fbpx Uenighet om årsaken til ufrivillig deltid Hopp til hovedinnhold

Uenighet om årsaken til ufrivillig deltid

Bildet viser nestleder i NSF
Likestillingsperspektiv: NSFs nestleder, Solveig Kopperstad Bratseth, mener deltidsproblematikken også handler om manglende likestilling. Foto: NSF

Fafo-rapport om ufrivillig deltid sparket i gang debatt: Spekter mener problemet er det upopulære helgearbeidet. NSF mener det er et bemanningsproblem.

– Elefanten i rommet er helgearbeid. Det er et problem. Vi har et for sårbart system når fagforeninger kan stoppe turnuser som gir mer helgearbeid enn hver tredje helg. Hva blir det neste? Hver fjerde, hver femte eller hver sjette helg? Spurte Anne Turid Wikdahl retorisk på Fafos lanseringsmøte for to rapporter om ufrivillig deltid og tiltak for å få større stillinger.

Hun er arbeidslivsdirektør i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Likestilling

Norsk Sykepleierforbunds (NSF) utsendte til det samme møtet, nestleder Solveig Kopperstad Bratseth, mener de to parter må bli enige om hva som er hovedproblemet før de kan finne varige løsninger på deltidsproblematikken.

– Det er et bemanningsproblem. Det at Helse Bergen har fått til fler heltidsstillinger uten at folk må jobbe mer helg, viser at det ikke er et helgeproblem, sa hun og la til at man heller ikke må glemme at deltidsproblematikken også handler om likestilling og mer lik arbeidsfordeling hjemme.

Tre tiltak som virker

På møtet ramset Bratseth opp tre tiltak som man vet virker:

– I Helse Bergen er det nå ikke lov å utlyse deltidsstillinger. Det er et viktig tiltak, fordi da NSF sjekka i fjor, var kun 30 prosent av alle utlysninger etter sykepleiere heltidsstillinger. I Drammen har de overbooka ved å ha en høyere grunnbemanning. Og i Finnmark er de best på heltid. Kanskje er det fordi de har hatt rekrutteringsproblemer og må tilby heltidsstillinger av den grunn, kanskje har det noe å si at lønningene for kvinner og menn er likere der, slik at det ikke spiller så stor rolle om det er mannen eller kvinnen i familien som blir hjemme i en periode.

Trainee

Til Sykepleien nevner hun også trainee-ordninger som blant annet både Sykehuset Østfold og Helse Bergen har innført. Det er faste stillinger hvor de to første årene innebærer opplæring på tre forskjellige avdelinger.

– Dette har vært svært vellykket, både for sykepleierne og sykehusene, sier Bratseth.

Målet er nådd

Stoltenberg 2-regjeringen satt av 75 millioner kroner over en treårsperiode til å starte tiltak mot deltid over hele landet i 2011. 47 prosjekt fikk penger. Nå er siste rapport om resultatene av dette arbeidet kommet fra Fafo-forsker Leif E. Moland. 

– Gjennomsnittlige stillingsstørrelser er økt med 20–25 prosentpoeng i de gjennomførte tiltakene. Dette er en større økning enn det vi finner i sammenliknbare bransjetall. Til sammen fant vi 12 steder hvor alle i målgruppen jobber heltid. Dette ser vi ved sykehusene hvor de har ordninger med trainee som får full stilling etterpå, sa arbeidstidsforskeren.

Det var ikke tallfestet noe mål på forhånd, så derfor kan man si at programmets mål om større stillinger er nådd.

Tiltakene

Rapporten har delt inn de 47 prosjektene i 82 hovedtiltak og 176 støttetiltak. Ofte består et prosjekt av tre til fire tiltak.

«Økt grunnbemanning og timebank er viktige støttetiltak, men regnes ikke som tiltak i seg selv», skriver Moland i rapporten.

38 av de 82 hovedtiltakene er rapportert å ha blitt kvitt ufrivillig deltid.

 

Seks hovedgrupper

Fafo har gruppert tiltakene i seks hovedgrupper:

1. Bemanningsenheter og vikarpool (16 tiltak)

2. Kombijobbing, på tvers (15 tiltak)

3. Langvakter (16 tiltak)

4. Forhandlingsturnuser (8 tiltak)

5. Samling av flere: årsturnus, 3 + 3-varianter, flere helger mv. (15 tiltak)

6. Kompetanseheving (12 tiltak)

 

3 200 har fått større stilling

De lokale tiltakene har ulike målgrupper, og de er ikke alltid presist tallfestet. De minste tiltakene har bare to til tre deltakere. De største tiltakene har over 100 deltakere.

– Vi kan ikke fastslå nøyaktig hvor mange som var ansatt ufrivillig i deltid ved programmets start og slutt. Derimot har vi tall som tilsier at cirka 3 200 personer har fått større stilling, sa Moland.

 

Tørre å overbooke

I rapporten kommer det fram at arbeidsgiverne må tørre å overbooke.

«For lav grunnbemanning er å spare seg til fant med høye vikarutgifter, økning av arbeidsbelastningene og redusering av tjenestekvaliteten. Dette er hverdagen i mange kommuner og helseforetak. Nesten alle programdeltakerne melder at tiltakene knyttet til økt grunnbemanning (planlagt bruk av forventede vikarutgifter) bidrar til redusert bruk av vikarer, og at dette i sin tur bidrar til bedre tjenestekvalitet», står det i rapporten.

 

Variasjon

– Det mest fascinerende har vært å se alle variantene av de ulike tiltakene. For eksempel har vi funnet sju prinsipielt forskjellige vikarpooler. Det samme gjelder for kombijobbing og trainee, sa Moland på lanseringsmøtet.

Av suksesskriterier, nevnte Moland de som har valgt å gå fra store deltidsstillinger til fulle. For eksempel fra 80 til 100 prosent.

– Disse har de beste resultatene fordi de ansatte blir myndig-gjort. Vi har også sett at alle ansatte må involveres. De virksomhetene som ikke gjør det, mislykkes, sa Moland.

 

God sirkel

Han pekte også på at målet må være å etablere en god sirkel: Fornøyde pasienter/brukere og ansatte, gir bedre tjenester og arbeidsmiljø. Ifølge Moland blir det da mindre tungt å jobbe lange vakter enn vanlige i høyt tempo.

– I dag er det få som ser sammenhengen mellom store stillinger, et anstendig og godt arbeidsmiljø og produktivitet og kvalitet i tjenesten, sa Moland.

Den som  laster ned rapporten fra Fafos nettsider, kan lese mer om akkurat den sammenhengen, og mere til.

 

Flere saker om ufrivillig deltid HER

Da NSF sjekka i fjor, var kun 30 prosent av alle utlysninger etter sykepleiere heltidsstillinger.

Solveig Kopperstad Bratseth
Les også: