fbpx Søster Lars Hopp til hovedinnhold

Søster Lars

Bildet viser Lars Berrum.
Lars Berrum tar erfaringer som sykepleier inn i komikken. Foto: Stig Weston

Tv-aktuell. Han jobber gjerne som sykepleier, og tror det gjør ham til en bedre komiker.

Lars Berrum smeltet hjerter da han sa på Lindmo at han helst ville jobbe på sykehjem.
– Var det sant?
– Veldig sant, sier han oppriktig.
– Jeg har hatt en elsk for sykehjem siden praksis.­ Jeg liker å snakke med eldre som voksne folk. Se dem som individer, ikke bare noen som skal vaskes og trilles ut på stuen. 

Fordommer

Nå for tiden er Lars Berrum på tv. Hver onsdag på NRK3 utforsker han norske fordommer sammen med Martin Beyer-Olsen. 
– Men komiker er ikke noe jeg må være. Jeg har allerede et yrke jeg trives godt i, understreker han.
– Jeg er ikke i den situasjonen at jeg er på «jobb» og forteller vitser. Jeg forteller vitser fordi­ jeg liker det. 
– Skiller det deg fra andre komikere?
– Jeg vil i hvert fall anbefale det. Det betyr at jeg kan gjøre min greie og tørre å feile. 
– Har du feilet?
– Noen mente jeg feilet med Berrum og Beyer

Talkshow

«Gratulerer med ingenting», skrev Dagbladets anmelder og mente det eneste imponerende med humorshowet var at de hadde klart å få sendetid hos NRK.
– Vi prøvde å få til noe sært. Noe nerdete. Sånne­ sjanser må man bare ta. Vi forventet ikke klapp på skuldrene, sier han. 
– Jeg er fornøyd med det programmet, jeg. 
Men Norske fordommer har fått gode kritikker og skryt i sosiale medier. 
– Det er mer åpent, mye enklere å like.

Mening

De tar blant annet for seg rase. Eller, som de i en sketsj kaller «genetisk distinkt populasjon» i en harselas med språklig angst for å støte.
For Berrum er undertonen alvorlig.
– Jeg liker humor med mening. Å ta tak i fordommer er viktig, særlig i disse tider med trusler­ om terror og ustabile forhold flere steder i verden. 
Han mener det gjør det lettere for fordommer å komme tilbake.
– Jeg ser på det hverdagslige plan, som at det plutselig er greit å si neger igjen. Og mener det er vår oppgave som dessertgenerasjon å stå imot. Vi må vi vise at det går an å leve side om side, selv om vi er forskjellige.
– Bidrar programmet deres til det?
Han smiler skjevt.
– Jeg tror ikke vi revolusjonerer noe som helst. Da hadde jeg gjort mer nytte for meg som sykepleier. 

Misunnelse

– Har du fordommer?
– Jeg er nokså åpen, men ja, selvfølgelig. Jeg mener jeg ikke har fordommer mot romfolk. Men vi hadde med noen i episoden om status. Etter en hel dag med opptak, sa jeg «de er jo akkurat som deg og meg». Når den tanken slår deg, har du hatt fordommer.
Rike folk har han fordommer mot, men skulle gjerne vært rik selv.
– Jeg tror bare jeg ville vært rik på en bedre måte,­ og det er selvfølgelig hyklersk.
Han tar en liten pause.
– Men hva er fordommer og hva er misunnelse?­ Det spørsmålet dukket opp underveis mens vi laget­ serien. Jeg tror misunnelse går oppover, fordommer nedover.

Forelsket

Berrums mamma er operasjons­sykepleier med «kraftige bein i nesa». At sønnen litt tilfeldig havnet på sykepleie, 18 år gammel, var dels for å glede henne.
– Men du sluttet ikke?
– Nei. Jeg ble slått i trynet av alle folka som vil redde liv. De hadde virkelig tenkt gjennom valget, og det gjorde meg ydmyk. De var også så inkluderende.­ ­­Jeg ble veldig forelsket i hele opplegget, i folka.
Sykepleie var ikke det opplagte valg for en gutt fra Bærum. 
– For mange var det uforståelig at jeg skulle bli sykepleier. «Er ikke alle mannlige sykepleiere­ homo,­ liksom?». Akkurat som da hadde de forstått det, hvis jeg hadde vært homo. Men så gikk det et par år, de erfarte ting, de og, og nå synes de det er veldig bra.

Kriser

Norske fordommer tuller og med sykdom. Som når han faller om med akutt ME, men egentlig bare er sliten.
– ME er en alvorlig diagnose, som skal tas ­seriøst. Men alt seriøst må man kunne tulle med, mener han. 
– Vi tuller med fordommene, ikke sykdommen.
Fra sykepleien har han hentet inspirasjon til ­figuren i sketsjen «Aktiv med sykdom». Han insisterer på å gå tur, selv om stadig anfall gjør at han aldri kommer så langt som inn i skogen.
– Jeg ville si noe om livslysten jeg har sett hos skikkelig syke mennesker. Jeg har hatt praksis på kjipe avdelinger og kommet hjem til kollektivet med gutta som har tatt et friår for å jobbe på SFO og som er nedfor. Det har satt ting i perspektiv. Jeg har lært meg å skille mellom kriser.
– Er dine kriser blitt mindre?
– Ja, det tror jeg. Selv om jeg selvfølgelig blir fly forbannet på kjæresten min hvis hun ikke har vasket opp. Eller, det var et dårlig eksempel. Det er vel heller motsatt.

Skifte

Han har selv gått på en smell. Da var han sykepleier, komiker og på landslaget i ­karate. Sov ikke på et halvt år. På vakt i akuttpsykiatrien satt han overfor en kataton pasient. I fem minutter så de hverandre inn i øynene. «Hvem av oss får betalt for å jobbe her», spurte Berrum seg til slutt. 
«Du er nok utbrent, sa en kollega».
– Da løsnet alt. Jeg hadde trodd jeg var schizofren, psykotisk, bipolar, alt. Men så skjønte jeg hva det handlet om. Jeg ringte mamma og sa jeg måtte skifte spor. 
Han satset på komikk. Satte sykepleien på vent og trappet ned på karate. 
– I den situasjonen var det en fordel å være­ ­sykepleier. Da jeg skjønte hva problemet var, visste­ jeg at det kom til å ta tid. Det kom til å være­ litt kjipt, men ville gå bra.

Eksentrisk

For Lars Berrum er det også viktig­ å vise at veien fra frisk til syk kan være kort. Også til psykisk syk.
– Det er like stor sannsynlighet for å bli psykisk som fysisk syk. Og spennet i psykiatrien er like stort som i somatikken. Noen blir hardere eller lettere rammet enn andre.
En gang i måneden inviterer han til Loco Mittwoch på Teaterkjeller´n i Oslo. Komikere stiller opp gratis til en annerledes kveld. Overskuddet går til akuttpsykiatrien og er viet det eksentriske.
– Her tar jeg med det positive fra psykiatrien, alt det kreative. Det er fine kvelder.

Stolt

Dit kommer ikke mamma.
– Hun liker private Lars og sykepleier-Lars, det surret med komikk forstår hun ikke.
Men 110 prosent støtte har han alltid fått.
– At jeg er autorisert sykepleier gjør henne stolt, ikke at jeg er på tv.
– Hun har ikke sett deg opptre?
– Jo, hun var med på en nykommerkveld en gang, som ikke gikk bra.
– «Det var mange andre flinke», sa hun etterpå.

Jeg ble slått i trynet av alle folka som vil redde liv.

Lars Berrum