– Sykepleiere har også en rolle når de møter pilleavhengige pasienter

– Det er mye som spiller inn, sier advokat Janne Larsen i advokatfirmaet Roander & Co.

I rettssaker der pasienten har blitt påført en avhengighet i helsevesenet, peker pilen ofte mot legen som har skrevet ut reseptene. 

– Men mange av disse pasientene har også møtt på sykepleiere, sier Janne Larsen.

Larsen har flere års erfaring med pasientskadesaker. Hun har blant annet vært prosedyreadvokat i Pasientskadenemnda, instansen som behandler klager på vedtak i Norsk pasientskadeerstatning.

Uheldig «vennskap»

Larsen mener sykepleieren ofte forsvinner litt når noen skal stilles til ansvar for at en pasient har blitt påført en medikamentavhengighet i helsevesenet.

– Det er legen som forskriver, og vi har sett flere saker hvor det har utviklet seg et uheldig «vennskapsforhold» mellom pasient og lege, hvor legen har skrevet ut altfor mye og i lang tid. 

– Men sykepleieren har også en rolle når de møter pilleavhengige pasienter, understreker hun.

Positiv varsling

«Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasientenes sikkerhet» er ordlyden i lov om helsepersonell, § 17.

–  Har sykepleiere varslingsplikt dersom de møter pasienter som åpenbart har et avhengighetsproblem?

– Når varslingsplikten trer inn, går det ikke an å svare generelt på, da det må bero på et skjønn og hvor konkrete opplysninger i den enkelte sak vil spille en rolle.

– Det som er sentralt og viktig, er at helseforetakene og arbeidsplassene jobber med, og legger til rette for, at det skal være lav terskel for å varsle om ethvert forhold som setter en pasients helse i fare, og at varsling blir en positiv rutine og ikke sett på som angiveri, sier hun.

En av tre foretok seg ikke noe

Janne Larsen har sett resultatene i Sykepleiens undersøkelse om holdninger til angst- og sovemedisiner.

Mer enn en tredel av sykepleierne svarer at de ofte har møtt pasienter som åpenbart har et avhengighetsproblem knyttet til beroligende medisiner.

Se resultatet i denne grafikken:

Like mange oppgir at de ikke har foretatt seg noe da.

To av tre oppgir at de har foretatt seg noe. Det de fleste oppgir å ha gjort, er å ta det opp med behandlende lege, eller å snakke med pasienten om avhengighet og medisinbruken.

Slik svarte sykepleierne: 

44 prosent oppgir at det ofte hender at de selv gjør noe for å sikre at pasientene er godt informert om anbefalt bruk. 48 prosent svarer at det har hendt i spesielle situasjoner. 

Over halvparten svarer at de er enige eller litt enige i påstanden «Jeg skulle ønske legene var mer restriktive i å ordinere angst- og sovemedisiner».

80 prosent opplever at det ofte eller noen ganger er stor forskjell på legenes praksis for utskriving av angst- og sovemedisin.

– Litt merkelig

I undersøkelsen ble sykepleierne bedt om å krysse av på hvilket ansvar de opplever at de har når det gjelder medikamenthåndtering. (se grafikk)

85 prosent mener de har ansvar for å sørge for at utdelingen er i tråd med legens ordinasjon. 

– Det var litt merkelig, her burde det vært 100 prosent, kommenterer Larsen.

68 prosent mener de har ansvar for å sørge for at medisineringen er faglig, etisk og juridisk forsvarlig.

– Dette synes jeg relativt mange har krysset av på, det er ikke overraskende.

65 prosent mener de har ansvar for å sikre at medisineringen er det beste for pasienten.

– Dette i utgangspunktet legens ansvar, så jeg forstår at en del sykepleiere ikke har krysset av på denne.

72 prosent mener de har ansvar for å sørge for at pasienten er godt informert om anbefalt bruk, bivirkninger og effekt.

– Sykepleiere er ofte de som står for informasjon til pasienten, så denne synes jeg flere burde krysset av på. 

Har en informasjonsplikt

–  Kan sykepleiere lovlig administrere medikamenter som det er kjent at kan påføre pasienten en avhengighet, uten å informere pasienten – eller pårørende ved manglende samtykkekompetanse – om dette?

– Pasienten har krav på informasjon, og den informasjon som er gitt – hovedinnholdet i denne – skal nedtegnes i journal.

– Dersom denne informasjon ikke er gitt og nedtegnet i journal av ansvarlig lege, bør sykepleier gi slik informasjon, sier hun og påpeker at det ikke er avgjørende hvem som informerer, men alle som yter helsehjelp, har plikt til å gi nødvendig informasjon om helsehjelpen som gis, sier hun og viser til spørsmålet om administrering av avhengighetsskapende medikamenter:

– I dette tilfellet mener jeg sykepleier har en plikt, og at unnlatt informasjon vil være et pliktbrudd, sier hun.

Ansvar ved grov uaktsomhet

Vanedannende sove- og angstmedisiner står ofte på «eventuelt»-liste over medisiner som gis. Det betyr at sykepleieren som er på vakt, vurderer om pasienten trenger denne medisinen eller ikke. 

– Kan en sykepleier risikere å bli straffet for å ha opprettholdt eller lagt til rette for en påført avhengighet?

– Straff etter straffeloven anser jeg lite praktisk, men en sykepleier kan bli erstatningsrettslig ansvarlig hvis han eller hun har opptrådt grovt uaktsomt. Sanksjoner fra Fylkesmannen krever brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven.

– Det er muligens også aktuelt med i interne disiplinære korrigeringer dersom forskrivningen har gått ut over det som anses forsvarlig, sier hun.