Kjønnsroller 5 myter om sykepleie og kjønn jeg er drittlei av!

MANN – OG SÅ?: Eirik Aldrin kjører Harley og er tidligere norgesmester i kickboksing. Noe som er like irrelevant for yrkesutøvelsen som sykepleier, som det faktum at han er mann.

Stikkord

Eirik Aldin og Gro B. Eggen trekker mytene opp med roten.

Eirik Aldrin er sykepleierstudent. Dette året har han vært nestleder i NSF Student. Til høsten kjører han Harleyen over til Danmark og København for å ta et halvt år som utvekslingsstudent der, før planen er å fullføre studiene ved Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo. Etter at han bestemte seg for å bli sykepleier, har han møtt mange myter og fordommer omkring det å være mann i yrket. Her er et knippe av dem han er aller mest lei av:

Myte 1: Sykepleier, er du homo eller?

– Jeg er lei av at menn som velger å arbeide innen helse- og omsorgsyrkene automatisk blir ansett som feminine. En sykepleietjeneste kun basert på feminine verdier og trekk vil være ensidig og vil ikke speile pasientene vi møter, sier han.

– Vi trenger både menn, kvinner, homofile og heterofile av alle nasjonaliteter for å kunne møte det samfunnet vi lever i, og for å kunne gi et tilbud fylt med alle de kvalitetene vi sitter inne med som forskjellige individer.

Myte 2: Du får jo jobb uansett, du som er mann

– Personlig synes jeg personer som sier dette høres ut som et furtent barn som fikk spaden stjålet på lekeplassen. Jobben skal jeg få på bakgrunn av mine kvalifikasjoner, og ikke utelukkende på grunn av at jeg er mann, sier sykepleierstudenten.

– Men når to søkere stiller med like kvalifikasjoner, vil det å være av det underrepresenterte kjønn kunne sies å være en tilleggskvalifikasjon eller en ressurs i seg selv. Den beste kvalifiserte og egnete personen skal få jobben.

Myte 3: Den kliniske berøringen er kvinnelig og kan ikke utføres av menn

– Under ICN-kongressen i Melbourne hørte jeg et foredrag om mannlige sykepleiere hvor det ble sagt at en mann som utførte en klinisk berøring kommuniserte seksuelle avvik. Enten som homofil, overgriper eller pedofil, avhengig av om pasienten var mann, kvinne eller et barn, forteller Aldrin.

– Personlig mener jeg dette gir en forferdelig stereotypi om at alle menn er overgripere. Jeg tror alle sykepleiere, uavhengig av kjønn, leser pasienten sin og situasjonen når de velger hvordan de møter og forholder seg til pasienten man har foran seg. Noen kan man tulle med, andre ønsker kun kort informasjon og er fornøyd med det, en tredje vil kanskje strekke seg etter hånden din for å søke trøst og støtte.

– Noen vil foretrekke en mannlig sykepleier i stellsituasjoner, da det kan føles mer seksualisert å bli vasket av en ung kvinne. Alle pasienter er forskjellige og skal møtes på en respektfull og trygg måte. Da må vi avlive slike holdninger som ble presentert i det foredraget, slår han fast.

Myte 4: Slipp reven inn i hønsehuset

– I min spede begynnelse som sykepleierstudent hørte jeg et intervju på radio med en mannlig sykepleier hvor han sa at sykepleierutdanningen ikke var en utdanning, men et statlig organisert horehus, forteller Aldrin.

– Jeg ble virkelig provosert over denne uttalelsen. Her understøttet han myten om at menn som søker seg til sykepleieryrket bare gjør det for å ha enkel tilgang til jenter. Jeg tror du finner like mange grabukker i alle andre studiemiljøer, sier han.

Myte 5: Du skal vel bli lege til slutt?

– Mange antar at menn som starter på sykepleierstudiet gjør det fordi de ikke er gode nok til å komme inn på legestudiet, sier han.

– Det har jeg ofte blitt spurt om. Jeg måtte bruke nesten 30 min på å forklare min 92 år gamle grandonkel at jeg skulle bli sykepleier, og nei, ikke lege etterpå. Hvorfor ikke det da, du som er så smart og flink med mennesker burde jo bli lege? Vel, kanskje jeg valgte å bli sykepleier nettopp av den grunn. Da får jeg utøve et spennende fag og være sammen med pasientene mine. Hadde vi bare fått lønn som fortjent hadde nok flere også valgt det, legger han til.

– Ingen glorie her

IKKE ET KALL: Gro Brendryen Eggen har to hender til å utføre alt hun har lært å erfart, men ingen glorie.
På St. Olavs Hospital i Trondheim kan det se ut som Gro Brendryen Eggen sitter på rumpa.

Hun utdannet seg først til hjelpepleier, deretter til sykepleier, og videre til intensivsykepleier, før hun satte i gang med en master. Velutdannet, med andre ord.

Likevel møter hun holdninger om at hennes kunnskap, tilegnet gjennom studier og mange års praksis, er noe hvem som helst kan gjøre. Samtidig som hun er kjekk å ty til når noen vil diskutere helseplager i festlige lag.

Myte 1: Sykepleie er et kall

– Dette henger vel igjen fra gammelt av, men for meg er sykepleie noe jeg er utdannet til gjennom tre år på høyskole. Sykepleie er et yrke med mange muligheter. Jeg møter nye mennesker og situasjoner i jobben hele tiden, så jobben blir aldri kjedelig. Men jeg føler ikke et kall. Det er bare en jobb, og jeg har absolutt ikke glorie.

Myte 2: Snakk gjerne om sykdom når jeg er i festlige lag!

– Mange tror faktisk at man som sykepleier er på jobb 24 timer i døgnet. Ifølge helsepersonelloven har jeg en plikt til å gripe inn dersom det er behov for det. Men det er ikke det samme som å «ta en kikk» på folks helseplager når man er i festlig lag på fritiden.

Myte 3: En pleier er en pleier er en pleier

– I mediene og blant politikere omtales helsepersonell som «hender» eller «pleiere», som om vi er en stor grå masse uten forskjeller mellom yrkesgruppene, sier Gro Brendryen Eggen.

– Vi trenger ikke bare flere hender, vi trenger flere med fagkunnskap. En mann jeg diskuterte med en gang mente at han kunne fotfulgt meg et halvt år og deretter overtatt jobben min. Jeg er utdannet intensivsykepleier, og kan slå fast: Det kreves litt mer enn bare to hender.

Myte 4: Litt avstumpet?

– Jeg møter av og til myten om at kvinnelige sykepleiere ikke viser så mye medfølelse på hjemmebane. Jeg tror det kommer av at når du ser mye tragisk, så ser du sykdom og skader i forhold til hverandre. Jeg er gift med en sykepleier som også jobber på intensivavdelingen, så i det daglige får jeg forståelse når jeg ikke overdramatiserer et skrubbsår.

Myte 5: Som intensivsykepleier sitter vi mest på rumpa og gjør ingenting

– Kanskje jeg sitter, men jeg har alltid et blikk på pasienten. Noen pasienter er så dårlige at vi nesten ikke kan røre dem. Utenfra kan det se ut som vi ikke gjør noen ting. I virkeligheten er vi i forkant, observerer, følger utvikling og passer på at pasienten ikke får for eksempel blodtrykksfall eller blir dårligere på andre måter. Vi er alltid beredt til å handle når det er nødvendig – og må vite hva vi skal gjøre. Vi prøver også å samle gjøremål slik at det er ro rundt pasienten når det kommer besøk.

Jeg tror du finner like mange grabukker i alle andre studiemiljøer. Eirik Aldrin, sykepleierstudent