fbpx – Kommunehelsetjenesten trenger mellomledere som er sykepleiere Hopp til hovedinnhold

– Kommunehelsetjenesten trenger mellomledere som er sykepleiere

Bildet viser en familie i silhuett med mynter stablet oppå hverandre i bakgrunnen.
ROLLEMODELLER: – Sykepleielederne som deltok i min studie beskriver en kløkt i å prioritere og fordele begrensede økonomiske ressurser. De sjonglerer mellom budsjettposter slik at innsparing i minst mulig grad går ut over pasientene, skriver forskeren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Ledere på mellomnivå bør primært ha sykepleiefaglig utdanning og deretter administrativ kompetanse. Hvis ikke, kan man risikere at lederne tjener økonomien fremfor pasienten, skriver Rita Solbakken.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Sykepleieledere er sentrale for å lede helsereformer i kommunehelsetjenesten, viser en studie som kolleger og jeg har publisert i tidsskriftet Nursing Administration Quarterly.

Målet med studien var å beskrive de store statlige helsereformene og forskriftsendringer som er innført i Norge de senere årene, hvilke utfordringer sykepleieledere møter når de skal iverksette helsereformene, hvilke strategier de velger og hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne ha mellomlederposisjoner i kommunehelsetjenesten.

Studiens resultat videreutvikler Bondas teori om karitativ ledelse.

Sykepleieledelse er i endring

Sykepleieledelse i kommunehelsetjenesten utøves i en kompleks kontekst preget av reformer, høyt tempo og stort oppgave- og rapporteringsfokus. Reformer og demografiske endringer medfører at et økende antall eldre mottar helse- og omsorgstjenester i eget hjem. Felles for reformene er at de framhever lederens ansvar.

Bedre ledelse er satsingsområder, og ledelse settes i sammenheng med god kvalitet på tjenestene. Kravet til lederne ble ytterligere skjerpet i ledelsesforskriften. Innføring av New Public Management (NPM) i offentlig sektor har medført økte krav til økonomisk effektivisering, standardisering og rapportering. I tillegg kommer reduserte økonomiske ressurser og sykepleiemangel.

Økte krav til kompetanse

I møte med helsetjenestene kan pasientene forvente faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Ifølge Norsk Sykepleierforbund og de yrkesetiske retningslinjer skal grunnlaget for all sykepleie være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg, respekt for menneskets rettigheter, inkludert retten til ikke å bli krenket.

Mellomledere, som er lederne nærmest pasienten og personalet, har oftest et tredelt ansvar mellom fag, personal og økonomi. I fagansvar inngår blant annet å være ansvarlig for implementering av reformer og for å fremme en kultur som til enhver tid bygger på best tilgjengelig kunnskap (evidens).

Det er helt avgjørende at mellomlederne har god kunnskap om hva som er gode tjenester.

Dette skaper grunnlag for å redusere uønsket variasjon i tjenestetilbudet, forbedre og ta ansvar for faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester der uønskede hendelser og pasientkrenkelse forebygges.

Om dette skal lykkes, er det helt avgjørende at mellomlederne har god kunnskap om hva som er gode tjenester, hvordan ressursene skal prioriteres og hvordan tjenestene skal koordineres og ledes. Her fordres sykepleiebaserte teorimodeller for mellomledelse.

Nødvendige for å ivareta fagansvaret

Historisk har helsefaglige kvalifikasjoner vært en forutsetning for å lede helsetjenester.

Reformene har medført nye arbeidsoppgaver som resulterer i mer administrasjon. Resultatet er at ledelse kan forstås som et eget fag med opphav i management-tradisjonen som vektlegger økonomistyring og rapportering. Stadig oftere sees mellomledere med sosialfaglig eller økonomisk bakgrunn.

Ledere uten sykepleiefaglig utdanning vil muligens kunne fungere som administratorer, men ikke kunne ivareta fagansvaret som ligger hos mellomlederne. Dette kan medføre at omsorgen for pasienten settes i fare. Sykepleieledere har nettopp hatt suksess ved å bygge opp om helhetlig tenkning (pasienten) og ledelse der hensikten med administrasjonen har vært å tjene pasienten.

Sykepleiere er bevisst økonomi

Mine studier viser at med bakgrunn i sin sykepleiekompetanse anser lederne seg som rollemodeller for kunnskapsbasert praksis. De er derfor ofte klinisk til stede i avdelingen og deltar i faglige diskusjoner sammen med personalet. På den måten skaffer de seg et overblikk og kommer i posisjon til å gi personalet faglige råd og praktisk veiledning. Hensikten er å sikre god pasientomsorg. Dette synes særlig viktig i utfordrende pasientsituasjoner.

Sykepleiere er bevisste på å sikre en fornuftig pengebruk i avdelingen.

Samtidig legger de også føringer og ser løsninger som kan påvirke avgjørelser av betydning for økonomien. Sykepleielederne har høyt økonomifokus. De er bevisste på å sikre en fornuftig pengebruk i avdelingen. Sykepleielederne i studien beskriver en kløkt i å prioritere og fordele begrensede økonomiske ressurser. De sjonglerer mellom budsjettposter for å dekke inn et merforbruk basert på faglige prioriteringer slik at innsparinger i minst mulig grad går ut over pasientene og kvaliteten på tjenestetilbudet.

Bør ha administrasjonskompetanse

For å ivareta både fag- og økonomiansvaret bør ledere på mellomnivå derfor primært ha sykepleiefaglig utdanning og deretter administrativ kompetanse. Hvis ikke, kan man risikere at mellomlederne tjener økonomien istedenfor pasienten.

Flere studier viser at utdannelse bidrar til økt bevissthet. Kompetanse fra administrasjon må gjøres til en del av sykepleiefaget og sykepleievitenskapen. Sykepleieledere bør anvende ledelsesteorier som er utviklet innen sykepleieprofesjonen. De bør også ha kjennskap til forskning og teori i sykepleievitenskap og sykepleieledelse for å kunne lede utvikling av helse- og omsorgstjenester i en tverrfaglig kontekst samtidig som de modig lytter til og fremmer den unike pasientens stemme.

Dette vil hjelper sykepleielederne med å oppfylle organisasjonens hovedformål, nemlig å gi pasientene helse- og omsorgstjenester som basert på deres individuelle behov og ønsker, noe som også innebærer omsorg.

Les også:
Relatert forskningsartikkel:

Avdelingsledere uten fagkompetanse vil svekke pasientsikkerheten

Tegning av dame med fire armer som skriver, drikker kaffe, snakker i telefonen og ser overarbeidet ut.
KNYTTET TIL OMSORG: Ledelsens betydning for å skape en god praksis og forebygge uønskede hendelser er tett knyttet til sykepleie og pasientomsorg, mener innleggsforfatterne. Foto: Mostphoto

Mellomledere i helsetjenesten må ha faglig bakgrunn og de må være klinisk til stede. Å ansette ingeniører som mellomledere bør være like utenkelig som å ansette sykepleiere som ledere i entreprenørbedrifter, skriver innleggsforfatterne.

Vi ser i dag igjen overskrifter som: « Ingeniør skal lede anestesisykepleiere » og «Helsefagarbeidere er avdelingsledere». Slike overskrifter setter i gang refleksjoner hos meg. Organiserer kommunene og helseforetak seg bort fra sykepleiemangelen på ved at avdelingsledere, som oftest er sykepleiere, erstattes med andre yrkesgrupper? Hvilken betydning vil det i så fall ha for pasientsikkerhet og forebygging av uønskede hendelser? Kan det være ett resultat av at vi sykepleiere ikke vært flinke nok til å kommunisere fagkunnskapen vi har, basert på lang utdannelse og sykepleievitenskapelig kunnskap, som vi kontinuerlig utvikler til beste for pasienten?

Store utfordringer

De kommunale helse- og omsorgstjenestene står foran store utfordringer og det er flere grunner til det. Antallet eldre er økende, og de har flere diagnoser og funksjonstap. Det gjør at de er sårbare hvis helsepersonell begår feil. Studier viser at stadig flere eldre ønsker å bo hjemme med hjelp fra hjemmetjenesten framfor å flytte til institusjoner med døgnkontinuerlig pleie, selv om de har omfattende pleie- og omsorgsbehov. Samhandlingsreformen har ført til en strukturendring i norsk helsetjeneste fordi helsehjelp i størst mulig grad skal ytes i pasientens hjem. Tanken er at antall liggedøgn i sykehus skal reduseres og presset på sykehjemsplasser reduseres.

Økt press

Status for samhandlingsreformen (2016) viser at innføringen har medført økt press på kommunale helse- og omsorgstjenester og da spesielt hjemmetjenesten. Det er blitt flere pasienter, flere komplekse og sammensatte sykdomstilstander og behov for økt kompetanse hos de ansatte på alle nivå. Samtidig utdannes færre sykepleiere og annet helsefaglig personell enn hva det er behov for.

Nøkkelrolle

Avdelingslederne har stor innvirkning på hvordan avdelingene drives. Ifølge Pasientsikkerhetskampanjen har ledere på alle nivå i helsetjenestene en nøkkelrolle i å motivere og legge til rette for arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Kunnskap og resultater fra ulike kilder skal brukes som grunnlag for målrettede tiltak for å redusere uønsket variasjon og forbedre tjenestene. Det innebærer at man gjennom ledelse fremmer en kultur som til enhver tid bygger på den best tilgjengelige kunnskapen (evidens) for å redusere pasienters risiko for uønskede hendelser. For å møte dette kravet må lederen holde seg faglig oppdatert. Ledelsens betydning for å utvikle kvalitet på sykepleien, skape en god praksis og forebygge uønskede hendelser er derfor tett knyttet til sykepleie og pasientomsorg.

Leders ansvar

Kravet til ledere ble ytterligere skjerpet da forskrift om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten (ledelsesforskriften) ble innført i 2017. Den enkelte leders ansvar for faglig forsvarlige tjenester er tydelig beskrevet. Kravene til ledelse og styringssystem i hele helse- og omsorgstjenesten skal bidra til faglig forsvarlige tjenester samt systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Klinisk tilstedeværelse

Stadig flere kommuner opplever problemer med å rekruttere sykepleiere. Enkelte kommuner har derfor gjort forsøkt med kombinerte lederstillinger, der ledere eksempelvis har delt stilling mellom ledelse og sykepleier i avdelingen- i turnus. Dette er etter min mening ikke å anbefale. Forskning gjennomført ved Nord universitets fakultet for sykepleie- og helsevitenskap, bl.a. på Leknes, viser at ledernes kliniske tilstedeværelse er avgjørende for forebygging av uønskede hendelser. En av våre studier viser at klinisk tilstedeværelse hadde flere dimensjoner. Det skal ivareta pasienten og legge til rette for en best mulig pasientomsorg gjennom selv å ta ett overordnet ansvar for pleien, sikre pasientens stemme, bygge og videreføre tillitsfulle relasjoner til personalet samt sikre en fornuftig pengebruk i avdelingen.

Opptrer som et «skjold»

Å være til stede betyr dermed ikke at lederen skal erstatte sykepleiere og gjøre deres oppgaver. Basert på ledernes kompetanse fra sykepleierutdanningen skal de heller opptre som «skjold» i metaforisk betydning, for å beskytte pasienten mot uønskede hendelser (Solbakken m.fl. 2019). Derfor argumenterer vi for at ledere bør få tid til ledelse. De bør prioritere å være klinisk til stede som ledere, og de må de ha 100 % lederstillinger.

Svekker kvaliteten over tid

Er det slik at pasienter og pårørende ønsker at ingeniører er ansvarlig for sykepleien de mottar? En leder uten faglig bakgrunn vil muligens fungere som administrator, men vil ikke kunne ivareta fagansvaret. Nettopp fordi lederne er sykepleiere evner de å se faglige problemstillinger og identifisere risiko for uønskede hendelser. En leder uten fagkompetanse vil svekke kvaliteten over tid, fordi lederen ikke vil kunne vekte økonomiske og faglige prioriteringer opp mot hverandre slik at utfallet for pasientene blir best mulig.

Ikke riktig bruk av faglig ressurser

Når et helseforetak ønsker ingeniører som ledere ved anestesiavdelingen, tenker de å ansette rådgivere som skal bistå leder i faglige spørsmål. Jeg kan vanskelig se hvordan dette er riktig bruk av faglige ressurser. Det vil også medføre økte lønnsutgifter.

Sykepleiere har lange tradisjoner for å jobbe godt sammen med andre yrkesgrupper og det skal vi fortsette med. Helsetjenesten bør likevel vokte seg vel for å «organisere» seg bort fra sykepleiemangelen, Den bør heller fokusere på at vi bruker rett kompetanse på rett plass. Dette er særlig viktig når krav til kompetanse og antall ansatte i tjenestene økes samtidig som tilgangen utfordres.

Utenkelig

For å håndtere pasientsikkerhet, trygge tjenester og forebygging av uønskede hendelser slik statlige føringer og lovverk krever, viser våre studier at mellomledere må ha faglig bakgrunn og de må være klinisk til stede. På denne måten kan fagansvaret ivaretas av fagpersoner. Å ansette ingeniører som mellomledere i helsetjenestene bør være like utenkelig som å ansette sykepleiere som ledere i entreprenørbedrifter!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.