Vinusha Pathmasri jobber i et sykepleierteam i hjemmetjenesten, der hun drar hjem til brukere som trenger helsehjelp for å kunne bo hjemme lengst mulig. Arbeidet handler om livsnødvendig helsehjelp.

– Vår avdeling utfører helsehjelp som krever sykepleierkompetanse, sier Pathmasri.

– Vi kan være innom så mye som 16 brukere om dagen, legger hun til.

Bøtelagt kollega

Da en kollega fikk to parkeringsbøter på en time, reagerte Pathmasri. 

– Det er urettferdig og ubegripelig å måtte betale av egen lønn for å hjelpe andre, sier hun.

Hun publiserte en video på TikTok hvor hun understreket at hun var lei av at hjemmetjenesten fikk bøter på jobb.

– Vi skal inn til en bruker og hjelpe. Vi prøver å parkere så godt som mulig, men det er ikke alltid plass. Noen ganger er gjesteparkeringen full, andre ganger finnes den ikke. Da risikerer vi bot mens vi er inne hos en pasient, sier hun.

– Jeg ville bruke mine kanaler og min stemme for å belyse at dette ikke er greit, legger hun til.

Målet var å skape bevissthet og bedre tilrettelegging, men kommentarene som fulgte, kom som et sjokk. 

– Jeg følte meg utrygg

Responsen på videoen var todelt. Flere uttrykte støtte. Samtidig begynte rasistiske kommentarer å strømme inn kort tid etter publisering.

Sykepleien har sett noen av kommentarene:

«Dra tilbake til der du kommer fra.» 

«Dere ødelegger Norge.» 

«Forbanna lakrisunge, du er ikke velkommen.» 

«Forlat Norge om du ikke aksepterer norske lover.»

«Gjør jobben din og vask ræv.»

– Jeg tåler det meste. Men når det går på identitet og bakgrunn, kjenner jeg veldig på det. Jeg følte meg utrygg og ble veldig satt ut, sier hun.

Hun forteller at hun vurderte å slutte å dele innhold.

– Jeg tenkte at jeg for min egen sikkerhet kanskje ikke burde legge ut mer. Jeg brukte noen dager på å tenke, men minnet meg selv på hvorfor jeg startet: for å kjempe for helsepersonell, helsevesenet og pasientene. Jeg vil ikke tape den kampen, sier hun.

Varsler anmeldelse

Hun har nå bestemt at hun skal anmelde flere av de rasistiske kommentarene til politiet.

– Da føler jeg at jeg har gjort jobben min. Jeg vil vise tydelig at dette ikke er greit, sier hun.

Samtidig har hun opplevd massiv støtte.

– Jeg har fått masse støtte fra kolleger, venner og ukjente i sosiale medier. Jeg har fått mange meldinger, både privat og i kommentarfeltet, sier hun.

Støtten har gjort det lettere å stå i stormen.

– Det er det som gjør at jeg greier å holde meg i det.

Likevel sitter hun igjen med en følelse av at hetsen ikke bare handler om saken hun tok opp.

– De forstår ikke presset vi står i

– Det føles som om noe av det handler om hvem jeg er. Mange skriver at «vi nordmenn følger loven» og antyder at «utlendinger ikke gjør det». Slik blir det også antydet at jeg ikke er norsk nok, og det skapes et tydelig «oss og dem»-skille, sier hun.

– Da oppleves det ikke som en diskusjon om parkeringsregler, men om identitet, legger hun til.

Hun tror samtidig at noen av reaksjonene bunner i manglende forståelse for hvordan hjemmetjenesten faktisk fungerer.

– Jeg tror ikke alle vil være slemme. Men de forstår ikke presset vi står i. Dette gjør arbeidshverdagen mer stressende enn den trenger å være, og det blir en unødvendig kostnad.

Hun synes det er trist at en sak om arbeidsforhold ender i personangrep.

– Jeg synes det er synd at folk ikke kan være saklige. Er det saken de reagerer på, eller er det fordi jeg velger å ta den opp? Pårørende og brukere snakker mye om utfordringene i helsevesenet. Når jeg løfter noe som treffer mange, er det disse kommentarene jeg skal få tilbake. Det er kjempekjipt, avslutter hun.