Sein-tidlig-vakter er verre enn nattskift

Har man seinvakt og påfølgende tidligvakt, blir det knapt med tid til å sove.

– Sein-tidlig-vakter kan være verre enn nattskift, sier Anette Harris, førsteamanuensis ved institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.

Sykepleiere ønsker gjerne tidligvakt på fredagen og seinvakt på mandagen, for å få en langhelg. Slikt blir det mange sein-tidlig-vakter av.

– Men det gir økt sykefravær, sier Harris og påpeker at i studier der antall sein-tidlig-vakter er redusert, rapporterer de ansatte om bedre helse og mindre stress.

Brukte Haukeland-sykepleiere i studien

Sammenhengen mellom sein-tidlig-vakter og sykefravær har Harris funnet ved å samle data om syke- og hjelpepleiere fra Haukeland sykehus. Hun har fått tilgang til lønnslister, som viser hvilke vakter de enkelte har hatt, og oversikt over sykefraværet.

41,5 prosent samtykket til bruken av disse dataene.

– Det begrenser hvilke konklusjoner vi kan trekke, men funnene viser en klar sammenheng mellom antallet sein-tidlig-vakter og sykefravær. Etter en måned med mye slike vakter, er det stor sannsynlighet for at sykefraværet blir høyere den påfølgende måneden – sammenliknet med pleiere med færre sein-tidlig-vakter. Antall nattskift påvirket ikke sykefraværet i denne studien.

– Er du overrasket?

– Ja, over at tallene er såpass høye.

Sluttet som sykepleier

Harris er selv sykepleier. Hun syntes det var tøft å jobbe turnus, men det var ikke på grunn av nattarbeidet hun sluttet som sykepleier:

– Jeg hadde aldri problemer med nattevaktene. Sovnet fint etterpå. Min utfordring var å snu tilbake til dagrytme og være opplagt klokken 6, forteller hun.

De fleste har lettere for å holde seg våken en natt enn å legge seg tidlig og få sove.

– Men det kommer an på døgnrytmepreferansene. Noen har lett for å tilpasse seg morgenvakt, andre liker nattevakter.

– Og noen har problemer med begge deler?

– Noen skårer høyt på å tilpasse seg, andre er mindre fleksible. I hvilken grad man blir syk, avhenger av både døgnrytmepreferanser og fleksibilitet.

– Er dette biologisk eller psykologisk?

– Døgnrytmepreferansen er i høyeste grad biologisk, men påvirkes også av miljøet, sier Harris.

Er du et typisk kveldsmenneske, kan du tilpasse deg morgenvakt. Idrettsutøvere, som svømmere, har en «drive» som motiverer for å trene grytidlig.

– Derfor kan de helle mer mot en morgenpreferanse selv om de biologisk sett er kveldsmennesker. For helsearbeidere som hele tiden snur på døgnrytmen, er dette vanskeligere.

Høyt kortisolnivå om morgenen

Hormoner som stresshormonet kortisol og søvnhormonet melatonin følger en 24-timers rytme og kan derfor brukes som mål på døgnrytme. Normalt har man høye verdier med kortisol om morgenen og lave om kvelden. Omvendt er det for melatonin.

Oppfører hormonene seg avvikende fra det normale, kan det føre til dårlige prestasjoner og helseplager.

– Noen klarer ikke å holde døgnrytmen. De legger seg sent og sliter med å komme seg opp. Det blir det dårlig søvn av, sier Harris.

Døgnrytmen endres en time per døgn

Ved vanlig døgnrytme er bunnpunktet til kortisol i fire-fem-tiden og stiger gradvis mot morgenen. Jo høyere på aktiveringskurven du er, jo vanskeligere er det å sove.

– Etter en natt på jobb er det lettere å få sove klokken 7 enn klokken 9. Å tilpasse seg nattskift er tøffest for morgenmennesker. Å snu tilbake til dagskift er verst for kveldsmennesker, sier Harris.

En tommelfingerregel er at døgnrytmen endres cirka en time per døgn. Dersom sykepleiere jobber fem netter på rad, har den biologiske døgnrytmen forskjøvet seg cirka fem timer.

– Studier viser at for de fleste er det lettere å tilpasse seg en nattrytme enn å snu tilbake igjen til dagrytme.

Lyseksponering er den faktoren som betyr mest for hvordan man tilpasser seg endring av døgnrytme.

– Når offshore-arbeidere skal snu til nattrytme, trenger de bare sju døgn, antakelig fordi de er så lite eksponert for dagslys, forteller Harris.

Vil bruke lønnsdata for alle sykepleiere

Mange studier om skiftarbeid og søvn er ikke presise nok, mener Harris:

– Man blir spurt om man har to- eller tredelt turnus. Men tredelt turnus varierer jo i hvordan den er bygd opp.

Noen roterer framover (fast forward), i tråd med helseanbefalingene, altså i rekkefølgen dag, kveld, natt. Andre ikke.

– Variasjonene vil gi ulike utslag for helsen. Så for å få gode svar, må vi vite nøyaktig hvordan sykepleierne jobber.

I flere år har Harris søkt om å få tilgang til lønns- og sykefraværsdata om sykepleiere fra hele landet uten å måtte innhente samtykke. Det vil si objektive data som er avidentifiserte. Hun ønsker også å lenke dataene mot registre over sykdommer som kreft og hjerte-kar-lidelser.

For tiden behandles søknaden i Helsedirektoratet.

Seinvakt i frihelgen …?

Harris planlegger også en kontrollert studie for å undersøke hva som skjer med sykefraværet når man fjerner sein-tidlig-vaktene. Planen er at én gruppe jobber helt uten slike vakter, mens en annen fortsetter med dem. Hver gruppe skal ha 450 sykepleiere.

– Etter det kan vi uttale oss mer presist om konsekvensene av sein-tidlig-vakter. Hvis slike vakter er helseskadelig, bør det føre til lovendring, mener Harris.

– Uansett bør arbeidsgiverne tenke over hvordan de skal organisere turnus. Sykefravær koster også penger.

Men Harris har ingen tro på tvang:

– Hvis vi tvinger sykepleiere vekk fra slike vakter, kan det oppleves så ubehagelig at helsegevinsten forsvinner. En konsekvens kan for eksempel være at de må ha seinvakt på fredagen i frihelgen.

Må alle begynne klokken 7?

– Her i Norge jobber sykepleierne mye mer sein-tidlig-vakter enn i Danmark og Finland. Dessuten begynner vaktene på andre tidspunkt.

Harris spør seg: Må alle begynne klokken sju på tidligvakten? Er det rom for å begynne senere? Og ønsker de det?

– Da må de jobbe til klokken 17 i stedet for 15. Noen vil nok synes det er herlig. Andre blir sliten av tanken på å jobbe helt til klokken 17 dagen etter en kveldsvakt.

Harris spør videre: Kan man gå litt før på seinvakten? Klokken 21?

I Danmark begynner nattevaktene klokken 23, en time senere enn i Norge. Nattevaktene er også kortere der enn her.

– Et annet alternativ er 12-timersvakter, for eksempel i helgene. Men ikke på akuttposter.

– Fleksibilitet gir helsegevinst

Harris ser også fordeler med sein-tidlig vakter:

– Det er bra for pasienten at den som er på vakt om kvelden også kommer om morgenen. Og det blir kjappere rapporter.

– Hva med ønsketurnus?

– Fleksibilitet og tilpassing til den enkelte gir helsegevinst.

Søvnmangel rammer mest dem som har sein-tidlig-vakter:

– Det blir ikke tid til nok søvn. Mange har lang reisetid, og det spørs hva som skjer på vakten. Det kan ta tid å roe ned etter en hektisk kveld.

Har lyslampe på skrivebordet

– Bruker du lyslampe?

Hun peker på skrivebordet:

– Den står der borte. Jeg begynte i oktober.

Hver morgen tenner hun den for å få bedre nattesøvn. Noen bruker den for å motvirke depresjon. Lysstyrken må være minst 10 000 lux.

I vår brukte hun gule briller for å snu døgnrytmen før hun skulle til Australia. Hun blokkerte det blå lyset om kvelden og tok lys om morgenen. Slik tilpasset hun seg til døgnrytmen «Down Under».

– Og da jeg kom fram, unngikk jeg blått lys om morgenen og sørget for mye dagslys rundt lunsjtider.

– Virket det?

– Ja, det var effektivt, sier Anette Harris.

Soveråd for nattskift:

• Ta en blund om ettermiddagen/kvelden før første nattskift.
• Ta en blund i løpet av nattskiftet om mulig.
• Eksponer deg for mye lys tidlig på nattskiftet, prøv å unngå sterkt lys før du skal hjem.
• Kom deg i seng så tidlig som mulig etter vakten.
• Etter siste nattskift bør du sove litt mindre enn vanlig, for å snu tilbake igjen.
• Unngå koffein de siste timene på skiftet.
• Unngå store måltid om natten, men spis gjerne et mindre måltid cirka klokken 1.
• Ta et lett måltid før du legger deg. Søvnkvaliteten blir bedre om du ikke legger deg med full mage.