fbpx Stress oppsummert Hopp til hovedinnhold

Stress oppsummert

Stress er ikke farlig i seg selv, men om du mister ­troen på at du vil mestre det, kan du utvikle en vedvarende stressreaksjon som vil disponere for en rekke helseplager. 

Sørg for å lande mellom slagene! Emosjonell dissonans er når du ikke kan uttrykke følelser i jobben du gjør. På kort sikt kan det å smile selv om du føler deg nedstemt, gjøre deg i bedre humør, men på lang sikt vil konflikt mellom rollen du er i og ­dine egne følelser utgjøre en helsetrussel. Redsel, sorg, skyld/skam og frustrasjon/sinne er følelser som gir emosjonelt stress. Lær deg å gjenkjenne følelsene, så du handler rasjonelt. 

Stressforsker Anette Harris' råd:

  • Hold deg i god fysisk form, tren regelmessig og spis sunt – da tåler du mer.
  • Sørg for å sove nok og så regelmessig som mulig, og forsøk å få en arbeidstidsordning som passer deg.
  • Om det trengs, så vurder stressmestringskurs eller liknende, for råd om pusteteknikker, avspenningsteknikker, mindfullness og så videre.
  • Forsøk å oppretthold troen på at du gjør en god jobb.
  • Juster forventningene til hva det er mulig å prestere, etter realitetene.
  • Klarer du ikke justere forventningene, må du justere rammene.
  • Klarer du ikke å justere forventningene eller rammene, må du finne deg noe annet å gjøre.

Psykiater Jon Reichelts råd:

  •  Jobb med egne forventninger. Verden går ikke under om du ikke er et supermenneske.
  • Gjør ditt beste, men vær klar over at du ikke er ufeilbarlig.
  • Aksepter at du blir sliten og stressa.
  • Hvil ut og kople av ­mellom 
  • slagene med noe som ­fungerer for deg.
  • Ta en kaffe og prat med en kollega eller en sjef.
  • Bruk rapportene mer systematisk, og la det være rom for å dele følelser.
  • Finn en mening i jobben, da er det lettere å håndtere stress.
  • Sørg for å trene, sove og spise ordentlig.
  • Skru ned tempoet. Bruker du mer tid, får du bedre tid.
  • Senk kravene. Hvis privat­livet blir like stressende som ­jobben, kan det fort gå galt!

Sykepleiernes råd:

  • Bruk tid på å kople av etter en krevende vakt.
  • Kollegastøtte er viktig– snakk om vanskelige hendelser.
  • Nok søvn og balansert kosthold hjelper deg til å takle belastningen.
  • Trening gjør kroppen rolig og spenningene slipper. 

Mental teknikk

Mindfulness er et godt redskap for å hente seg inn når stresset tar deg. Øv deg opp til å gjenkjenne og akseptere ­følelser som stress og ­engstelse, og ta kontroll over hvordan du ­reagerer på det. 

  • Skann kroppen fra isse til tær 
  • Fokuser på pusten 
  • Sett navn på tanker og følelser
Her er noe av det forskere mener langvarig stress kan gjøre med kropp og sinn

Dette kan stress gjøre med kroppen din.
Dette kan stress gjøre med kroppen din. Foto: Louise Winblad

Nedsatt immunforsvar
Psychological Bulletin 2004, DOI: 10.1037/0033-2909.130.4.601

Hjerte- og karsykdommer
Journal of the American College of Cardiology 2008, DOI: 10.1016/j.jacc.2007.12.024

Søvnforstyrrelser
Sleep Medicine Reviews 2000, DOI: 10.1053/smrv.1999.0097

Ryggsmerter
Journal of Advanced Nursing 2004, DOI: 10.1111/j.1365-2648.2004.03009.x

Impotens
Scientific Research and Essays 2012, DOI: 10.5897/SRE11.1065

Redusert orienteringsevne
Progress in Neuro-Psychopharmacology and Biological Psychiatry 2010, DOI: 10.1016/j.pnpbp.2009.11.003

Migrene og spenningshodepine
The Journal of Headace and Pain 2017, DOI: 10.1186/s10194-017-0753-y

Fordøyelsesproblemer
Journal of Neurogastroenterology and Motility 2015, DOI: 10.5056/jnm14116

Forstyrrelser i menstruell syklus
Women’s Health Issues 2004, DOI: 10.1016/j.whi.2004.07.006

Dårligere sex
Journal of Family Psychology 2010, DOI: 10.1037/a0019365

Økt risiko for metabolsk syndrom
BMJ 2006, DOI: 10.1136/bmj.38693.435301.80

– Debrifing bør være obligatorisk Forrige artikkel Tenk forflytning, ikke løft Neste artikkel