fbpx Meld stikkskader!
Nyheter Publisert

Meld stikkskader!

Bildet viser en kanyle og vaksiner på et brett.
STIKKENDE FARE: Sykepleiere som stikker seg på brukte kanyler eller andre skarpe gjenstander kan være utsatt for blodsmitte.
Foto: Science Photo Library/NTBScanpix

Sykepleiere er utsatt for blodsmitte om de stikker seg, skjærer seg eller blir bitt.

– Derfor er det viktig at sykepleiere gjør det de kan for å redusere risikoen og at de rapporterer skaden, sier Nina Kristine Sorknes, sykepleier og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet.

Mange rapporterer ikke

Hiv, hepatitt B og hepatitt C smitter gjennom blod. For at smitte skal skje fra pasient til sykepleier, må smittebærende blod komme inn i sykepleierens blodbane. Det kan skje hvis sykepleieren for eksempel stikker seg på en blodig sprøytespiss.

Sykepleiere er en utsatt gruppe. Både fordi de er mange og fordi de ofte håndterer skarpe gjenstander på jobb.

– Men vi har ingen god statistikk over hvor mange sykepleiere som stikker seg, sier Nina Kristine Sorknes.

– Vi vet også at det er stor underrapportering.

Dette er også kjent fra internasjonale studier.

Les også: Sykepleiere unnlater å melde stikkskader

Meldte tilfeller

559 tilfeller av stikk eller kutt med skarp gjenstand i helse- og sosialtjenestene ble meldt i 2016, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Da Arbeidstilsynet hadde ansvaret for statistikken, kom det inn mellom 700 og 800 meldinger i året.

Men en studie fra Haukeland universitetssykehus fra 2010, som både ser på rapporterte og urapporterte stikkskader, anslår at det hvert år er 369 stikkskader blant helsepersonell hvert år, bare på Haukeland.

Alvorlige infeksjoner

Smittefaren ved stikk, kutt eller bitt er relativt lav, men konsekvensene av å bli smittet kan være alvorlige. Både for sykepleieren selv, men også for de sykepleierne risikerer å smitte, for eksempel en partner.

Hiv er en sykdom som ikke kan kureres, og både hepatitt B og C kan gi kronisk infeksjon som rammer leveren. Men for både hiv og hepatitt B fins det tiltak, som hvis de iverksettes raskt etter eksponering kan forhindre smitte.

I Norge er det ikke meldt om smitte av hiv fra pasient til helsepersonell. Men det er meldt 14 tilfeller av smitte med hepatitt er B, 6 av de smittete er sykepleiere. For hepatitt C er statistikken mangelfull, men det er meldt noen titalls tilfeller av smitte hos helsepersonell der det ikke kan utelukkes at de har blitt smittet på jobb.

– Ikke bare på sykehus

Nina Kristine Sorknes understreker at forebygging av stikkskader og gode melderutiner ikke bare er viktig på sykehus. Det skal være en del av infeksjonskontrollprogrammet i alle typer virksomheter som yter helsetjenester.

– Også sykehjem, hjemmesykepleie og andre typer institusjoner skal for eksempel ha gule avfallsbokser til brukte kanyler og liknende.

Og hun presiserer at det er viktig å melde skaden for å sikre dokumentasjon på at smitten har skjedd i jobbsammenheng.

Eget EU-direktiv

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å gi ansatte opplæring i hvordan de kan forebygge stikkskader. I 2013 ble EUs stikkskadedirektiv implementert i norsk lov. Det innebærer blant annet at spisse og skarpe gjenstander skal ha beskyttelsesmekanismer.

Kilder: Smittevernveilederen kapittel 17: Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer – veileder for helsepersonell

Husøy AM, Minde T, Knudsen H og Akselsen PA: Stikkskader og melderutiner, Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 7/2010

Fakta
Hva er en stikkskade?

Et objekt kontaminert med blod, vev eller andre høyrisikovæsker penetrerer gjennom huden.

Skarpe objekter er nåler, glassampuller, kanyler, skalpeller, ben- og tannfragmenter og andre skarpe kirurgiske instrumenter.

Bitt med penetrering av hud og blødning regnes som stikkskade.

Fakta
Risiko for smitte etter å ha stukket seg på kontaminert kanyle:

Hepatitt B: 10–30 prosent

Hepatitt C: 3–5 prosent

Hiv: 0,3 prosent

Kilde: Smittevernveilederen

Fakta
Hva gjør du?
  • Utfør førstehjelp
    Vask sår eller stikkstedet godt med såpe og vann. Desinfiser deretter med spritløsning dersom det er tilgjengelig.
  • Vurder smittefaren
    Normalt vil man anta at det er en reell risiko for smitteoverføring ved stikkskader. Det kan likevel være situasjoner der risikoen kan anses som lav. En risikovurdering må gjøres i samråd med den som har vært eksponert og lege.
  • Kontakt bedriftshelsetjeneste, lege eller smittevernpersonell som vil vurdere videre tiltak.
    Mener sykepleier det er reell smittefare, bør det tas blodprøve av pasienten innen en til to dager. Pasienten må samtykke til dette.
    Det kan være aktuelt å gi vaksine og spesifikt immunglobulin mot hepatitt B og/eller PEP (posteksponeringsprofylakse) mot hiv. Dette skal vurderes av infeksjonsmedisiner. 
  • Ta blodprøver av den som er eksponert så fort som mulig. Test for hiv, hepatitt B og C.

Kilde: Smittevernveilederen kapittel 17: Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer – veileder for helsepersonell

Fakta
Vaksine mot hepatitt B

Folkehelseinstituttet anbefaler helsepersonell å ta vaksine mot hepatitt B. Arbeidsgiver har ansvaret for å vurdere risiko for smitte, hvordan vaksinering eventuelt skal gjennomføres og betales.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Relatert

Mest lest

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse