Vi er spente, men ikke redde, skriver Janecke Engeberg Sjøvold på vei til Moria.

– Politikerne har et valg. De kan velge å gi helsepersonell en anstendig lønn fremfor å sultefore dem. Det er en god investering for hele samfunnet, skriver Paal André Grinderud. Forfatteren har selv har opplevd hvordan det er å være pasient.

Nordmenn slår seg gjerne på brystet og sier at tillit er et av våre fremste kjennetegn. Likevel er vi i ferd med å få et arbeidsliv med voldsom detaljstyring og dokumentasjonskrav ned til hvert minste nivå. Sånn kan vi faktisk ikke ha det, skriver Størkersen, Fyhn og Merakerås.

Jeg er svært bekymret for at årets lønnsoppgjør fører til at sykepleiermangelen vil vokse. Vi må slutte å bare tenke på å rekruttere. Vi må også beholde sykepleiere, skriver Martin Solbjørg.

Hvorfor skal sykehusene bruke tid og penger på å saksøke viktig arbeidskraft? Bør de ikke heller sette alle midler til for å rekruttere? spør Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

– «Faget i front.» Hva betyr det? For faggruppene er det selvsagt. Vi har alltid jobbet med faget i front, skriver Mette Dønåsen.

Koronapandemien fikk mange sykepleiere til å tro at det denne gangen skulle bli deres tur når pengene skulle fordeles ved årets lønnsforhandlinger. Nå har de møtt en vegg av knusktørr fornuft.

– For helsevesenet, befolkningen og landets pasienter er det helt avgjørende at det kommer en nasjonal retningslinje som kan sikre at utdanningsinstitusjonene får utdannet sykepleierstudentene sine til normert tid, skriver Edel Marlèn Taraldsen.

– Sykepleierne må innarbeide arbeidsmåter der de «skanner» fag- og forskningslitteratur for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesten, skriver forbundslederen.

Har du noensinne sett en død person? Har du sett den forvirringen og hjelpeløsheten som kan komme og gå de siste dagene av livet? Jeg hadde ikke. Jeg visste ikke. Nå vet jeg – og det er smertefull viten i ettertid, skriver Ruth Arntzen.

Sykehuset Østfold har saksøkt fire sykepleiere som vil jobbe heltid. Jeg mener det er et forsøk på å svekke kvinners rettigheter i arbeidslivet. Og det bidrar aktivt til å vedlikeholde deltidskulturen som vi vet er skadelig for likestillingsarbeidet, skriver Larsen.

– Sykepleiernes fag- og forskningsartikler bidrar til en bedre utvikling av sykepleiefaget. Men kunne de bidratt mer? spør Barth Tholens.

Norsk Sykepleierforbund skal representere alle landets sykepleiere. Det mangfoldet samfunnet og sykepleieryrket rommer, må fremover speiles i enda større grad blant våre tillitsvalgte — i hvilke saker vi løfter og hvordan vi jobber, skriver Sverresdatter Larsen.

– Vi er kritiske til hvordan forbundsleder og leder i NSF Oslo først og fremst peker på norskferdigheter som årsak til og løsning på rasisme, skriver styret i NSF Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie.

Jeg så nylig et innlegg på Facebook som dreide som om at helsepersonell går rett forbi pasienter som venter på tur uten at de stopper opp og spør om de er tørste, eller trenger annen hjelp. Det fikk meg til å reflektere, skriver Leonardsen.


 

Heldigvis har jeg ikke opplevd å miste noen i overdose. Derimot jeg har vokst opp med en heroinavhengig mor. Mitt budskap er at rusavhengighet kan ramme hvem som helst, skriver sykepleieren.

 

Det er på høy tid at skjermede enheter på akuttpsykiatriske enheter anerkjennes som intensiv hjelp og avanserte tjenester. Og det bør være tydelige krav om behandling av høy kvalitet, med høy kompetanse og gode strukturelle betingelser, skriver Kai Øivind Brenden.

Siden mars har Norge vært stengt som et samfunn. Det har hatt stor innvirkning på de tjenestene vi representerer og de menneskene vi er satt til å hjelpe, skriver Nordaunet, Steen og Rolland i NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus.

Tross stor sykepleiermangel, holder Sykehuset Østfold sine sykepleiere fortsatt i deltidsstillinger. Og nå går de sågar rettens vei for å hindre at sykepleiere skal få full stilling på sin arbeidsplass, skriver Karen Brasetvik.

Rebellisme eller motstand oppstår ikke i et vakuum. Og at Black lives matter-bevegelsen gjenoppblomstret under – nettopp – covid-19 pandemien, er nok ikke en tilfeldighet, skriver Martine Andersen Olimb.

Vi behøver ikke flere ord fra myndighetene om kvalitetsforbedringer. Vi trenger rom til å handle, skriver Mildrid Haugrønning Søndbø.

Det er mars og en ny dag på sykehjemmet. På denne avdelingen bor 24 personer med demens. Bak lukkede dører sitter de, helt uvitende om hvilken samfunnssituasjon vi befinner oss i.