På Haukeland kan sykepleiere sove på vakt
Midt under nattevakten går intensivsykepleier Harald Pirolt til sengs, trekker dyna opp til haka og lukker øynene. Med ledelsens velsignelse.
Sykepleier Harald Pirolt om powernapping på jobb:
Det er en stille høstnatt i Bergen by. De aller fleste sover, men på intensivmedisinsk seksjon KSK ved Haukeland universitetssjukehus er det alltid noen som er våkne.
En digital klokke på pauseromveggen viser 02:28. Tre sykepleiere prater lavt over matpakkene. En av dem er Harald Pirolt, intensivsykepleier med snart ti års fartstid i seksjonen.
– Jeg har tenkt å legge meg ved tretiden, forteller han.
Snart skal han krype til køys på et ledig pasientrom. Uten calling og med ledelsens velsignelse.
Sover på jobb
De siste seks årene har sykehuset nemlig lagt til rette for at sykepleiere som ønsker det, kan bruke én av sine pauser i løpet av nattvakten til å ta seg en høneblund, eventuelt bare «hvile øynene litt».
29 minutter er satt av. Da har man tid til å finne roen, men ligger ikke så lenge at man når en dyp søvnfase det kan ta tid å komme ut av.
– De aller fleste her benytter seg av muligheten. Selv klarer jeg aldri å sovne helt, men merker godt effekten av bare å kople helt ut noen minutter, sier Pirolt.
Stille og mørkt
Denne natten er det sjeldent rolig på seksjonen. Kun seks av elleve sengeplasser er i bruk, men pasientene som først havner her, er gjerne alvorlig og kritisk syke. De trenger kontinuerlig observasjon av våkne og konsentrerte ansatte.
I natt har Pirolt ansvaret for en ikke-intubert og våken, men noe forvirret pasient. Sykepleieren må følge med, så pasienten ikke trekker ut kanyler og annet medisinsk utstyr.
– Når du skal sitte natten gjennom i et mørkt, stille rom og våke over en pasient, er det ikke alltid lett å holde konsentrasjonen på topp, innrømmer Pirolt.
Døgnrytmens bunnpunkt
Den menneskelige, biologiske døgnrytmen når normalt sitt bunnpunkt mellom tre og sju om morgenen. « Nadir» kaller fagfolk det.
For de aller fleste utgjør perioden før og etter nadir den tiden av døgnet da omverden krever og forventer minst aktivitet, årvåkenhet og prestasjon.
De som jobber natt, må dermed forsøke å overstyre den biologiske klokken. Justere lyseksponering. Sove strategisk.
Hvis ikke svekkes konsentrasjon, koordinasjon, produktivitet, dømmekraft og hukommelse.
Feberfølelse
Men å snu døgnet tar tid. Din biologiske rytme har ikke nubbesjanse til å henge med på hyppige vekslinger mellom dag- og nattskift.
I tillegg til trøttheten som skyldes en indre, fast døgnrytme, kommer dessuten effekten av søvnunderskudd, en hyppig bieffekt av turnusarbeid.
Med tredelt turnus jobber Pirolt rundt 50 netter i året. Han husker godt hvordan det kunne oppleves før: Hvordan en ekstrem bølge av trøtthet skylte gjennom kroppen ved fire-fem-tiden. Følelsen av muskelverk, som ved feber.
– Jeg syntes det var merkelig at man kunne sitte i pausen å være dødstrøtt, men ikke få lov å legge seg nedpå, til tross for at det var rolig i avdelingen.
Danske forbilder
Sammen med kollega Kristin Harris oppsøkte Pirolt tilgjengelig kunnskap om powernapping og nattarbeid.
En rapport utgitt av Dansk Sygeplejeråd i 2004, basert på 22 vitenskapelige artikler om temaet, var til god hjelp.
Her beskrives det hvordan en kort, velplassert lur er egnet til å redusere risikoen for både pasientskader og trafikkulykker for ansatte på vei hjem fra nattevakt.
Rapporten gjennomgår også helseskadelige konsekvenser av skiftarbeid, som stress, hjerte- og karsykdommer, psykiske problemer, mage- og tarmsykdommer og økt risiko for visse typer kreft.
Økt velvære og prestasjonsnivå
Evalueringer fra danske arbeidsplasser indikerte at powernapping økte de ansattes velvære og prestasjonsnivå, både privat og på jobb, samt ga bedre søvnkvalitet etter vakten.
Rapporten viste også til en japansk undersøkelse der sykepleiere som hadde gått 16 timers nattevakt med en powernapp, opplevde mindre konsentrasjonsvansker enn de som hadde jobbet åtte timer uten.
Den eneste ulempen rapporten trakk frem, var såkalt søvn-inerti, det vil si døsighet etter oppvåkning. Dette varer vesentlig kortere dersom du ikke har søvnmangel i utgangspunktet, og kan ellers avhjelpes med litt gymnastikkøvelser for å få i gang blodomløpet.
– Og når vi spurte vikarer fra Danmark, kunne de bekrefte at powernapping var veldig utbredt der.
Pirolt og Harris la frem sine funn for ledelsen, som høsten 2011 gikk med på å teste ut etter dansk modell.
Ikke noe å lure på
– Vi konkluderte med at powernapping burde kunne ha en positiv effekt her, bekrefter seksjonsleder Siril Iren Sagstad.
Tilretteleggingen krevde ikke stort i praksis: Pausen var allerede avtalefestet. De som skal ha powernap, benytter stort sett et rom som står tomt nattetid, eller de finner et annet skjermet sted i seksjonen.
Hvilke sykepleiere som sover når og hvor, registreres i et enkelt skjema for hver vakt. Skulle natten bli ekstra travel, droppes rett og slett luren.
Sagstad syntes ikke det var noe å lure på:
– Enkelte forskere mener 15 minutter med søvn kan gi hele seks timer med bedre konsentrasjon, og det krevde ingen ekstra ressurser for å få til dette, understreker hun.
– Det gjør det dessuten lettere å snu døgnet for dem som jobber turnus, og det blir tryggere å kjøre hjem etter endt vakt.
Handler om pasientsikkerhet
Klokken har så vidt passert tre når Harald Pirolt lukker døren til rom 103 etter seg. Der inne tømmer han lommene, vipper av skoene, stiller vekkerklokken og legger seg under dyna.
En snau halvtime senere åpner han døren igjen.
– En powernapp løser ikke alle problemer med turnus- og nattarbeid, men det har blitt mye lettere for meg å jobbe natt.
Den ekstreme bølgen av trøtthet rundt fire-fem-tiden har han bare vage minner om.
– For meg handler dette primært om pasientsikkerhet. Havner du først på intensiven, vil du vel heller ha en uthvilt enn en dødstrett sykepleier ved din side?
0 Kommentarer