Seniorer løfter tungt

Det klirrer i jern og stønnes av utmattelse. 

Muskler flekses under stramme trøyer. Med dødsforakt gyver de på. 69-åringer løfter vekter. 74-åringer tar benkpress. 83-åringer tangerer manualer foran speilveggen.

Vi er i studioet til Bergen styrkeløftklubb. Syke­pleier, daglig leder og trener Tor Engevik går rundt og veileder og oppmuntrer de sju–åtte­ seniorene som har møtt opp til dagens trening. Litt få som har møtt opp, konstaterer han. De er 20 medlemmer til vanlig. Snittalderen er over 70. 

Her er alderen ingen hindring. Målet er å trene for å beholde muskelmasse. Fordelene av det er mange: Bedre kognitiv funksjon, klare seg bedre i hverdagen, forebygge Alzheimer, sosialt nettverk – for å nevne noe.

Grunnen til at det ikke er så mange på ­dagens treningsøkt, er at styrkeløftingen kræsjer med en fem timers gåtur som en av klubbmedlemmene også arrangerer. Så noen har valgt tur. Styrkeløfterne fra Bergen utgjør en sprek gjeng.
 
Med eiermine spenner 68 år gamle Arne Spurkeland på seg magebeltet. Klar til markøft. 100 kilo på stanga. 

– Han klarer nok et par, mener trener Tor Engevik. 

Spurkeland rigger seg til med brede ben. Trekker pusten. Og: Løft!

En. To. Tre. Fire.

Han lar seg ikke affisere.

Fem. Seks.

Svetten står i panna. Han skjærer grimaser.

Sju.

Beina dirrer.

Åtte!

Treningkameratene bryter ut i spontan applaus.

Arne Spurkeland smiler halvt. Tar en pause. Justerer buksestrikken, drar til magebeltet og fokuserer blikket et sted langt der framme. Så er han i gang igjen. Åtte nye repetisjoner.

Tror du det ikke? Her er videobeviset:

Eldre har blitt mer aktive

Bergen styrkeløftklubb ble startet av sykepleier Tor Engevik og fire venner i 1999. 

Engevik er også leder av faggruppen for geriatri, og er med i Norsk Sykepleierforbunds nettverksgruppe for folkehelse.

– Formålet fra starten av, har vært å drive en bredde- og lavterskelklubb med lav kontingent. 

Både antall eldre og andelen eldre i den samlete befolkningen øker. Dette betyr at flere vil leve med kroniske sykdommer og kreft. 

Tall fra Helsedirektoratet viser at bygging av muskler ikke er et særskilt bergensk fenomen: I 2012 oppga rundt 20 prosent i alderen 67 år og eldre at de aldri trente eller mosjonerte. I 1988 svarte rundt 40 prosent det samme. Seniorene har blitt mer aktive.

– Trening er noe av det mest fornuftige man kan gjøre i et folkehelseperspektiv. Jeg brenner for at flest mulig skal ha en lavest mulig terskel for å begynne å trene, sier han mens han korrigerer teknikken hos en av damene som skal til å løfte noe tungt.

– Er det ikke litt farlig å trene benkpress og markløft når man begynner å dra på årene?

– Nei. Ikke om man trener riktig. Treningen må selvsagt skje gradvis og kontrollert, men det er på ingen måte farlig, sier han. Engevik forteller at de har medlemmer helt opp til 83 år. De aller fleste har en eller flere diagnoser.

Noen er så dårlige til beins at de bare trener armene. Noen har så dårlige armer at de bare trener beina. Men så blir de kanskje litt bedre i armer eller bein, og kan ta fatt på nye øvelser.

---

 

Trening bra ved oseoporose 

Unni Olsen må stå over de tyngste løftene i dag. Hun har osteoporose, og har brukket armen. 

Hun er ikke alene om å være beinskjør: Rundt 100 000 kvinner i Norge er rammet av osteoporose. Forskning viser at passivitet og stillesitting gjør skjelettet sprøere, mens fysisk aktivitet bygger opp beinmassen og virker forebyggende.

– Hvem vet hvor jeg hadde vært i dag uten treningen, sier hun.

Ektemannen Fridtjov er dårlig til beins. Han tener også. Balanse- og styrketrening er bra for å senke fallrisikoen.

Inne på treningsstudioet henger diplomene på rekke og rad. Rekordene er mange. 

Unni Olsen satte først uoffisiell norgesrekord i markløft med 75 kilo på et stevne her i klubblokalet. Det var i 2010. To år og mye trening senere satte hun så offisiell norgesrekord med 87,5 kilo under et regionsmesterskap i Haukelandshallen.

– Rekordene blir fra starten av satt ut fra en standard som styrkeløftforbundet mener er et bra nivå for alders- og vektklassen, forklarer Engevik.

Etter at standarden er satt, blir rekordene høyere og høyere etter som flere tar dem.

Flere rekorder venter sannsynligvis for denne gjengen, men de merker også at de har fått konkurranse: 

– Det er flere eldre som har begynt med styrkeløft. Rekordene er motiverende for dem som er sterke nok, men hovedsaken er treningen, ­sier Engevik.

For Unni Olsen er ikke treningen over før hun har tøyd ut. 

Hun gynger noen ganger frem og tilbake på ryggraden mot gummimatten. Så løfter hun bena mot himmelen, liggende på ryggen og skuldrene, før bena sakta senker seg over ansiktet og hun blir liggende dobbelt. 

Sterk som en stålstang og like etter myk som en bomullstråd. Halasana heter yoga-øvelsen.

– Sånn! Nå er jeg ferdig.

På et blunk er hun oppe og står. Feier med seg gummimatten og rydder den bort i én og samme bevegelse.

– Jeg trener for å kunne holde funksjonsnivået. Sånn må man tenke når man nærmer seg 70, sier hun. 

– Jeg vil kunne bøye meg og knytte skolissene eller skifte ei lyspære. Holde på med vanlige hverdagsting, så lenge som mulig. Klart det er gøy å få diplomer og slå rekorder. Men det viktigste er å klare seg lengst mulig selv i hverdagen.