En sykepleier som elsker nattevakter

«BATNURSE»: – Folk spør meg ofte om jeg sover i det hele tatt. Det de ikke skjønner, er at jeg bare har et annerledes døgn enn det som er vanlig, forteller Mette Orten.
Livet må ikke leves bare på dagtid. Mette Orten er skapt for natta.

Mette Orten (36)
Arbeidssted: Øre-, nese-, halsavdelingen, Drammen sykehus

Jeg er en sånn som våkner om natta. Derfor fungerte jeg nesten ikke på dagvakter. Frem til januar jobbet jeg som kommune­koordinator. Det innebar utelukkende arbeid på dagen, og det fungerer ikke så godt når man lider av alvorlig lakenskrekk, slik som jeg gjør.

Sover når som helst

Å fokusere for mye på søvn gjør mer skade enn nytte. Før kunne jeg legge meg på kvelden og tenke «nå må jeg sove, nå må jeg sove, nå må jeg sove», og det fungerte jo mot sin hensikt. Nå sover jeg når jeg er trøtt, og det er deilig. Det kan være når som helst. 

Jeg har kommet ut av tellinga på hvor mange ganger jeg har sovnet midt i en samtale over ­tekstmeldinger. Jo da, jeg sover på rare tider. Akkurat når det ­passer meg. Men så er det også det som fungerer. På soverommet har jeg lystette gardiner i tillegg til rullegardin. Man blir sliten av jobben, men for meg er redningen nattvakter.

Mat er veldig viktig. Å få i seg nok og riktig mat før en nattvakt er ­essensielt. Jeg pleier å spise godt og senke skuldrene en times tid før jeg drar. Det er ikke da jeg tar tak i ting og løper rundt hjemme og sjauer. Jeg setter meg ned, ser litt på tv og legger fra meg ting.

Landing

Det viktigste for å få sove er ro. For å få ro må jeg kople av litt når jeg kommer hjem om morgenen. ­Lande. For å lande kan jeg gjøre noe så enkelt som å sette meg foran dataen og sjekke nyheter. Andre ganger ser jeg på tv. 

Det jeg kanskje liker best, er å høre på musikk. Alt fra pop til hit­lister og gamle slagere. Nå om dagen hører jeg en del på Roxette. Musikk hjelper meg til å roe ned før jeg legger meg, men det er viktig at den er fredfull. Høyt tempo egner seg ikke når målet er å få ro til å sovne.

Nattgrublerne

Folk spør meg ofte om jeg sover i det hele tatt. Det de ikke skjønner, er at jeg bare har et annerledes døgn enn det som er vanlig. Folk tror livet må skje på dagtid. Jeg er ikke skapt sånn. Jeg elsker å være på avdelingen når pasientene ­sover. Gå fra rom til rom og se at alle hviler og har det bra. 

Noen ganger er det noen som er våkne. Da ligger de for seg selv og grubler. Å være der for ­nattgrublerne og kunne ha tiden til å prate med dem, gir meg mye glede. Man får høre mye. Dette er noe av det jeg liker best med å jobbe natt. Samtidig blir man mye alene. Det liker jeg, egentlig.

Skapt for natta

Så klart – man blir litt sårbar når det koker, men jeg liker likevel at det ikke er så mange omkring meg. En annen ting jeg setter pris på, er å ta en pause på ­balkongen på sykehuset. På Drammen sykehus er det balkonger i hver etasje. Her kan jeg trekke luft, mens jeg ser på soloppgangen og Drammenselva som renner forbi. Jeg har aldri vært redd for mørket eller stillheten. Kollegaene mine kaller meg «Batnurse». Hvis jeg må sette meg selv i en kategori, er jeg nok et D-menneske. Skapt for natta. 
 

Les også de andre artiklene om søvn:

Slik sover sykepleiere

Tester søvnighet i lyslabben

Hjelper lysbehandling på nattevakt?

Skiftende rytme

Sein-tidlig-vakter er verre enn nattskift

Rotter simulerer nattskift

Turnus – en uke i 5 sykepleieres liv

En høneblund på Haukeland

Søvn oppsummert


Denne artikkelen er en del av samlingen
#sykepleierhelse – en overlevelsesguide