fbpx – Er virkelig sykepleiere og sykepleierstudenter like opptatt av etikk som de er av lønn? Hopp til hovedinnhold

– Er virkelig sykepleiere og sykepleierstudenter like opptatt av etikk som de er av lønn?

Mildrid Haugrønning Søndbø

– To av de mest benyttede søkeordene som leder inn til NSFs nettsider er ordet «lønn» og «yrkesetiske retningslinjer». For meg er det både en interessant og god nyhet, skriver lederen i Rådet for sykepleieetikk.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) følger med på statistikken over elektroniske søk som leder til sine nettsider i likhet med de fleste andre større organisasjoner. To av de mest benyttede søkeordene på Google er henholdsvis «lønn» og «yrkesetiske retningslinjer». De to størrelsene er selvfølgelig helt uavhengig av hverandre.

Jeg kan forstå at mange er interessert i lønn og lønnspolitikk, men at sykepleiere og sykepleierstudenter søker like mye på yrkesetiske retningslinjer er veldig overraskende. For meg er det en interessant og god nyhet.

Er virkelig sykepleierne og sykepleierstudentene like interessert i etikk som i lønn? Det vitner om en nobel egenskap. Dette er ikke ett enkelt hopp, men det er en trend som har vedvart i mange måneder. Lønn og yrkesetiske retningslinjer ligger høyt opp på lista over mest brukte internettsøk på NSFs nettsider.

Pengenes betydning

Når det gjelder lønn, er det gode ressurser i NSF som er frontkjempere her, da det ikke er mitt gebet. Men fordeling av goder er forbundet med etikk og ikke minst opplevelsen av rettferdighet både i samfunnet og innad i organisasjonene.

En yrkesgruppe kan eksempelvis få mange tusen kroner for å dekke en vakt ved sykdom, mens en annen får knapper og glansbilder. Her er det ikke bare sykepleierne som kommer uheldig ut. En god personalpolitikk er, etter mitt skjønn, å erkjenne hvor viktige de kjente medarbeiderne er da det er sannheten.

Én profesjon kan ikke erstattes av en annen profesjon.

Lønn vil alltid vært et insitament for å beholde og rekruttere ønsket kompetanse. Også når nye studieplasser skal opprettes må det settes av ressurser – ikke bare i form av praksisplasser, men også tilstrekkelig med tid, kompetanseheving og lønn til dem som skal veilede studentene.

Norge er i manko på over 5000 sykepleiere. Én profesjon kan ikke erstattes av en annen profesjon. Det er ingen hovering i den sannheten. Dette alvoret erkjennes ikke fullt ut verken fra politiske hold, eller fra øverste ledelse i sykehus og kommuner.

Det er så taust

Hva er så tankegodset her? Hvert helseforetak og hver eneste kommune har fullt ut ansvaret for at det blir utøvd «faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp» til hver eneste bruker og pasient (helsepersonelloven kapittel 2). Det samme ansvaret har øverste ledelse for tilstrekkelig og riktig smittevernutstyr og, ikke minst, legge til rette for en arbeidssituasjon som er helsefremmende (arbeidsmiljøloven kapittel 1–1).

Det er så taust fra øverste ledelse i en tid det er behov for å få ta del i tankegodset.

Riksrevisor Per-Kristian Foss og Riksrevisjonen har i sin rapport fra 2019/2020 en enestående gjennomgang av helseforetakenes bemanningsutfordringer og kommer med sterk kritikk til den styringen som har fått utvikle seg over år.

Det er så taust fra øverste ledelse i en tid det er behov for å få ta del i tankegodset. Den uttalelsen jeg har observert de siste måneder, gir full støtte til administrerende direktør Hege Gjessing ved Sykehuset i Østfold i hennes beslutning om ikke å gi de fire sykepleierne ved nyfødtintensiv full stilling.

Hva og med etikken?

Rådet for sykepleieetikk ønsker å være en adresse for sykepleiere, sykepleiestudenter og andre om etiske dilemma knyttet til sykepleie.

Ifølge de yrkesetiske retningslinjene, er sykepleiens grunnlag: «Grunnlaget for alle sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene». Videre er det gode føringer i de yrkesetiske retningslinjene som skal ligge i front for god utøvelse av sykepleiefaget. De seks kapitlene er et stødig kompass.

Under studiet i «verdibasert ledelse» ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo (tidligere Diakonhjemmet Høgskole), ble vi – studentene – innprentet med at vi må enes om hvor vi befinner oss i farvannet for å kunne utarbeide en god strategi og definere målet der fremme. Det er her vi er nå. Om det skal bli gode helsetjenester framover, fordrer det en grundig og bred diskusjon.

Vi må stake ut veien i fellesskap

Vårt oppdrag i Rådet for sykepleieetikk er blant annet å fremme etisk standard i sykepleiepraksis og utdanning. Om etikkens betydning er forankret hos øverste ledelse, vil det være naturlig at ulike avdelinger blir oppmuntret til å finne plass til etiske refleksjon tross i travle hverdager. I et arbeidsfellesskap hvor etikken har sin rettmessige autoritet, er det en selvfølge at dette prioriteres. Dette er et nyttig tema for kommunestyrer og styrer i helseforetakene å etterspørre.

Vi må stake ut veien i fellesskap fordi vi har god støtte der ute.

Videre er det – i vårt mandat – definert at vi skal «fremme etisk refleksjon og diskusjon internt i NSF». Jeg møter aldri helsepersonell eller ansatte i NSF som formidler at etikken er uvesentlig. Tvert imot. Alle stiller seg bak etikkens betydning i møte med pasienten. Vi må stake ut veien i fellesskap fordi vi har god støtte der ute. Det er jeg ganske sikker på.

0 Kommentarer