til kattemat til Bessie»
Tøft forskningsfelt Å forske på barn som tar sitt eget liv vil av mange beskrives som et tøft forskningsfelt. – På fest prøver jeg å unngå å snakke om hva jeg gjør. Når jeg sier jeg holder på med doktorgrad, blir mange interessert og vil vite mer. Helt til jeg sier jeg forsker på barn som har tatt sitt eget liv. Da blir det fort stille. – Hvordan har det vært for deg å møte foreldrene? – De har vært veldig imøtekommende og åpne. Jeg trodde kanskje flere av dem ville at jeg skulle komme med en forklaring på hvordan dette kunne skje, men det gjorde de ikke. De forventet ikke at jeg skulle komme med svarene etter at de hadde fortalt sin historie. Det kan muligens skyldes at det er noen år siden selvmordene skjedde. Da jeg jobbet i klinikken, var jeg veldig bevisst på at jeg lukket døra til kontoret og klientene kokken 17.00. Jeg tok ikke problemer med meg hjem. Det har nok vært vanskeligere i dette arbeidet, men jeg har klart å distansere meg, sier hun. Anne Freuchen tror at dersom andre skulle se på selvmord i samme aldersgruppe senere enn 2004, ville de finne mer materiale. – Sosiale medier og det å dele tanker og følelser har hatt en enorm utvikling de siste ti årene. Det finnes egne chattesider for folk som ønsker eller tenker på å ta sitt eget liv. Dette er noe man burde se på hvis det skal gjøres nye studier, sier Freuchen.
|
0 Kommentarer