fbpx Stress oppsummert Hopp til hovedinnhold

Stress oppsummert

Stress er ikke farlig i seg selv, men om du mister ­troen på at du vil mestre det, kan du utvikle en vedvarende stressreaksjon som vil disponere for en rekke helseplager. 

Sørg for å lande mellom slagene! Emosjonell dissonans er når du ikke kan uttrykke følelser i jobben du gjør. På kort sikt kan det å smile selv om du føler deg nedstemt, gjøre deg i bedre humør, men på lang sikt vil konflikt mellom rollen du er i og ­dine egne følelser utgjøre en helsetrussel. Redsel, sorg, skyld/skam og frustrasjon/sinne er følelser som gir emosjonelt stress. Lær deg å gjenkjenne følelsene, så du handler rasjonelt. 

Stressforsker Anette Harris' råd:

  • Hold deg i god fysisk form, tren regelmessig og spis sunt – da tåler du mer.
  • Sørg for å sove nok og så regelmessig som mulig, og forsøk å få en arbeidstidsordning som passer deg.
  • Om det trengs, så vurder stressmestringskurs eller liknende, for råd om pusteteknikker, avspenningsteknikker, mindfullness og så videre.
  • Forsøk å oppretthold troen på at du gjør en god jobb.
  • Juster forventningene til hva det er mulig å prestere, etter realitetene.
  • Klarer du ikke justere forventningene, må du justere rammene.
  • Klarer du ikke å justere forventningene eller rammene, må du finne deg noe annet å gjøre.

Psykiater Jon Reichelts råd:

  •  Jobb med egne forventninger. Verden går ikke under om du ikke er et supermenneske.
  • Gjør ditt beste, men vær klar over at du ikke er ufeilbarlig.
  • Aksepter at du blir sliten og stressa.
  • Hvil ut og kople av ­mellom 
  • slagene med noe som ­fungerer for deg.
  • Ta en kaffe og prat med en kollega eller en sjef.
  • Bruk rapportene mer systematisk, og la det være rom for å dele følelser.
  • Finn en mening i jobben, da er det lettere å håndtere stress.
  • Sørg for å trene, sove og spise ordentlig.
  • Skru ned tempoet. Bruker du mer tid, får du bedre tid.
  • Senk kravene. Hvis privat­livet blir like stressende som ­jobben, kan det fort gå galt!

Sykepleiernes råd:

  • Bruk tid på å kople av etter en krevende vakt.
  • Kollegastøtte er viktig– snakk om vanskelige hendelser.
  • Nok søvn og balansert kosthold hjelper deg til å takle belastningen.
  • Trening gjør kroppen rolig og spenningene slipper. 

Mental teknikk

Mindfulness er et godt redskap for å hente seg inn når stresset tar deg. Øv deg opp til å gjenkjenne og akseptere ­følelser som stress og ­engstelse, og ta kontroll over hvordan du ­reagerer på det. 

  • Skann kroppen fra isse til tær 
  • Fokuser på pusten 
  • Sett navn på tanker og følelser
Her er noe av det forskere mener langvarig stress kan gjøre med kropp og sinn

[[{"fid":"37434","view_mode":"default","fields":{"alt":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","title":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","class":"media-element file-default","data-delta":"5","format":"default","field_image_caption[und][0][value]":"","field_image_caption[und][0][format]":"caption","field_file_image_alt_text[und][0][value]":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","field_file_image_title_text[und][0][value]":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","field_image_byline[und][0][value]":"Illustrasjon: Louise Winblad","field_image_photographer[und][0][value]":""},"type":"media","field_deltas":{"5":{"alt":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","title":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","class":"media-element file-default","data-delta":"5","format":"default","field_image_caption[und][0][value]":"","field_image_caption[und][0][format]":"caption","field_file_image_alt_text[und][0][value]":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","field_file_image_title_text[und][0][value]":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","field_image_byline[und][0][value]":"Illustrasjon: Louise Winblad","field_image_photographer[und][0][value]":""}},"link_text":null,"attributes":{"alt":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","title":"Dette kan stress gjøre med kroppen din.","class":"media-element file-default","data-delta":"5"}}]]

Nedsatt immunforsvar
Psychological Bulletin 2004, DOI: 10.1037/0033-2909.130.4.601

Hjerte- og karsykdommer
Journal of the American College of Cardiology 2008, DOI: 10.1016/j.jacc.2007.12.024

Søvnforstyrrelser
Sleep Medicine Reviews 2000, DOI: 10.1053/smrv.1999.0097

Ryggsmerter
Journal of Advanced Nursing 2004, DOI: 10.1111/j.1365-2648.2004.03009.x

Impotens
Scientific Research and Essays 2012, DOI: 10.5897/SRE11.1065

Redusert orienteringsevne
Progress in Neuro-Psychopharmacology and Biological Psychiatry 2010, DOI: 10.1016/j.pnpbp.2009.11.003

Migrene og spenningshodepine
The Journal of Headace and Pain 2017, DOI: 10.1186/s10194-017-0753-y

Fordøyelsesproblemer
Journal of Neurogastroenterology and Motility 2015, DOI: 10.5056/jnm14116

Forstyrrelser i menstruell syklus
Women’s Health Issues 2004, DOI: 10.1016/j.whi.2004.07.006

Dårligere sex
Journal of Family Psychology 2010, DOI: 10.1037/a0019365

Økt risiko for metabolsk syndrom
BMJ 2006, DOI: 10.1136/bmj.38693.435301.80

– Debrifing bør være obligatorisk Forrige artikkel Tenk forflytning, ikke løft Neste artikkel