Ny sykepleierrolle på sykehuset: – Jeg liker det, men det var en tøff overgang

Florentina Ademi lurte i begynnelsen på hva hun hadde begitt seg ut på. Nå blir det bare bedre og bedre. Hun er en av SUS Ullandhaugs nye områdesykepleiere.
STAVANGER (Sykepleien): Da Stavanger universitetssykehus (SUS) åpnet på Ullandhaug i november, var det også startskuddet for områdesykepleiere, en ny sykepleierrolle ved sykehuset.
Bør ha minst fire års erfaring
– Alle sykehus har nok en som er ansvarshavende på vakt når leder ikke er til stede, men vi kjenner ikke til andre som har etablert ordningen med områdesykepleier likt som oss, sier Siri Haugland, seniorrådgiver i personal- og organisasjonsavdelingen ved SUS.
Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, Tone Wang-Nilsen, forklarer at områdesykepleier er en spennende funksjon de har jobbet frem for å tilby et karriereløp for sykepleiere med minst fire års erfaring.
– Vi håper det kan inspirere dem til å bli i jobben. SUS har mange unge sykepleiere og trenger tiltak for å beholde det erfarne personellet sitt, mener hun.
40 prosent av sykepleierne der er 30 år eller yngre.
Ansvar for god logistikk
I rollebeskrivelsen på sykehusets nettsider heter det: «Som områdesykepleier har du ansvar for å sørge for god logistikk i sengeområdet. Du samarbeider tett med flytkoordinator i flytsonen og rapporterer til begge avdelingssykepleierne i sengeområdet».
Se alle oppgavene til en områdesykepleier i faktaboksen nederst i saken.
Flytsoner
På SUS er sengeområdene organisert i såkalte flytsoner for å sikre god pasientflyt mellom avdelinger og sengeposter.
Sykepleien stikker innom slagenheten, som samarbeider og deler «ring» (etasjen er bygget som en ring) med nevrologisk sengeområde. Til sammen tilhører de kirurgisk flytsone.
Der treffer vi tilfeldigvis på Florentina Ademi, som har vært områdesykepleier på avdelingen siden SUS Ullandhaug åpnet 16. november.

– En ressurs på avdelingen
– Jeg ser på meg selv som en ressurs i avdelingen, som skal være synlig og tilgjengelig for kollegene mine, sier hun.
Som områdesykepleier har hun ikke pasientansvar. Hun forsøker å være proaktiv og tilby bistand der det trengs rundt prosedyrer eller pasientrelaterte situasjoner, samtidig som hun bidrar til god flyt gjennom vakten for den enkelte.
– En sykepleier tar 1000–2000 valg i løpet av en vakt. Når noen av dem trenger hjelp, viser vi områdesykepleiere vei. Vi skal være en støtte, men ikke ta oppgaven, forklarer hun om rollen sin.
Men hun legger til at rollen praktiseres noe ulikt på sykehuset, avhengig av avdelingenes drift og belastning.
– Var litt potet
På slagenheten og nevrologisk sengeområde, som tilhører kirurgisk flytsone, skal de egentlig være seks områdesykepleiere til sammen, hvor én fungerer på vakt om gangen.
Men de er bare fem områdesykepleiere, hvorav en er sykmeldt. Ademi har en 80-prosentstilling.
– Det har vært veldig hektisk, og det hendte i begynnelsen at jeg spurte meg selv hva jeg har gitt meg ut på. Ut over de definerte oppgavene mine var jeg først litt potet på alt annet.
Men underveis har områdesykepleierne på de to avdelingene samkjørt seg. De har blant annet definert hva de ikke skal gjøre.
– For eksempel tar vi ikke kommunikasjonen med pårørende eller kommunen. Vi har heller ikke noe med turnusplanleggingen å gjøre, men gir tilbakemelding til lederstøtte i hverdagen dersom det er behov for økt bemanning.

Sulten på utvikling
Nå synes Ademi det bare har blitt bedre og bedre.
– Jeg vil heller se løsninger enn problemer og er sulten på utvikling. Avdelingslederen min har sett det og lar meg ta ansvar. Jeg liker det, men det var en tøff overgang.
Hun får komme med løsningsforslag på det hun ser av utfordringer.
– Hva liker du best ved rollen?
– At arbeidshverdagen er variert, og at jeg har ansvaret for å ha et helhetlig bilde av avdelingen. Da får jeg samarbeidet i mange ulike prosesser med flere yrkesgrupper. Jeg får også observert mye og har tett dialog med leder og fagsykepleier om forbedringsområder og behov for endring i rutiner.
– Og minst?
– Det er en del støy fra telefoner som egentlig er tiltenkt sekretær. Jeg får tidvis et sted mellom 30 og 40 telefonsamtaler per dag mens jeg står midt oppi noe annet.
40 000 kroner ekstra i året
Lokkemiddelet er et tillegg på 40 000 kroner i året for områdesykepleier i 100 prosent stilling.
Florentina Ademi jobber i en 80-prosentstilling, men får 40 000 kroner i tillegg likevel.
– Til tider samsvarer tillegget med arbeidsoppgavene. Men når jeg gjør arbeidsoppgaver som ikke ligger til stillingen, opplever jeg at tillegget ikke står helt i forhold til ansvaret, sier hun.
Ademi sikter til dagene der hun fungerer som en nøkkelperson og må følge opp eller nøste opp i avvik på driftsnivå. Hun kan bruke fire timer på å nøste opp i at en pasient kommer med en lapp i hånda om at vedkommende skal til slagenheten, men så har ikke personalet fått beskjed.
– Det bør gjenspeiles i et høyere tillegg at vi fungerer som et kontaktpunkt for alle ledd inn i avdelingen, mener hun.

«Den beste endringen på 15 år»
Siri Haugland er seniorrådgiver i personal- og organisasjonsavdelingen og har vært prosjektleder for arbeidet med organisering, ledelse, kompetanse og bemanning på sengeområdene.
– Overordnet er vi svært fornøyde med hvordan områdesykepleierne har fungert så langt, sier hun.
Da de gjennomførte et pilotprosjekt høsten 2024, fikk de tilbakemelding fra akuttmottaket at «dette var den beste endringen på 15 år».
– Områdesykepleierne er generelt svært dyktige. De bidrar til samarbeid på tvers og til å tenke helhetlig for et helt sengeområde når det gjelder både pasientflyt og ressursflyt.
SUS Ullandhaug har en overordnet pasientflytkoordinator for medisinsk og en for kirurgisk flytsone, som kommuniserer fra akuttmottak til sengeområdene på dagtid.
– De er veldig fornøyde også. Resten av døgnet kommuniserer akuttmottak direkte med områdesykepleierne.

Har blitt mer tilgjengelige
Siri Haugland forteller at mange nye sykepleiere var svært skeptiske til at de erfarne sykepleierne skulle «ut av pleien» og inn i rollen områdesykepleiere.
– De fryktet at de ikke skulle få hjelp av de erfarne på sine vakter. Men det har gitt motsatt effekt – nemlig at de mer tilgjengelige for pleierne på vakt for spørsmål, og de skal bistå dem med oppgaver når de har mulighet til det, sier hun.
Et viktig mål med å innføre områdesykepleiere er å beholde erfarne sykepleiere i vanlige sengeområder.
– I tillegg bidrar denne rollen til å frigjøre tid fra avdelingssykepleiere og fagsykepleiere, slik at de kan fokusere mer på ledelse og fag, mener Haugland.
Kommet for å bli
– Har områdesykepleiere kommet for å bli ved SUS?
– Ja, jeg håper det, med tanke på hvor godt det har fungert hittil, men vi vet jo ikke om dette vil fungere like godt på lang sikt, sier Haugland.
Hun peker på at den største utfordringen er at områdesykepleierne er blitt «for populære», så de får svært mange henvendelser som ikke er relevante for de oppgavene de har.
– Vi jobber med å få ned disse henvendelsene, som skaper unødvendig belastning og stjeler tid fra den egentlige jobben – ikke minst den kliniske delen med forventning om at de som erfarne sykepleiere skal være en støtte for pleiegruppen på vakt.

NSF er heiagjeng
Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), har selv fått en digital innføring i piloten de gjennomførte ved SUS Ullandhaug. Hun er positivt innstilt til områdesykepleiere.
– Vi heier på å prøve ut nye modeller for sykepleieledelse, slik som de gjør ved nye SUS. Det er viktig at sykepleiere leder eget fag og sykepleietjenesten, og at de har lederansvar på alle nivå i helsetjenesten. Områdesykepleier er en ordning som kan fungere godt hvis ressursen blir brukt riktig, skriver hun i en e-post til Sykepleien.
Forbundslederen påpeker at tillitsvalgte og de sykepleierne som har tatt rollen, forteller at ordningen «har satt seg» bedre og bedre. Hun minner om at det er viktig å evaluere slike utprøvinger fortløpende, slik at en kan gjøre endringer ut fra de erfaringene en gjør.
– Jeg tenker det blant flere ting også er et godt tiltak for å gjøre det mer attraktivt for erfarne sykepleiere, som gjennom en slik rolle får brukt en større del av sykepleierkompetansen. Sykehuset får gevinsten gjennom bedre oversikt over sykepleietjenesten og bedre samhandling i pasientløpet, skriver Larsen.














0 Kommentarer