Nå får du rett til økt stilling

Før helga la arbeidsminister Anniken Huitfeldt fram lovforslag om at deltidsansatte blant annet skal få rett til økt stillingsprosent lik den faktiske arbeidstid de har jobbet utover avtalt arbeidstid de siste 12 månedene.

Les: Prop. 83 L (2012-2013) Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid)

– Dette er et viktig tiltak i kampen mot ufrivillig deltid, sa arbeidsminister Anniken Huitfeldt da hun la fram lovforslaget fredag.

– Ufrivillig deltid er en stor utfordring i norsk arbeidsliv og en viktig årsak til lønnsforskjeller og mindre pensjonsopptjening. Det er viktig å skape en heltidskultur, sa arbeidsministeren.

Regjeringen fremmer nå flere lovforslag som skal bidra til at de som ønsker det skal få jobbe mer. I dag må deltidsansatte gå til domstolene for å kreve at deres arbeidskontrakt skal reflektere reell arbeidstid.

Les: Statsråd vil ha mindre ufrivillig deltid

Utvidet rett

Arbeidstakerorganisasjonene støtter det framlagte forslaget, mens arbeidsgiverorganisasjonene jevnt over er negative til lovforslaget.

Hva ligger i ”arbeid utover avtalt arbeidstid”?

Ifølge departementet er årsaken til ekstraarbeidet for så vidt uten betydning. Bestemmelsen skal gjelde uavhengig av om det er økt arbeidsmengde, sykefravær eller andre forhold som begrunner behovet. Den gjelder imidlertid ikke i de situasjoner hvor det er avtalt en utvidelse av stillingen i form av en midlertidig ansettelseskontrakt.

Hvilke tidspunkt skal være utgangspunkt for beregning av 12 måneders perioden?

I lovteksten framgår det at referanseperioden på 12 måneder skal regnes tilbake i tid fra det tidspunkt den deltidsansatte fremmer krav om rett til stilling etter bestemmelsen. Arbeidstaker selv må framsette krav om stilling tilsvarende faktisk arbeidstid og oppgi grunnlaget for sitt krav.

Hva betyr det at merarbeidet må ha vært utført ”jevnlig”?

Departementet mener at vilkåret må vurderes skjønnsmessig ut fra en konkret vurdering, men at kriteriet ”jevnlig” krever at merarbeidet må være av et visst omfang og ha en viss hyppighet. Det er ikke avgjørende at merarbeidet nødvendigvis er spredt jevnt utover hele referanseperioden.

Hva om behovet for merarbeid ikke lenger foreligger?

For å hindre urimelige utslag av retten til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid foreslår departementet en begrensning i de tilfeller der ”arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger”.

Departementet finner det imidlertid ikke hensiktsmessig å fastsette konkrete krav til hvilken dokumentasjon arbeidsgiver må legge fram.

Hva innebærer det å få rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid?

Departementet påpeker at deltidsansatte som oppfyller vilkårene etter bestemmelsen ikke fritt skal kunne velge hvilket sted eller avdeling hun eller han skal utføre arbeidet i den utvidede stillingen. Den deltidsansatte må akseptere at arbeidsgiver fortsatt velger å bruke vedkommende på forskjellige steder og avdelinger i virksomheten. Det betyr samtidig at arbeidstaker også må akseptere samme omfang av ubekvemme vakter dersom arbeidsgiver ønsker og har behov for dette.

Andre tiltak

I tillegg foreslår departementet følgende to tiltak for å bekjempe ufrivillig deltid:

Plikt for arbeidsgiver til å drøfte bruken av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minimum en gang per år.

Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, skal spørsmålet så langt som praktisk mulig drøftes med arbeidstaker.

Mye positivt

– Jeg er svært glad for forslagene, sier Norsk Sykepleierforbunds (NSF) leder Eli Gunhild By. Deltid er en stor utfordring i helse- og omsorgssektoren og lovfesting av rett til utvidet stilling for deltidsansatte, tilsvarende deres faktiske arbeidstid, er et viktig tiltak i denne sammenheng.

NSF er imidlertid bekymret for at det vil være en forutsetning at dersom den deltidsansatte har jobbet mye ubekvemt de siste 12 månedene, må vedkommende også gjøre dette i en høyere stillingsandel.

– En slik forutsetning vil bidra til å etablere et A- og B-lag blant de ansatte på samme arbeidssted, idet arbeidstakere med om lag samme stillingsstørrelse får ulik omfang av vakter på kveld, natt og helg, sier By.