fbpx Millioner til ufrivillig deltid Hopp til hovedinnhold

Millioner til ufrivillig deltid

Kommuner har fått 25 millioner til å redusere ufrivillig deltid, men vet ikke hvor mange som ønsker å jobbe mer. Tiltakene har vært forsøkt tidligere.

Dette er et krafttak mot ufrivillig deltid, var den klare meldingen fra arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, da hun i mai i fjor lyste ut 25 millioner kroner til lokale tiltak for å redusere omfanget av ufrivillig deltid. Nå er millionene delt ut.

Sykepleien har gått gjennom samtlige kommunale prosjekter innen helse og omsorg som har mottatt midler. Gjennomgangen viser at det er lite nytenkning blant de innvilgete søknadene.

 

Mangler oversikt

På landsbasis er det vanskelig å finne tall på hvor mange av dem som i dag jobber deltid som ønsker høyere stillingsandel. (Les: Deltidstallene spriker). Men hvor utbredt er ufrivillig deltid blant ansatte innen helse og omsorg i de 19 kommunene som har fått tildelt statlige midler?

Lokalt er det også mangel på denne type oversikt. Åtte av kommunene vet ikke hvor mange ansatte som ønsker å jobbe mer. Først i forbindelse med prosjektet vil de gjennomføre en kartlegging. Til tross for dette har kommunene i søknadene satt som mål å skulle redusere andelen på ufrivillig deltid med 40 og 50 prosent.

 

Mye optimisme

"Formålet med satsningen er i hovedsak å utvikle tiltak som kan bidra til å redusere ufrivillig deltid blant enkeltindivider gjennom strukturelle grep som for eksempel endret organisering av arbeidstid, mer fleksibel organisering/bruk av arbeidskraften og endret/utvidet bemanning", heter det blant annet i utlysningsteksten fra Arbeidsdepartementet.

Selv om midlene i utgangspunktet skal gå til å finne praktiske løsninger lokalt, er hensikten at også andre kommuner rundt om i landet skal kunne dra nytte av erfaringene forsøkskommunene høster.

Det er mye optimisme å finne i søknadene. Et godt utgangspunkt vil mange mene. Men ligger løsningen eller løsningene på ufrivillig deltid i bunken?

 

Lite nytt i bunken

Det varierer fra kommune til kommune hvilke, og hvor mange tiltak de vil sette i gang for å redusere ufrivillig deltid. Men det finnes en klar favoritt:

Å øke grunnbemanningen og samle ansatte i en vikarpool som kan benyttes på tvers av kommunens enheter går igjen i halvparten av prosjektene. Bemanningsøkningen er i all hovedsak planlagt ved å benytte lønnsmidler avsatt til vikarer, ekstravakter, overtid og variable tillegg, for å øke stillingsandelen til de som ønsker å jobbe mer.

En av kommunene er Kristiansund. Her vil man prøve ut en ordning med vikarpool der ansatte med ufrivillig deltid kan få 10 prosent høyere stillingsstørrelse. Vikarpoolen finansieres ved å benytte budsjetterte lønnsmidler til vikariat og ekstravakter. En forutsetning er at stillingsutvidelsen til den enkelte skjer innen områder vedkommende ønsker å jobbe, men at man er fleksibel i forhold til arbeidssted.

Videre går seks av prosjektene på kombinasjon av to eller flere stillinger. Det er også bevilget midler til å prøve ut 3+3-modellen (fem prosjekt), lange vakter i helger eller i uka (fire prosjekt), å innføre ønsketurnus (fire prosjekt) og å opprette timebank (tre prosjekt). Et par kommuner nevner også at de ønsker å prøve ut fleksiturnus og årsturnus.

Dette er tiltak som er forsøkt tidligere, men som nå altså skal få en ny sjanse.

 

Krever fritak

Det kom inn til sammen 164 søknader om prosjektmidler til et samlet beløp på rundt 126 millioner kroner.

Det har nok ikke vært en enkel prosess å bli enige om hvilke av de 164 søknadene man skulle gi midler til. I arbeidsgruppen som har plukket ut prosjektene satt også representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Til slutt ble 32 prosjekt valgt innen rammen av de 25 millionene som var bevilget.

Men å realisere enkelte av tiltakene som har fått prosjektmidler kan vise seg å by på problemer. Fem av tiltakene forutsetter nemlig at det blir gjort endring av eksisterende arbeidsavtaler eller gitt fritak fra Arbeidsmiljøloven.

Eidskog kommune har for eksempel fått midler for å etablere noe de kaller et felles "turnuskontor". "Turnuskontorets" oppgaver vil blant annet være å utarbeide ny turnus, se til at alle avdelinger i enheten har forsvarlig bemanning, dekke ekstravakter, administrere vikarpoolen, utarbeide turnuser for ferier og høytider samt skaffe til veie ferievikarer.

Prosjektet forutsetter fritak fra Arbeidsmiljølovens paragraf om alminnelig arbeidstid og gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

 

Mer helgearbeid

Av de totalt 28 prosjektene som er valgt ut innen helse og omsorg, forutsetter ni av dem forsøk hvor ansatte jobber oftere helg. To av kommunene har fått midler til blant annet å bruke lønnskompensasjon for å få ansatte til å jobbe flere helger.

Larvik kommune, hvor hele 54,2 prosent av de deltidsansatte ifølge egne tall ønsker høyere stillingsandel, har fått midler til å øke tillegget for arbeid på lør- og søndager fra 35 til 60 kroner i timen. Forutsetningen er at ansatte arbeider hver andre helg.

Fjell kommune ønsker også å gi lønnskompensasjon for å få ansatte i fast stilling til å ta ekstra helg, mer enn 16 helger i året. Kompensasjonen for ei ekstra helg vil være 3 000 kroner.

Resultatene av alle prosjektene vil bli evaluert av Fafo i løpet av neste år

 

 

FAKTA PROSJEKT "UFRIVILLIG DELTID"

Stortinget bevilget i fjor 25 millioner kroner til tiltak som skal bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid, og legge til rette for heltidsarbeid. Tilsvarende beløp vil bli stilt til disposisjon de to kommende årene. For 2012 søkte 164 virksomheter om prosjektmidler.

Av de til sammen 32 prosjektene som ble valgt ut, er 22 kommunale prosjekt innen helse og omsorg og seks deltidsprosjekt knyttet til spesialisthelsetjenesten. Resultatet av satsningen vil seinere bli evaluert av et eksternt forskningsmiljø.

 

 

SEKS FORSKJELLIGE MODELLER

Vikarpool

En ordning der deltidsansatte får høyere stillingsstørrelse mot at økningen dekkes inn med budsjetterte vikarer og ekstravakter.

Kombinasjonsstillinger

Stillinger der ansatte arbeider på to eller flere poster/avdelinger innen egen virksomheten eller ved andre arbeidsplasser.

Ønsketurnus

Den lages med utgangspunkt i grunnturnus og de ansatte bytter/forhandler/fordeler vakter innbyrdes. Det i seg selv gir ikke økt stillingsbrøk.

Langturnus

Arbeidstidsordning der ansatte for eksempel arbeider i tre døgn, og har sju døgn fri, deretter fire døgn på jobb og sju døgn fri.

3+3-modell

Modellen innebærer at ansatte arbeider tre dager med følgende tre dager fri gjennom alle ukens dager året rundt, uavhengig av søn- og helgedager.

Timebank

Turnus hvor ansatte arbeider noen timer mindre per uke. Minustimene samles i en timebank, og benyttes når arbeidsgiver har behov for ekstravakter.

 

Les: - Prinsipielt sett har jeg lyst til å si takk for meg

 

Les: Fulltids trainee i sykepleie

Dette er et krafttak mot ufrivillig deltid.

Heltidskommunen vestpå Forrige artikkel Striden om deltid fortsetter Neste artikkel