Slutt å kalle meg «søster». Jeg er mann!

To ganger de siste ukene har mediene løftet frem ordet «søster». Ordet i seg selv passer selvsagt fint på alle søstre i verden. Mange av mine kvinnelige sykepleierkolleger bruker for øvrig dette ordet om sin stilling. Helt uproblematisk, selvsagt, og ganske fint - i rett sammenheng.

Jeg blir forbannet

Nylig var sykepleier og komiker Lars Berrum gjest hos talkshow-vertinnen Anne Lindmo på NRK.

Lindmo spurte: Kan jeg kalle deg søster Lars? Berrum svarte ja. I går ble han titulert som Søster Lars i et intervju i fagbladet Sykepleien. Det gjør meg forbannet.

Les nøye nå: Jeg er mann! Jeg er ingens søster, hverken privat eller på jobb.

Historieløs arroganse

Jeg har forståelse for det historiske perspektivet. Sykepleiere har tradisjonelt vært kvinner, og er det i stor grad ennå. Men den ukritiske bruken av ordet «søster» om mannlige sykepleiere vitner om historieløs arroganse, særlig når kvinner bruker det, bevisst eller ubevisst.

Hvorfor? Fordi smarte kvinner burde vite bedre. 

Mannskultur

Samfunnsdebatten har lenge vært preget av at kvinner har vært underrepresenterte i mannsdominerte yrker. Vi har derfor diskutert mannskultur som mulig årsak og kvotering som mulig virkemiddel. Jeg støtter ethvert tiltak som kan gi kvinner samme muligheter og samme lønnsnivå som menn. Det skulle da bare mangle.

Så hvorfor mister smarte kvinner (som NRKs Anne Lindmo) tematikken av syne når rollene er snudd om?

Gudjammerlig begrep

I debatten om kvinners kamp for å innta yrkeslivets mannsbastioner, har kvinner spurt: «Må vi oppføre oss som menn, tenke som menn og kommunisere som menn, for å bli godtatt?» Det er et godt poeng.

På samme måte spør jeg: Må vi mannlige sykepleiere titulere oss som «søstre» for å bli godtatt av kvinnene? Jeg håper ikke det. Den feilaktige bruken av «søster»-ordet lever fremdeles sitt seige, gudjammerlige liv. Hvorfor?

Mannfolk barnsliggjøres

Kvinner: Dere har kjempet en tapper likestillingskamp. Dere har også kjempet mot ekskluderende orbruk. Kampen pågår fremdeles, og jeg skal kjempe sammen med dere. Men det er en fornærmelse mot alt kvinnekampen har oppnådd, når de samme hersketeknikkene man ville nedkjempe, plutselig blir brukt mot menn.

Basert på deres dyrekjøpte erfaringer med ekskluderende begreper velger jeg å tro at dere også er villige til å skrote ordet «søster» når det er menn det er snakk om. Tar jeg feil?

Minoritet

Ennå bruker medier og enkeltpersoner «søster»-ordet ukritisk. Slik utøves en hersketeknikk som ligner fareturende på teknikkene menn tradisjonelt har brukt for å holde kvinner utenfor fellesskapet. Man reduserer, ufarliggjør og barnsliggjør. 

Nå er det vi mannlige sykepleiere som er en tallmessig minoritet. Det er ikke greit at undertrykkende ordbruk lever videre, selv om rollene er snudd.

Jeg er mann

Jeg henstiller både kvinner og menn, sykepleiere og mediefolk om en overmoden opprydning i vår felles språkbruk. 

Ikke kall meg «søster». Jeg er en voksen mann. Jeg er en fagperson. Jeg er ingens søster privat, og heller ikke på jobb. Barnsliggjøringen av mannlige sykepleiere må ta slutt.

Twitter: @HelseHartmann