Trenger syke­pleiere av begge kjønn

«En mannsperson må også kunne give tjeneste som sykepleier» skrev den første mannlige søkeren til Diakonissehusets sykepleierskole i 1868. Han fikk avslag - fordi han var mann.

Nå, om lag 150 år senere er sykepleiefaget i rask utvikling. Faget har stor spennvidde med spennende og mange varierte jobbmuligheter. Vi mener det er retninger og muligheter for enhver faglig smak eller interesse - enten du er mann eller kvinne. Det stilles høye krav til sykepleierens kompetanse som skal til for å møte og ivareta syke mennesker gjennom hele livsløpet. Pasientene er av begge kjønn og trenger kompetente sykepleiere. Vår påstand er at pasientene trenger sykepleiere av begge kjønn.

15. april er deadline for et framtidig studievalg gjennom Samordna Opptak. De siste årene har cirka 10-12 prosent av våre studenter på Lovisenberg diakonale høgskole vært menn, i likhet med landet for øvrig. Vi stusser over at menn i faget sykepleie er så underrepresentert. Dette er ikke 1868. Vi etterlyser flere mannlige studenter. Så hvor er de?

Menn i omsorgsyrker

Hilde Karlsen har studert menn i omsorgsyrke r. Hun peker på stereotypier i samfunnet om sykepleieryrket som et feminint fag, og at det kan hindre menn i å velge sykepleie. Når noen av våre mannlige studenter forteller om bemerkninger som «Hva, sykepleie - det er jo et jenteyrke» eller «Hva, studerer du sykepleie, kom du ikke inn på medisin?» - da tenker vi at innholdet i bachelorstudiet må kommuniseres mer offensivt til potensielle mannlige søkere. Med all respekt for fagets pionerer; i dag må vi utfordre det historien og kulturen forteller oss om sykepleie som et feminint yrke, og heller fokusere på hva faget og yrkesstoltheten faktisk innebærer og - de samfunnsbehov faget skal dekke.

Stereotypien sniker seg inn

Norsk Sykepleierforbund (NSF) arbeider aktivt på mange arenaer på vegne av sine medlemmer. La oss se på et konkret eksempel på hva vi mener er en stereotypi som sniker seg inn. Vi har tatt en ny kikk på NSFs kampanjefilm Robonurse. Robonurse var gratulasjonsfilmen til sykepleiere på den internasjonale sykepleierdagen 12.mai 2014. Filmen understreker sykepleieres uerstattelighet ved å si at roboter ikke kan erstatte sykepleiere. Kontrasten som konstrueres i filmen er skillet mellom kvinnelige sykepleiere med evne til nærhet og innlevelse, og roboter med teknisk innsikt og fokus på bare det.

Robonurse ble raskt sett av mange, men ikke uten kritikk. Vi stiller oss lett bak masterstudent Minna Hagring som hevdet at sykepleieres fagkompetanse druknet i hjertevarme og «hjertetru». Mer problematisk er det at vi ikke ser en eneste mann i horden av sykepleiere.

Vi mener derfor at Robonurse opprettholder stereotypien om sykepleieryrket som et feminint yrke. Og om det var med hensikt at selve Roboten skulle ha en slags mannlig utforming, som kontrast til de snille kvinnelige sykepleierne, ja da har stereotypien om sykepleie som et feminint yrke et dypt feste den dag i dag. Men sykepleierdagen i 2015 bringer nye muligheter, også for NSF.

Nye tider

Sykepleier Michael Hartmann rasler med sablene og varsler nye tider når han sier « Slutt å kalle meg søster. Jeg er mann». Som Hartmann har vi også forståelse for historiske sammenhenger. Søsterbegrepets opprinnelse er fra diakonisseordenen i Tyskland der borgerlige frøkner og fattige piker ble samlet under ett tak for å lære sykepleie. For å fremme likestilling og fellesskap valgte de å bruke ordet søster om hverandre. Og det er her Hartmann virkelig er skarp! Dersom søsterbegrepet brukes i 2015 – så kan det av noen oppfattes som en faretruende teknikk for å holde noen utenfor det sykepleiefaglige fellesskapet, nemlig menn.

Yrkestitler i sykepleie har vært gjenstand for tidligere debatter. Dersom yrkestitler i sykepleie skal inkludere menn så mener vi at eksempelvis tittelen «helsesøster» må fornyes. Helsesøstre møter barn og unge – av begge kjønn i sitt arbeid. Og barn og unge, har ikke de et behov for å møte sykepleiere av begge kjønn ?

Menn er ikke mindre egnet

Sagt enkelt så handler sykepleie om å pleie syke. Men faget er verken enkelt eller for hvem som helst. Å yte sykepleie til syke mennesker i hele livsløpet, i akutte og ikke akutte situasjoner, handler om en kompleks kompetanse. Du har ikke tid til å sette deg ned/gå hjem å lese om det først, du må ha handlingsdyktighet og beslutningsvilje i hver situasjon du er i. Du må vite hva du gjør og hvordan – og hvorfor. Og det skal skje på en lovfestet måte som faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp (Lov om helsepersonell § 4).

Et sentralt begrep i sykepleie er omsorg. Omsorg springer ut fra «um zu zorgen», altså å bry seg om. Vår påstand er at menn ikke er mindre egnet/kompetente verken til å pleie syke eller å bry seg om og at sykepleiefaget har større potensiale enn å forbli et typisk feminint/kvinnefag. Faget er en felles profesjonell arena for studenter fra begge kjønn.

I de nærmeste ti-årene øker behovet dramatisk for rekruttering til helsesektoren. Kristin Heggen hevder det trengs «kraftfull satsing og politisk trøkk» for å finne gode løsninger, rekruttering fra bare den kvinnelige halvdelen er ikke nok. Ikke bare er menn regnet som en unyttet ressurs i omsorgstjenesten, det pekes også på at en bedre kjønnsbalanse vil kunne øke trivsel på arbeidsplasser i helse og omsorg (Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg). Med andre ord, menn er ikke mindre egnet – og vi trenger menn – også i sykepleiefaget.

15. april er deadline for et framtidig studievalg. Vi slår et slag for felles framsnakking om sykepleiefagets spennvidde og varierte jobbmuligheter. Kjenner du en mann som nå skal gjøre sitt fremtidige studievalg, hils og si at vi ønsker han velkommen. Som lærere er vi stolte av våre studenter som har bragt temaet på banen. De har også initiert en ny arbeidsgruppe av ansatte og studenter. Temaet ? Hvordan rekrutterer vi mannlige studenter.

Godt studievalg! 

Last ned Sykepleiens nye app " Yrke: Sykepleier "