Å holde maska kan tære på helsa

Anne-Marthe Rustad Indregard
SMIL DEG GLAD: – På en dårlig dag kan det hjelpe på humøret å smile. Men over tid, og hvis du ikke får endret følelsene dine på et dypere nivå, kan du få helseplager av emosjonell dissonans, sier sykepleier og doktorgradsstipendiat Anne-Marthe Rustad Indregard.

Vi kjenner alle den kokende følelsen av å bite noe i oss. Å holde igjen negative følelser og klistre på et falskt smil.

Smak på begrepet «emosjonell dissonans». Dette er noe sykepleiere opplever oftere enn andre, og noen blir syke av det. 

– Arbeidstakere som ofte opplever en ubalanse mellom egne følelser og de følelser som må vises utad, har økt risiko for legemeldt sykefravær, sier sykepleier og doktorgradsstipendiat Anne-Marthe Rustad Indregard.

Det har hun og hennes kolleger ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) funnet ut etter å ha analysert svar fra 7758 arbeidstakere som fylte ut et elektronisk spørreskjema mellom 2004 og 2014. 900 av dem var helsearbeidere.

Indregard har jobbet som sykepleier på barnemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og har master i folkehelsevitenskap.

Smil deg i bedre humør

Sykepleiere må ofte bruke egne følelser for å skape en stemning som gir fornøyde pasienter. Yrket stiller krav om smil, høflighet, engasjement og empati, uavhengig av den ansattes dagsform og humør. Men dette er ikke alltid skadelig. Noen ganger kan det ha en positiv effekt.

– Forskning har vist at hvis du har en dårlig dag, kan det faktisk hjelpe å legge egne følelser til side for å kunne smile, være til stede og yte service, sier Indregard.

Forklaringen er at ved å bevege ansiktsmusklene som om man smiler, forteller man hjernen at man er blid. Impulser fra kroppen og ansiktet er viktig for hjernens databehandling og bidrar til å forsterke eller endre følelser.

– Slik sett kan faktisk jobben være helsebringende. Men over tid, og hvis du ikke får en endring på et dypere nivå i følelsene dine, vil en slik maske bare opprettholde den emosjonelle ubalansen eller dissonansen. Det kan føre til helseplager, forklarer hun.

Høye emosjonelle krav

Sykepleiere er nummer to på lista over ulike yrkesgrupper som opplever høye emosjonelle krav. De er bare så vidt slått av vernepleiere og sosialarbeidere. Det har Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse ved Stami vist, blant annet ved bruk av Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2013.

SSB stilte følgende to spørsmål til en rekke yrkesgrupper:

«I hvilken grad må du i arbeidet forholde deg til sterke følelser som for eksempel sorg, sinne, fortvilelse, oppgitthet, eller liknende hos kunder, klienter, eller andre som ikke er ansatt på din arbeidsplass?»

«I hvilken grad må du i arbeidet skjule negative følelser som for eksempel sinne, irritasjon, oppgitthet eller liknende overfor kunder, klienter, eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen?»

Totalt for begge spørsmålene var det 55 prosent av sykepleierne som anga høy grad, mens gjennomsnittet hos norske arbeidstakere er på 16 prosent.

Rollekonflikt gir også sykmeldinger

Indregard og kollegene fant ikke at det var forskjell på yrkesgruppene i risiko for sykefravær.

– Det som spilte en rolle, var om du hadde et yrke hvor det forekom emosjonell dissonans. I tillegg fant vi ut at også arbeidstakere som rapporterte om rollekonflikt, hadde økt risiko for sykefravær, sier hun.

– Hvilken type rollekonflikter?

– Når du opplever uforenlige krav i arbeidet eller du må utføre oppgaver som ikke er i tråd med det du selv forventer at du skal gjøre. Det handler for eksempel om å bli satt til å gjøre oppgaver uten å ha tilstrekkelige ressurser for å løse dem, eller at man må utføre en oppgave som ut fra et faglig eller etisk perspektiv burde vært utført på en annen måte. Rollekonflikt kan også oppstå dersom man mottar motstridende forespørsler fra en pasient og ledelsen.

Blir utslitte

Helseplagene til de som blir sykmeldte av emosjonell dissonans, har Indregard sett på i en annen studie som ennå ikke er publisert. Men hun forteller at andre studier har vist at ansatte som rapporterer om emosjonell dissonans, har en økt risiko for å oppleve emosjonell utmattelse. Det vil si en følelse av å være emosjonelt og fysisk utslitt, trett og at man ikke orker mer.

Rollekonflikt kan være en risikofaktor for både psykisk helse, som symptomer på angst og depresjon, og muskel- og skjelettplager, ifølge flere studier ved Stami.

Anne-Marthe Rustad Indregard
UNDERKOMMUNISERT: Anne-Marthe Rustad Indregard synes det virker som om høye emosjonelle jobbkrav har vært underkommunisert som årsak til sykefravær.

Løsninger

Et mulig tiltak for å redusere de emosjonelle belastningene, og dermed sykefravær, kan være å legge til rette for større grad av kontroll og medbestemmelse, mener Indregard.

– Kjenner du til arbeidsplasser som har gjort det?

– Nei, men jeg har fått mange henvendelser fra helsepersonell som kjenner igjen problemene rundt emosjonelle krav og rollekonflikt og ønsker å gjøre noe med det.

– Hvordan får man til det?

– Det strukturelle og det organisatoriske på arbeidsplassen må ligge til grunn. I tillegg må en ha riktig kunnskap og forståelse om arbeidssituasjonen: Blant annet må bemanning, turnus og arbeidsmiljøregler være på plass. Det må også være tilstrekkelig med tid, slik at det blir mulig med egne avgjørelser. Da vil man kunne få både kontroll over egen arbeidssituasjon og rom for fleksibilitet.

– Hva kan den enkelte sykepleier gjøre?

– Alle er ansvarlig for å bidra positivt til eget arbeidsmiljø. Det innebærer å være bevisst på problemstillingen og diskutere dette med kollegaer og ledelse.

Forfatterne av studien mener både arbeidslivets parter, bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynet må være mer opptatt av emosjonelt arbeid og behovet for større grad av kontroll og medbestemmelse over egen arbeidshverdag for arbeidstakerne.

– Hvordan skal Norsk Sykepleierforbund gjøre det?

– Det handler om å gjøre alt fra ansatte til ledelse oppmerksomme på dette, slik at det blir en del av forståelsen. Det kan virke som om emosjonelle jobbkrav har vært underkommunisert som årsak til sykefravær.

Forventning om mestring

Anne-Marthe Rustad Indregard holder for tiden på med en ny studie der hun ser kun på helse- og omsorgspersonell og om forventning om mestring har noe å si for sykefraværet.

– Vi ønsker å studere om troen på at du kan håndtere en situasjon gjør at de emosjonelle kravene i mindre grad fører til negative helsekonsekvenser, sier hun.

Hvis det viser seg at deltakerne tåler påkjenninger bedre ved mestringstro, kan vi få enda en studie som bekrefter den kjente fallskjermhopperstudien fra den nå avdøde nevrofysiologen Holger Ursin i 1978. Ursin fant ut at hoppernes subjektive følelse av at de skulle klare hoppet, dempet stressreaksjonen. Ikke øvelser eller evalueringer.

Mer utbredt blant kvinner enn menn

Studien til Indregard og kollegene heter «Emotional dissonance and sickness absence: a prospective study of employees working with clients», og ble publisert i fjor i International Archives of Occupational and Environmental Health. Den føyer seg inn i rekken av flere tidligere norske studier som antyder det samme:

Stami skriver på sine nettsider at flere studier rapporterer at ansatte som opplever høye emosjonelle krav i arbeidet, har en forhøyet risiko for arbeidsulykker og psykiske helseplager.

I en studie av legemeldt sykefravær ble det rapportert om lag 30 prosent høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå blant dem som rapporterer høye emosjonelle krav i jobben, sammenliknet med dem som i mindre grad rapporterer slike krav.

Å oppleve emosjonelle krav er også mer utbredt blant kvinner enn menn, og kan forklare en del av det høyere sykefraværsnivået blant kvinner.

Yrker med høye emosjonelle krav

Figuren under er fra levekårsundersøkelsen i 2013 og viser andelen som oppgir høye emosjonelle krav i jobben. Gjennomsnittet er på 16 prosent. 55 prosent av sykepleierne og 60 prosent av vernepleiere og sosialarbeidere oppgir det samme.

Se en interaktiv versjon av figuren her.

Stress
Stress