Omringet av smitte

Illustrasjon viser en compterfremstilt abstrakt sykdomsfremkallende mikroorganisme.
KOMMER IKKE HOPPENDE: Å skape barrierer er godt smittevern selv ved nye typer bakterier. Her er det illustrajoner av abstrakte sykdomsfremkallende bakterier fremstilt på datamaskin.

Hva skal du beskytte deg med, hva er ditt skjold? Rene hender er en god begynnelse.

Der det er mennesker, er det smittestoffer. Og der det er syke mennesker, er det enda mer smitte. Likevel har sykepleiere ingen grunn til å få panikk, beroliger seniorrådgiver Nina Kristine Sorknes i Folkehelseinstituttet.

– Så lenge dere følger basale smittevernrutiner.

Så enkelt og så vanskelig

Vaske hender. Det høres kanskje banalt ut. Men i en verden som stadig får flere resistente bakterier, er forsvarsverket mye av det samme som da Ignaz Semmelweis oppdaget at legene som gikk rett fra dissekering av lik til barnefødsler, brakte med seg noe som i verste fall førte til barselfeber og død. Semmelweis kalte det likstoff. Nå vet vi at det var bakterier. Men mekanismen er den samme: Urene hender overfører smitte. Enten streptokokker fra lik til fødende kvinners slimhinner på Semmelweis’ tid, eller MRSA fra et sår i moderne tid som havner … hvem vet hvor, om ikke hendene blir vasket?

Skal beskytte begge

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten har to formål: De skal beskytte helsepersonell mot smitte, og de skal forebygge smitte til og mellom pasienter.

–  Det er mekanismene man må forstå, sier Nina Kristine Sorknes.

– At hvis du utfører sykepleie på en måte som forebygger smitte til og mellom pasienter, så forebygger du også smitte til deg selv.

En medisinsk prosedyre

Håndhygiene regnes som et av de viktigste tiltakene for å forebygge smitte i helsetjenesten.

– Håndhygiene er en medisinsk prosedyre på lik linje med for eksempel å legge inn perifert venekateter, påpeker Nina Kristine Sorknes.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en egen veileder for håndhygiene, men kortversjonen er:

  • Ha korte negler (mindre enn to millimeter ut fra fingertuppene), ingen kunstige negler, ingen ringer, armbånd eller armbåndsur.
  • Utfør håndhygiene før rene prosedyrer og etter urene.
  • Bruk hansker når du er i kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, hud som ikke er hel og forurensete gjenstander, utstyr og overflater.
  • Bruk også hansker når du har sår eller eksem på hendene. Dekk sår med vanntett plaster.

– Hopper ikke på deg

Folkehelseinstituttet erfarer at noen sykepleiere er engstelige for å bli smittet på jobb.

– Men de fleste mikrober er ikke farlige dersom du følger basale smittevernrutiner. Jo mer du kan om smitteveier, jo tryggere blir du på situasjonen, understreker Nina Kristine Sorknes.

Og resistente bakterier har ikke andre smitteveier enn vanlige bakterier.

– De hopper ikke på deg. De er på pasienten, ja, men de må aktivt overføres fra deg til pasienten. Så igjen: Følger du basale smittevernrutiner, skal du ikke bli smittet.

I Finland har de tatt dette helt ut. Der screener man ikke helsepersonell som har vært i kontakt med pasient som i ettertid viser seg å være positiv for MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker).

– Der sier de at de forventer at helsepersonell følger basale smittevernrutiner, og da er det normalt ikke risiko for smitte.

Ager på symptomer

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at ansatte i helsetjenesten får opplæring i basalt smittevern og har utstyr tilgjengelig slik at de kan beskytte seg.

I lovverket er smittsomme mikrober som krever tiltak i arbeidsmiljøet, listet opp i en nesten uendelig lang remse. Folkehelseinstituttet får stadig telefoner om hva man skal gjøre ved ulike smittestoffer.

– Vi forventer ikke at sykepleiere kjenner hver enkelt mikrobe, sier Nina Kristine Sorknes.

– Men vi forventer at de følger basale smittevernrutiner og sier de skal agere på symptomer. Har pasienten diaré, så beskytt deg selv og andre pasienter ved å skape barrierer. Isoler pasienten. Bruk hansker og beskyttelse. Det samme med oppkast: Ikke vent på laboratoriesvar som bekrefter eller avkrefter norovirus. Ager på oppkastet.

Ikke stol på blikket

– En forutsetning er at du aldri kan vurdere smittestatus hos en pasient med blikket. Ved å følge basale smittevernrutiner er du trygg, nesten uavhengig av hva slags smitte pasienten har.

Kilde: Smittevernveilederen, Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier, Store medisinske leksikon

Les de andre artiklene om smitte:

Norovirus: Sesongen er i gang – hva gjør jeg?

Hansker til besvær?

Influensa: Ja, sykepleiere har ekstra risiko for å bli smittet

Ut av den gule drakta

Meld stikkskader!

Ett nummer på UNN

Smitte oppsummert

Denne artikkelen er en del av samlingen
#sykepleierhelse - en overlevelsesguide