Mange netter - mer brystkreft

En fersk studie utført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) og Kreftregisteret viser at flere år i skiftordninger med mange påfølgende nattevakter gir høyere risiko for brystkreft.

Jo flere nattevakter man har på rad, jo større er risikoen for å bli rammet. Studien er publisert i American Journal of Epidemiology, og er ledet av forsker og sykepleier Jenny-Anne Sigstad Lie.

– Bør norske nattarbeidende sykepleiere som har fått brystkreft få rett til yrkesskadeerstatning, slik som i Danmark?

– Nei, det er for tidlig. Danmark har fått mye kritikk for å ha vært for raske med å utbetale yrkesskadeerstatning. Det trengs flere studier før man kan konkludere sikkert, sier hun.

Uenig

Unni Hembre, nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er uenig med forsker Sigstad Lie om at det må forskes mer før sykdommen kommer på lista over yrkessykdommer – som igjen kan utløse yrkesskadeerstatning.

– En naturlig konsekvens av denne kunnskapen, er at sykepleiere som blir rammet av brystkreft etter mye nattjobbing, får sykdommen godkjent som yrkessykdom.

– Det er veldig bra at det nå forskes på dette området, for vi vet altfor lite om hvordan turnusjobbing påvirker helsa vår. Vi mener imidlertid at funnene om økt brystkreftrisiko i denne og tidligere studier er såpass entydige, at det bør utløse rett til å kalle det en yrkessykdom, sier Hembre.

Hun peker på at danske sykepleiere har denne retten allerede, basert på eksisterende forskning. Hun viser også til at det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) allerede i oktober 2007 klassifiserte turnus/nattarbeid som kreftfremkallende.

– Hvilke andre konsekvenser bør funnene i denne studien få?

– Vi må se på om vi bør ha færre nattevakter, eller kortere nattevakter. Det er også verdt å diskutere om vi skal systematisere «powernapping», slik som i Danmark. Vi i arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne må sette oss ned og i fellesskap finne løsninger som beskytter de ansattes helse, sier Hembre.

Hun erkjenner at det ikke er mulig å unngå nattarbeid.

– Men denne forskningen viser at vi ikke kan åpne opp for flere nattevakter i strekk, selv om enkelte sykepleiere ønsker det og synes det er behagelig i forhold til den livssituasjonen de er i akkurat nå. I slike tilfeller kan det være en fagorganisasjons plikt å beskytte arbeidstakeren mot seg selv, og sette rammer for hvordan turnus skal utføres, sier Hembre.

Større risiko

En tidligere studie utført av Jenny-Anne Sigstad Lie i 2006 viste at risikoen for å få brystkreft var større hos sykepleiere enn hos andre yrkesgrupper. I studien, som inkluderte brystkrefttilfeller fra 1960-1982, antok man at alle jobber i heldøgnsinstitusjoner innebar nattevakter.

For sykepleiere som hadde jobbet i slike institusjoner i over tretti år, var risikoen for sykdommen dobbelt så stor i forhold til hos dem som aldri hadde jobbet nattevakt. Denne studien koblet historiske arkiver over sykepleiere med data fra Kreftregisteret. 

Mer enn fem år

I den nye studien ble 2300 sykepleiere invitert til å delta i en spørreundersøkelse. 1594 av dem svarte på spørsmål om de har hatt skiftarbeid, hva de har gjort i yrket og om de har vært utsatt for stråling. Sykepleierne ble også bedt om å sende inn en spyttprøve for gentesting.

Undersøkelsen viser at de som i flere enn 5 år har jobbet minst seks nattevakter på rad i sin vaktordning, har nesten dobbelt så stor risiko for å få brystkreft som de som bare har jobbet om dagen. 

Nøyaktige mål

Også de som jobber i mange år med fire og fem nattevakter etter hverandre ser ut til å ha en noe høyere risiko, men det er større usikkerhet knyttet til disse resultatene.

– I den nye undersøkelsen finner man ingen økt risiko blant sykepleiere som har jobbet over 30 år i døgninstitusjon, slik man fant i forrige studien. Dette kan være fordi antallet nattevakter på rad har blitt færre i perioden vi nå har undersøkt, i forhold til tidligere.

Brystkrefttilfellene i den nye undersøkelsen er fra 1990 til 2007. Det som er nytt i denne studien er at vi har fått et mer nøyaktig mål på nattarbeid, noe som mangler i studier som tidligere er publisert. 

Leter etter årsaker

– Hva er årsaken til den økte risikoen?

– Det forskes mye for å finne årsaken. Endret døgnrytme og endret søvn våkenhetsmønster påvirker kroppen på forskjellige måter, og reduserer blant annet immunforsvaret.

– Hvilke konsekvenser bør funnene få?

– Først og fremst må det forskes mer. Det er første gang det er funnet en slik sammenheng, så nå vil andre forskningsmiljøer sannsynligvis kaste seg på for å få bekreftet eller avkreftet funnene. Det er også andre aspekter ved skiftordninger som bør undersøkes, sier Sigstad Lie.

– Er det noe sykepleiere selv kan gjøre for å minske risikoen?

– Generelt bør alle som arbeider skift prøve å leve så regelmessig som mulig, med hensyn til måltider og søvn, og prøve å holde seg i form og spise sunt, sier hun.