fbpx Deltid avler deltid Hopp til hovedinnhold

Deltid avler deltid

Påstanden om at deltid henger tett sammen med småbarnsfasen er en myte mener forskere. Foto: colourbox.

For mange er deltidsarbeid en livsstil som fort blir en vane ifølge ny Fafo-rapport. De økonomiske følgene innser mange først sent i karrieren.

I rapporten ”Frivillig deltid – en privatsak?” har Fafo-forskere dybdeintervjuet 44 deltidsansatte om årsakene til deres valg av deltid. I tillegg ser forskerne på effekten av denne begrensede tilstedeværelsen på arbeidsmarkedet, både for personene selv og det norske samfunnet som helhet.

 

Deltid avler deltid

Nesten alle informantene tilknyttet Fagforbundet startet i deltidsstillinger. De har altså sjeldent aktivt valgt å trappe ned stillingsprosenten. Enkel tilgang til ekstravakter gjør dessuten at de i perioder fritt kan velge å arbeide opp mot 100 prosent dersom de ønsker det.

Et stort omfang av deltid og ekstravakter virker derfor trolig selvforsterkende ifølge forskerne.

På arbeidsplasser tilknyttet Fellesorganisasjonen (FO) er antallet deltidsstillinger færre, og deltid mer et resultat av et aktivt valg underveis, for eksempel tilknyttet familieforøkelse. De svarer også i større grad at de kommer til å gå tilbake til heltidsstilling etter hvert og at arbeidsgivere i større grad etterspør at de gjenopptar heltidsarbeid.

 

For barnas skyld

Selv om årsakene er sammensatte, oppgir mange av informantene privatliv og familie som en sentral årsak til deltidsarbeidet. Alle informantene fra FO og Fagforbundet som har barn, oppgir dette som viktigste årsak.

Med dagens barnehagetilbud, er det få som være hjemme for å passe barn. Rapporten konkluderer da også med at påstanden om at deltid henger tett sammen med småbarnsfasen er en myte. Forutgående deltidsarbeid er ett forhold som bryter med dette, men i tillegg vil ikke informantene nødvendigvis trappe opp arbeidstiden når barna kommer i skolepliktig alder eller videre opp i tenårene.

 

Tenker ikke pensjon

Deltidsarbeid gir lavere inntekt og har en rekke økonomiske konsekvenser for den enkelte. Mange trygdeordninger er knyttet til inntektsnivå: Pensjon, fødselspenger, dagpenger og sykepenger er noen sentrale eksempler.

Flertallet av informantene forteller at de ikke kunne ha jobbet like "lite" dersom de kun skulle leve av egen inntekt. Begrensningene i inntekten veies altså opp av partnerens inntekt. Dersom de skulle bli enslige grunnet død eller samlivsbrudd, vil de kunne gå på en økonomisk smell.

Pensjon er et tema som informantene synes å ha holdt på avstand. Eventuelle bekymringer synes i hovedsak å komme sent i karrieren, når pensjonsalderen blir følbar. De fleste sier de bekymrer seg over pensjon, men bare noen få ha faktisk øket stillingsprosenten sin.

 

Tapt arbeidskraft

I et samfunnsperspektiv påvirker deltidsarbeid tilgang til arbeidskraft, produktivitet og likestilling. Helsesektoren står svært sentralt. Behovet for arbeidskraft forventes å øke kraftig og sektoren har samtidig et stort omfang av kvinnelig deltidsarbeid.

Rapporten finner at kultur for deltid og rik tilgang på ekstravakter etter eget ønske bidrar til å sementere deltid som fenomen, både i virksomheten og for den enkelte arbeidstaker.

 

Les: Frivillig deltid – en privatsak?

Les: Fakta om deltid

Les: Tema Deltidsfloken

 

Tenker ikke pensjon.

Åpner for flere ufaglærte? Neste artikkel