– Minnene er der, men uten den vonde sårheten
For to år siden delte Karin Jonli sine minner om å være på sykehus som barn. Her forteller hun om hvordan det hjalp henne videre.
For to år siden delte Karin Jonli sine minner om å være på sykehus som barn. Her forteller hun om hvordan det hjalp henne videre.
Omdømme har med tiden blitt svært viktig for styrer og ledelse ved de ulike helseforetakene – så viktig at det kan gå på helsen løs for både ansatte og pasienter, skriver Målfrid J. Frahm Jensen.
Du vil møte uventa situasjoner, men etter hvert vil du være bedre forberedt og tryggere i dine valg. «Fake it till you make it», skriver Elin Bø Lunde.
Når profesjonelle ikke ser eller forstår, men mistolker i negativ retning, avviser og mistenkeliggjør, vil dette ofte være retraumatiserende for personen, skriver Arne Blindheim.
Dersom Norge og andre rike land prioriterer å kjøpe inn vaksiner for å dekke behovene i egen befolkning mens andre må vente, risikerer vi både å bidra til unødvendige lidelser og forlenge koronapandemien, skriver Nordstrand og Apeland.
Er helseforetakene og enkelte sykehus i ferd med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste ved å forhindre normal studieprogresjon for intensivsykepleiestudentene? spør innleggsforfatterne.
Psykiatrisk sykepleier Kathrine Benedikte Larsens personlige syn på pasienter med dissosiative lidelser får fritt spillerom i tidsskriftet Sykepleien. Var det et klokt valg av tidsskriftet? spør artikkelforfatterne.
Du er ikke redd for å bli syk. Du er fin og frisk. Myndighetene har jo åpnet opp for reise igjen. Skal bli deilig å ta litt ferie fra alt sammen. Ting er mer normale, nå er det greit å dra.
I Norge, velferdssamfunnets vugge, er det fortsatt slik at noen får utdelt dårligere kort, skriver Silje Naustvik.
Mange graverende feil og mangler kunne vært unngått dersom de ansattes innspill og innvendinger hadde blitt lyttet til før byggeprosessen startet, skriver Karen Brasetvik.
Verken applaus eller heiarop alene rekker til noe som helst. Når en av EUs største økonomier viser hvordan en nasjon kan styrke sin kritiske helsekompetanse, så bør også vi lære av det, skriver Torbjørn Solberg.
Koronapandemien virker glemt hos mange av oss. Men den lar seg ikke stanse ved at vi stikker hodet i sanden. Vi må ta vår del av ansvaret og ta inn over oss koronavirusets alvor, skriver Jörn Klein.
Vi sykepleiere har ikke måttet brette opp ermene bare på bakgrunn av en pandemi. Vi har måttet brette opp ermene på bakgrunn av et underfinansiert helsevesen med for få sykepleiere, som har fått en pandemi på toppen. Det er noe helt annet, skriver Rolf-Andre Oxholm.
Jeg går ut døra 13.55. Lurer på om jeg rekker å henge ut litt mer peanøtter til fuglene? Nei, Espen gjør det sikkert, han sa han skulle gjøre det.
Blir du psykisk syk, kan det være bra å bli møtt av helsearbeidere som har trent på kommunikasjon og samhandling og kjent på følelser som kan oppstå i relasjoner. Da covid-19 stengte ned praksisforberedende undervisning for sykepleierstudentene, måtte treningen skje digitalt. Det fungerte, skriver artikkelforfatterne.
Krisen har vist hvor viktige sykepleiere er for å sikre forsvarlige tjenester og beredskap, skriver Lill Sverresdatter Larsen.
Hvordan sikrer vi at sykepleiere i pasientnært arbeid er opptatt av og engasjert i smittevern? spør artikkelforfatterne.
Pasientene våre er så dårlige, jeg undres på om noen av dem ville overlevd smitten om de fikk den, skriver Line Mette Teigland i denne dagbokteksten fra begynnelsen av mai.
I Rådet for sykepleieetikk ble vi nylig gjort oppmerksomme på en praksis som er etablert i hjemmetjenestene i flere norske kommuner. Vi hadde aldri hørt om dette før, og ble derfor litt overrasket.
Skal nyutdannede leger få opplæring «som intensivsykepleiere»? For meg fremstår sykepleie og medisin som to forskjellige profesjoner.
Jeg har mer enn 20 års erfaring som sykepleier, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, på sengepost og i spesialavdelinger, som forsker og ansvarlig for undervisning på bachelor- og masternivå. Ved innføring av masterutdanning og spesialistgodkjenning av sykepleiere med master i avansert klinisk allmennmedisin ble det meldt bekymringer fra blant annet Legeforeningen om deres rolle opp mot legers rolle. I den senere tid har det versert en nyhetssak om at nyutdannede leger skal få opplæring «som intensivsykepleiere», som vekker tilsvarende bekymring fra blant annet Norsk Sykepleierforbund. For meg fremstår sykepleie og medisin som to forskjellige profesjoner – innenfor flere spesialiteter med delvis overlappende funksjonsområder. Nasjonale retningslinjer og læringsutbytter i de respektive studieplanene kan tydeliggjøre forskjellene.
Arbeidet med Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) ble startet opp i 2017. Retningslinjearbeidet er et samarbeid mellom fire departementer: Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det ledes av Kunnskapsdepartementet (KD) som også vedtar retningslinjene. 15. mars 2019 ble RETHOS fase 1, hvor sykepleierutdanningen inngår, vedtatt. 3. januar 2020 ble RETHOS fase 2, hvor medisinutdanningen inngår, vedtatt. Retningslinjene er forskriftsfestet, og beskriver studienes virkeområde og formål, læringsutbytter, samt studienes oppbygning og praksisstudier.
Retningslinjene er utarbeidet i fellesskap mellom fagmiljøer fra klinikk og akademia, og vedtatt av KD. Kan vi gjennom disse belyse forskjeller og likheter mellom sykepleier- og medisinutdanning?
Ifølge RETHOS 1 er sykepleiens fokus å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Etter endt utdanning skal kandidaten:
RETHOS 2 påpeker at kandidaten etter endt medisinutdanning skal ha den nødvendige kompetansen til å kunne utøve legeyrket på en faglig og etisk forsvarlig, reflektert og omsorgsfull måte. Etter endt utdanning skal kandidaten:
Med utgangspunkt i dette fremstår både forskjeller og likheter mellom utdanningene som vist i eksemplene i tabellen under.
Hva gjelder læringsutbytter er kompetanseområdene for sykepleierutdanningen:
1) Helse, sykdom og sykepleie
2) Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
3) Vitenskapsteori og forskningsmetode
4) Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet,
5) Tjenesteutvikling og innovasjon, og
6) Teknologi og digital kompetanse
For medisinutdanningen er kompetanseområdene:
1) Medisinsk ekspertise
2) Kommunikasjon
3) Ledelse og systemforståelse
4) Samarbeid
5) Folkehelse og samfunnsmedisin
6) Forskning, vitenskapelighet og innovasjon
7) Profesjonalitet
Sykepleierutdanningen er på bachelornivå (3 år), mens medisinutdanningen tilsvarer masternivå (6 år). Spesialsykepleiere har også utdanning på masternivå.
Ved gjennomgang av læringsutbyttene under de ulike kompetanseområdene fremkommer – etter min mening – forskjellene tydelig:
Dette er en sammenlikning av «grunnutdanningene». Likevel medfører ikke en videre- eller masterutdanning for sykepleiere at de skal kunne gjennomføre konsultasjoner, diagnostisere og fastsette behandling.
Sykepleiere skal utøve sykepleie. Leger skal utrede, diagnostisere og behandle. Sykepleie er noe annet enn medisin. Samtidig er funksjonsområdene i stadig endring.
Utfordringen ligger kanskje i avklaringen av hvilke oppgaver som «tilhører» de ulike profesjonene, og som dermed eventuelt «delegeres» til andre profesjoner/yrkesgrupper?
Legemiddelhåndtering er på en måte «greit». Ordinering/rekvirering er definert i lovverk. Det er virksomhetslederes ansvar at legemiddelhåndtering i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Men det er en rekke andre prosedyrer som utføres i helsetjenesten, som ikke defineres i lovverk, men som likevel på et vis «styres» med hensyn til hvem som «får lov til» å utføre hva… Og det er store nasjonale variasjoner…
Slik jeg ser det er helsetjenester basert på tett samarbeid, hvor alle har en viktig rolle. Det er på tide at dette anerkjennes. Læringsutbytter i studieplaner definerer kompetansen de ulike profesjonelle skal ha etter endt utdanning. Enkelte ting skal sykepleier kunne, andre ting skal leger kunne. Det betyr at man ikke bare kan «hasteopplære» en lege til å utøve sykepleie, eller tilsvarende «hasteopplære» en sykepleier til å utøve medisin.
Koronapandemien har synliggjort hvor viktig det er at sykepleiere har anledning til å utøve faglig skjønn, skriver artikkelforfatterne.
– Ser ikke NHO at verden og rammebetingelsene har endret seg de siste månedene, spør NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Tomme senger og pasienter som ikke får hjelpen de trengte, er også historien om koronaen i Norge.
Som helsearbeidere må vi si ifra: Ved bruk av atomvåpen kan vi ikke hjelpe, skriver Aina Evensen Helme.