fbpx – Arbeidsgivere, bruk lønnsoppgjøret klokt! Hopp til hovedinnhold

– Arbeidsgivere, bruk lønnsoppgjøret klokt!

Trine Bruseth Sevaldsen
MÅ TENKE LANGSIKTIG: – I Møre og Romsdal er jeg kjent med at flere sykepleiere som til vanlig jobber innen reiseliv og private bedrifter, returnerte til helsetjenesten etter permittering og oppsigelser ved pandemiens oppstart. Spørsmålet er om de vil bli værende i tjenesten når pandemien er over, skriver fylkeslederen. Foto: Anita Grønland

– Jeg oppfordrer arbeidsgiverne i kommuner og sykehus til å bruke årets lønnsoppgjør for å gjøre seg attraktive slik at sykepleiere som har forlatt yrket, ledes tilbake, skriver lederen i NSF Møre og Romsdal.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I løpet av de ti første årene som sykepleier, forlater 20 prosent yrket. Over 5000 sykepleiere mangler i dag. Det vil eskalere.

22. mars meldte NRK at kun 64 intensiv- og anestesisykepleiere hadde meldt seg til «tjeneste» på oppfordring fra Helsedirektoratet i starten av pandemien. NSF anslår at så mange som 600–700 intensivsykepleier har forlatt yrket de siste sju årene.

Vi må lede sykepleiere tilbake

Sykepleiere slutter på grunn av dårlige lønns- og arbeidsvilkår samt høyt arbeidspress. Dette gjelder særlig for intensivsykepleiere. Denne yrkesgruppen er ofte utsatt for lav grunnbemanning, og pasientene deres har behov for kontinuerlig livsviktig spesialkompetanse. Norsk helsevesen er tjent med å gi intensivsykepleiere bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Det er helt nødvendig å bruke lønn som virkemiddel.

Det er dokumentert at sykepleiere er den yrkesgruppen som er vanskeligst å rekruttere til offentlig sektor. Gjennom årets lønnsoppgjør har kommuner og sykehus muligheten til å gjøre noe med denne problemstillingen.

Det er helt nødvendig å bruke lønn som virkemiddel for å lede sykepleierne tilbake.

En samfunnsmessig utfordring

I Møre og Romsdal er jeg kjent med at flere sykepleiere som til vanlig jobber innen reiseliv og private bedrifter, returnerte til helsetjenesten etter permittering og oppsigelser ved pandemiens oppstart. Vil disse ettertraktede sykepleierne bli værende i tjenesten når pandemien er over? Eller vil de gå tilbake til sine respektive jobber som kanskje har mindre krevende arbeidstid og bedre lønn?

Sykepleiere som velger å forlate yrket, er en samfunnsmessig utfordring. De innehar kompetanse som kommuner og sykehus sårt trenger – nå og i fremtiden.

Beregninger NSF har gjort, viser at Norge bruker 800 millioner kroner hvert år på å utdanne sykepleieårsverk som helsevesenet ikke benytter seg av. Snakk om sløsing med skattebetalernes penger ved at sykepleiernes livsnødvendige kompetanse ikke benyttes på riktig måte og på riktig sted – i pasientnært arbeid.

Dette trenger vi

Vi trenger et sykepleierløft som blant annet innebærer:

  • 650 000 kr i grunnlønn for spesialsykepleiere med lang erfaring
  • Full lønn under videreutdanning
  • Bemanningsnorm for sykepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester
  • Helsefremmende arbeidstidsordninger for sykepleiere

Livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse haster, så bruk lønnsoppgjøret klokt.

En gang sykepleier – alltid sykepleier vil i horisonten være mulig om sykepleierløftet blir oppnådd.

Les også:

– Min verdi som sykepleier har ikke økt

MANGE HJELPERE: Er min jobb mer verdt enn andre smitteutsatte yrker? Hva med vaskepersonell, kollektivsjåfører, butikkmedarbeidere eller helsepersonell på sykehjem. Disse møter – virkelig – på uvante utfordringer, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjon: Mostphotos

Sykepleiere fått applaus, gratis is, blomster samt utrolig mange fine ord i lys av pandemien. Likevel har ikke min jobb endret seg, skriver innleggsforfatteren.

Før påske fikk vi – sykepleiere – en egen SMS-hilsen fra statsministeren og helseministeren, og jeg kjente jeg ble ørlite grann provosert. De siste seks månedene har jeg informert fire foreldrepar om at barnet deres har en alvorlig sykdom som gjør at han eller hun ikke kommer til å leve lenge. Jeg har også vært tett på to andre familier i tilknytning til dødsfall. Men det er jo jobben min.

Mange har utfordrende jobber

Som sykepleier er jeg trent på å være omstillingsdyktig, og som helsepersonell trår jeg til når det står om liv.

Men er jobben min mer verdifull nå enn før? Er min jobb mer verdt enn andre smitteutsatte yrker? Hva med vaskepersonell, kollektivsjåfører, butikkmedarbeidere eller helsepersonell på sykehjem. Disse møter – virkelig – på uvante utfordringer.

Mangler ressurser

Jeg synes ikke jeg fortjener høyere lønn på grunn av covid-19. Derimot fortjener jeg det i lys av den jobben jeg gjør, og har gjort, hver dag som sykepleier. Sykepleiere er ikke bare tilpasningsdyktige, allsidige og faglige. Vi er også støttespillere for mennesker i krise, og vi er til for de syke og deres pårørende.

Lønn er én side saken, men det er mange i samfunnet som fortjener høyere lønn. Da jeg jobbet på sengepost var det vanlig med vakter som var så hektiske at jeg ikke rakk toalettet før vakten var over. Var jeg heldig, rakk jeg å spise en brødskive på noen minutter. Nå jobber jeg med de sykeste barna, og jeg er på en måte litt «høyere opp» i helsehierarkiet.

Jeg har vakter uten pause fordi ingen andre kan avløse meg.

Jeg jobber en-til-en med pasientene, og er det rolig hjelper jeg til på andre poster. Men også her har jeg vakter uten pause fordi ingen andre kan avløse meg.

Jeg har også vært med på mange omorganiseringer som har gitt kortsiktige løsninger – for å spare penger – uten bred faglig forankring verken fra ansatte eller pasienter.

Like verdifull da som nå

Det er selvfølgelig hyggelig med oppmerksomhet, og det er motiverende å få anerkjennelse for den jobben vi gjør, men jeg opplever ikke at jeg er mer verdt nå enn før koronaens inntog.

Det kan kanskje forandre seg dersom vi skulle få en større spredning i Norge. Italiensk helsepersonell befinner seg i en unntakssituasjon. Ingen gjør det de vanligvis gjør da de verken har tid eller tilstrekkelig med utstyr eller personell.

Mine kollegaer og jeg håndterer sykepleie med utrygghet om smitte – ja – og med nye kollegaer og nye omgivelser. Men vi omstiller oss, noe vi vant til for å utføre sykepleie der det trengs. Min jobb er like verdifull nå som før.

Ønsker mer bemanning

Om tiden nå skulle skape endringer så er mine forhåpninger om en rettferdig lønn ikke særlig store. Derimot ønsker jeg tilstrekkelig bemanning på alle avdelinger, tilstrekkelig utstyr samt faglige og bredt forankrede beslutninger når vi skal endre strukturer og arbeidsoppgaver i helsevesenet.

Vis takknemlighet også for mange av de andre yrkene.

Verdivurderingen av de ulike profesjonene bør vi være svært forsiktig med. Likeverd og rettferdighet bør vi derimot snakke mer om. All takknemlighet er fint og bra, men det er så mange flere som fortjener den nå. Så vis takknemlighet også for mange av de andre yrkene.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.