– Ingen tar ansvaret, og ingen tar regningen

Helse- og omsorgsdepartementet sier: «Vi trenger flere sykepleiere», Kunnskapsdepartementet sier: «Studér og oppnå læringsutbyttene», og covid-19 sier: «Ikke jobb ved siden av praksis».

Realiteten er at mange sykepleierstudenter ikke klarer å fullføre studiene fordi økonomien ikke strekker til. Man trenger kanskje ikke hete verken Bent Høie eller Henrik Asheim for å innse at denne problemstillingen ikke løser samfunnets utfordring med for få utdannede sykepleiere.

Finner ingen løsning

Når vi gjentatte ganger tidligere har forsøkt å stille politikerne til ansvar, har svarene på ingen måte vært med på å løse utfordringen. Høyere utdanningsminister Henrik Asheim henviste indirekte til knutepunktet – en covid-19-opprettet gruppe satt sammen for å se på de utfordringene helse- og sosialfagutdanningene opplever. 

Gruppen er satt sammen av representanter fra kommunesektorens organisasjon (KS), helseforetakene (Spekter), Universitets- og høgskolerådet (UH-sektoren) og Helsedirektoratet. Knutepunktet kunne ikke hjelpe oss med mindre studentene ble behandlet annerledes enn de ansatte, noe som ikke er tilfelle overalt.

Har bedt statsministeren om hjelp

Problemstillingen har vært der siden mars 2020, og NSF Student har jobbet kontinuerlig med den siden – uten de beste resultatene. Det er naturligvis uheldig for den enkelte sykepleierstudent, men enda verre er det for samfunnet som kan se langt etter å minske den kritiske sykepleiermangelen dersom sykepleierstudenter må avslutte studiet som følge av arbeidsnekt ved siden av praksis.

Under et møte NSF Student hadde med utdanningsfraksjonen til Arbeiderpartiet, ønsket Nina Sandberg (Ap) å stille spørsmålet direkte til statsminister Erna Solberg. NSF Student anså dette som helt nødvendig fordi ingenting annet har vist seg å bidra til en løsning. Spørsmålet lød som følger: «Hva vil statsministeren gjøre for at sykepleierstudenter skal kunne arbeide ved siden av praksis, også under pandemien?» Men, det gikk ikke helt som planlagt.

Kan ikke løse problemet

Når stortingsrepresentanter stiller spørsmål rettet til statsministeren, er det likevel opp til regjeringen å gi spørsmålet til den personen de mener bør svare. I dette tilfellet ble spørsmålet dessverre plassert til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Det er uheldig, og om vi ønsket et svar fra statsråd Høie ville spørsmålet i utgangspunktet blitt rettet til ham.

Det er uheldig, nettopp fordi vi fryktet et slikt svar som vi nå har fått fra statsråd Høie. Han henviser til knutepunktet, noe kunnskapsdepartementet også gjorde. Knutepunktet, som NSF Student er i kontinuerlig dialog med, sier de ikke kan gjøre noe for å løse problemstillingen fordi de ansatte heller ikke får lov til å jobbe to steder.

Det er ikke forsvarlig

Grunnen til at spørsmålet skulle gå til statsministeren er fordi vi ser at sykepleierutdanningen faller mellom Helse- og Kunnskapsdepartementet. Det er statsministeren som er øverste ansvarlig for disse to departementene og som kan styrke samarbeidet mellom disse to departementene og ansvarliggjøre dem for at de skal komme med en løsning. Derfor var det naturlig å rette spørsmålet til henne.

Knutepunktets punktum ble satt tidlig og hvor vi fikk som svar at «vi må bare innse at det er slik det er» og at de ikke kunne hjelpe sykepleierstudentene siden også de ansatte ved helseinstitusjonene ble nektet bierverv. Brutalt sett må vi ifølge knutepunktet bare innse at sykepleierstudenter avslutter studiet på grunn av dårlig økonomi og at det bidrar til en økning av den allerede kroniske sykepleiermangelen.

Dette er ikke fremtidsforsvarlig, og derfor anså vi det som nødvendig å involvere andre stortingsrepresentanter for «råd om veien videre».

Kan ikke jobbe og ha praksis samme sted

NSF Student har fått følgende spørsmål som forslag til løsning: «man kan vel bare arbeide på samme sted man er i praksis?».

Når det gjelder å ha et arbeidsforhold på samme sted man er i praksis, har jeg noen ting jeg vil si om det. Når man er i praksis, er læring det viktigste. Når man er ansatt har man ikke krav på den oppfølging og veiledning man har som student. Man skal lære, ikke bare være i praksis. Læringsutbytter er med å beskrive hva sykepleierstudenter skal kunne som ferdig utdannede sykepleiere, altså hvilket utbytte man skal ha av læringen.

Vi kan ikke akseptere

Praksis er den største «hands on»-læringsarenaen til en sykepleierstudent, og det er helt avgjørende at man bruker tiden i praksis på å studere og oppnå læringsutbyttene. Er man ansatt kan man bruke tiden på rutinearbeid som hvilken som helst ufaglært kan gjøre. Vi mener ikke at det ikke finnes relevant læring i rutinearbeid, ei heller at sykepleierstudenter ikke skal gjøre rutinearbeid, men det handler om prioritering av tid til læring.

Om du skulle valgt – som fremtidig kollega eller pasient – hvem som skulle være din sykepleier, er det ingen som ville valgt noen som har brukt 8–10 uker på å tørke støv og stryke gardiner ved en helseinstitusjon. Om man har praksis der man arbeider eller vice versa, kan det bli problematisk å skille mellom det å være student og ansatt. Dermed risikerer man at studentene bruker praksisperioden på de oppgaver som ikke vil gjøre dem til gode sykepleiere.

Landets sykepleierstudenter kan ikke finne seg i dette lenger. Og Norge kan ikke finne seg i det. Vi trenger hjelp til å vite hvor vi skal gå for å unngå en kollaps i helsevesenet. Håper noen vil hjelpe oss.