Smerten sitter mest i hjernen

Smerten sitter mest i hjernen
 INDIVIDUELT: – Erfaring, personlighet og læring betyr mye for hvordan man opplever kronisk smerte, påpeker sykepleier og professor Per Nortvedt.

Smerte kan ta kommandoen over tankene dine. – Er du sykepleier på jobb, kan det gå ut over kvaliteten på pleien du gir, sier professor Per Nortvedt.

Smerte er et symptom. Den kan bare kan oppleves av personen selv – i motsetning til et sykdomstegn, som for eksempel legen kan observere.

Tallene Sykepleien har fått fra Stami og Statistisk sentralbyrå viser at sykepleiere har smerter. Aller mest i hodet, nakke og øvre rygg.

De største årsakene til sykefravær i Norge er muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser, som angst og depresjon.

– Slik er det nok også for sykepleiere. Det er sammenheng mellom de to kategoriene lidelser: Har du vondt i sjela, og er det stress på jobben, får du vondt i kroppen. Psyke og soma henger jo sammen, sier Nina-Merete Kristiansen, seniorrådgiver i Sykepleierforbundets forhandlingsavdeling.

Smerte og søvn henger også sammen. Smerte kan føre til søvnmangel. Og søvnproblemer – ikke ukjent for turnusarbeidere – øker følsomheten for smerte.

Også vold og trusler påfører sykepleiere smerter, noen ganger så alvorlig at de ender de opp som uføre.

Intenst ubehag

– Ser man bort fra selvskading, er smerte en uønsket erfaring, sier Per Nortvedt.

Han er professor ved senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo og har skrevet boken «Smerte – fenomen og forståelse» sammen med broren Finn Nortvedt. På nyåret kommer den i revidert utgave.

Ofte er årsaken til smertene en kjent skade, men smerte kan også oppleves uavhengig av skader. Smertefølelsen kan være stikkende, borende, pressende, verkende, dump eller klemmende. Den kan være konstant, eller periodisk og varierende.

– Felles for alle typer smerte er følelsen av intenst ubehag, sier Nortvedt.

– Men ubehag kan også være engstelse, en kvalmefølelse eller en tanke som vi helst ikke ønsker å tenke. Ubehag kan framkalles av våre egne tanker. Smertefølelsen kan sjelden det.

All kroppslig smerte er lagret i hjernen. Erfaring, personlighet og læring betyr mye for hvordan man opplever kronisk smerte, påpeker han.

Påvirker oppmerksomheten

– Hva gjør smerten med deg?

– Smerte er primært vondt, og den virker inn på tilværelsen. Vanligvis tenker vi ikke over kroppen og hvordan vi beveger oss. Men har vi vondt, retter vi oppmerksomheten mot det vonde. Både kroppslige og psykiske smerter virker inn på konsentrasjonen. Man må konsentrere seg om å konsentrere seg.

– Da blir det energilekkasje på jobben?

– Det er ekstremt viktig for sykepleiere å være oppmerksomme. Smerter virker inn på hvordan man fungerer som arbeidstaker. Vanligvis er vi våkne og oppmerksomme på hva som skjer rundt oss, vi er sansemessig til stede. Har man vondt, blir man mindre oppmerksom. Det kan gå ut over kvaliteten på pleien man gir, sier Nortvedt.

– Tror du mange sykepleiere har det vondt på jobben?

– Det vet jeg ikke. Det er mye som virker inn, som prioriteringer og tidspress.

Per Nortvedt, sykepleier og professor på Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo (UiO)
KONSENTRASJON: – Både kroppslige og psykiske smerter virker inn på konsentrasjonen. Man må konsentrere seg om å konsentrere seg, sier Per Nortvedt.

Tiden går saktere når vi har vondt

Smerte gjør også noe med tidsforståelsen, påpeker Nortvedt. Tiden går saktere når vi har vondt:

– Tiden går langsomt når man venter på at en tablett skal virke.

– Og vakten varer lenger?

– Ja. Særlig klokken tre til fem om morgenen er det hardt.

Smerte er ikke nødvendigvis fysisk. Nortvedt viser til en 15-åring som hadde mye vondt og som skulle dø. Han orket ikke besøk av sin mor.

– For ved å se mors engstelse og sorg fikk han dobbelt opp med smerte. Det var enklere å forholde seg til profesjonelle sykepleiere.

Nortvedt legger til:

– Men pasientens smerte smerter også sykepleieren.

Alarmsignal

– Det handler mye om mestring når man har smerter, sier Liv Heide Magnussen.

Hun er professor i fysioterapi på Høgskulen på Vestlandet. 

Akutt smerte er et alarmsignal om at noe er i veien, for eksempel en vevsskade.

– Det er noe du må ta hensyn til. Når smerten vedvarer ut over det man forventer, for eksempel ved rygg- eller nakkeplager, blir det en kronisk smertetilstand.

Smerten er også psykologisk:

– Hvis man er veldig oppmerksom på smerten, blir den mer intens. Hvis noen kan fortelle deg at den ikke er farlig, vil det i seg selv ofte hjelpe. Forventer du at smerten vil gå over, vil intensiteten avta, sier hun.

– Hvordan kan man håndtere smerter?

– Avspenningsøvelser får kroppen til å skille ut smertestillende hormoner. Mindfulness og å fokusere på pusten er strategier for å avlede oppmerksomheten bort fra smerten.

Hva gir overskudd

– Fysisk aktivitet er bra, selvfølgelig, men ikke alltid. Er du sliten og føler det som en plikt, kan det bli en tilleggsbelastning. Prøv å gjøre noe som gir overskudd: Gå en tur i skogen, dans.

– Andre avledningsmetoder?

– Kognitive teknikker og kroppsbevissthet. Ofte er det sånn at hvis du er redd for noe, så skal du utsette deg for det, for å skjønne at det ikke er farlig.

– Hva med en pille eller to?

– Ved akutte smerter kan det fungere bra, ved langvarige smerter kan piller være et supplement. Men det er viktigere å satse på mestringsstrategier du selv kan ta i bruk, sier Magnussen.

– Alle har vondter, ikke minst med alderen?

– Ja, å ha plager er normalt. Ingen er smertefri. Én av tre har smerte til enhver tid, men de aller fleste vondter går over av seg selv etter kort tid. Rådet «lytt til kroppen» er altså ikke alltid det beste. Men jo eldre man blir, jo mer smerter har man. Ikke minst på grunn av slitasjeplager.

– Hvorfor har vi ulik smerteterskel?

– Smerte er en subjektiv opplevelse, og den samme stimuleringen oppfattes ikke likt av to personer. En langvarig smerte kan endre oppfattelsen i hjernen, slik at den etter hvert blir overfølsom for smertestimuli. Dette kalles sensitivisering. Men det mentale, hvordan man tenker om ting, er også svært viktig.

– Idrettsfolk tåler ofte mye smerte?

– Ja, under konkurranse er adrenalinnivået høyt, og det hever smerteterskelen.  Både dyr og mennesker trenger denne mekanismen for å overleve. Når man kjemper for livet, kan man ikke tillate seg å kjenne på smerte.

Liv Heide Magnussen, professor i fysioterapi
SPREK: Liv Heide Magnussen vet forskjell på smerte hun ikke trenger å bry seg om og når det er viktig å ta hensyn til den. Hun følger ofte sitt eget råd om fysisk aktivitet, her på Filefjell.

Hjernen aktiviserer muskelfibre

Idrettsfolk har også en sterk motivasjon:

– De blir bra av skader fordi de vil tilbake igjen. De er vant til å mobilisere mye. Det viser seg at hjernens evne til å aktivisere muskelfibre har mye å si. Hvis hjernen er sliten, for eksempel av å regne mattestykker, reduseres den evnen.

– Hvordan takler du selv smerte?

– Ganske godt. Jeg har hatt en del plager i ryggen, uten at det har holdt meg borte fra jobb. Jeg vet det går over etter hvert. Jeg har også litt slitasje i kneet. Det bryr jeg meg ikke om. Jeg springer så lenge jeg klarer det. «Use it or loose it», heter det jo, sier Magnussen, som løper både maraton og motbakkeløp.

Skyldes smerten akutt betennelse eller noe hun ikke forstår, stiller det seg annerledes:

– Men er det ryggen som gjør vondt, vet jeg at det er bra med fysisk aktivitet.

– Det hjelper å være fysioterapeut?

– Ja, tror det, vi kjenner kroppen godt. Det gjør sykepleiere, òg. De jobber jo også med pasienter som har smerter i kroppen. Det kan de sikkert kjenne igjen i sin egen kropp, sier Liv Heide Magnussen.