fbpx – Kva tyder ordet «jordmor»? Hopp til hovedinnhold

– Kva tyder ordet «jordmor»?

Bildet viser en jordmor anno 1976 med et nyfødt barn i armene på Ullevål sykehus
JORDMOR SOM BEGREP: – Orda for den som bistår ved fødselen er ulike frå språk til språk, og dei tar utgangspunkt i fleire av dei funksjonane eller handlingane som fødselshjelparen har eller utfører, skriv professoren. Dette bildet er tatt i 1976 og er frå kvinneklinikken på Ullevål sjukehus. Foto: Rolf M. Aagaard / Aftenposten / Scanpix

– Jordmoryrket er den eldste kvinneprofesjonen vi veit om, og dei aller fleste hevdar at ordet jordmor kjem av at fødselen i gammal tid skjedde på jordgolv. Men saka er ikkje så opplagd, skriv professoren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

På kvinnedagen 8. mars 2020 uttalte statsråd Abid Raja at regjeringa har avgjort at alle statlege yrke skal ha kjønnsnøytrale titlar. Til Aftenposten sa han da om jordmornamnet:

«Vi har fått kartlagt hvor jordmorbegrepet faktisk kommer fra. Det stammer fra en tid da barnet ble tatt imot på et jordgulv. Så tok man det fra jord og ga det til mor, altså 'jordmor'."

Nesten alle dei oppslagsverka vi har hevdar noko som liknar på det statsråden er inne på her, nemleg at ordet jordmor kjem av at fødselen i gammal tid skjedde på jordgolv. Men koplinga statsråden gjer med staden for fødselen (jordgolv) og at ei løfting av barnet frå jorda til mora skulle gi jordmor, er knapt tenkjeleg. Det er nok så at funksjonen å løfte barnet opp etter fødselen har vore vist til (sjå nedanfor om italiensk og tysk), men da meiner ein at det primært var for å gi barnet til faren som i gammal tid skulle avgjera om barnet skulle knesetjast og få leva, eller setjast ut for å døy.

Det er ulike teoriar

Her skal eg greie ut om dei ulike teoriane vi har, om kvar «jordmorbegrepet faktisk kommer fra», som statsråden sa. Saka er nemleg ikkje så opplagd som han såg ut til å meine. Og når oppslagsverka våre er så samstemde i at ordet kjem frå tida med fødsel på jordgolv, er nok grunnen den at dei meir er avskrift av kvarandre enn at forfattarane kvar for seg har utgreidd spørsmålet nøyare – og så kome til same resultat.

Orda for den som bistår ved fødselen, er ulike frå språk til språk.

Orda for den som bistår ved fødselen er ulike frå språk til språk, og dei tar utgangspunkt i fleire av dei funksjonane eller handlingane som fødselshjelparen har eller utfører:

Latin: obstetrix, av obstare = stå framfor, om kvinna som står framfor den fødande; norrønt: nærkona, om kvinna som er nærverande ved fødselen; italiensk: ostetrica (jf. lat.), også levatrice av lat. levare = heve; om kvinna som løftar opp barnet etter fødselen; spansk: comadre/comadrona = med-mor; fransk: sage femme = klok kvinne; tysk: Hebamme, frå heben, jf. mellomlågtysk hevemôder, om kvinna som løftar opp barnet etter fødselen; engelsk: midwife = med-kvinne; nederlandsk: vroedvrouw = klok kvinne; svensk: barnmorska, frå mellomlågtysk bademôdersche, om den som badar det nyfødde barnet; islandsk og færøysk: ljósmó∂ir; dansk: jordemoder; norsk: jordmor, i dialektane finn vi òg ljosmor, nærkone, stråmor, linnmor.

Jordgolv er ikkje einaste forklaring

Fleire tilhøve har såleis vore med på å gi namn på fødselshjelparen i dei ulike språka. Det er ei klok kvinne (fransk, nederlandsk), som er med (spansk, engelsk) eller nærverande (norrønt), som står framfor den fødande (latin), som løftar barnet opp (italiensk, tysk), som badar barnet (svensk). Alt dette er lett å skjøna som grunnlag for ord for fødselshjelparen.

Jord eller lys har ikkje noko direkte med fødselen å gjera.

Men verken jordmor eller ljosmor fell naturleg inn i dette. Jord eller lys har ikkje noko direkte med fødselen å gjera.

Det vi da må prøve å koma fram til er ei forklaring på ordet jordmor som etter innhald og i språklig-historisk samanhang står til truande. Enda dei norske standardverka i dag stort sett seier det same om opphavet til ordet jordmor, er det likevel ikkje slik at forklaringa med jordgolv har vore den einaste. Fire ulike forklaringar har frå 1800-talet og framover vore framme.

Jordmor = gjordmor

Frå å gjorde v., dvs. «omgjorde». Fødselshjelparen «om-gjorder» den fødande anten ved å binde noko rundt midja hennar, eller ved å halde rundt henne bakfrå. På 1800- og tidleg 1900-tal blei «jordmor» ofte skrive «gjordmor», m.a. gjorde Hamsum det.

Men hadde dette vore riktig, skulle vi vente å finne tidlege døme på skrivemåten med «gj» frå før lyd-samanfallet gj- og j- var skjedd. Vi finn berre døme med «j», og følgjeleg kan ordet vanskeleg ha noko med «omgjording» å gjera.

Jordgolv-forklaringa

Denne forklaringa har til no vore å finne i alle standardverka, nemleg at fødselen var på jordgolv i eldre tid. Det første danske belegget vi har på ordet jordemor er frå så seint som 1535. Mange fødslar på 1400- og 1500-talet skjedde slett ikkje på jordgolv. At jordmora da skulle bli kalla slik på grunn av dei meir kummerlege tilhøva i tidlegare tider, er det ingen grunn til å tru.

Ein variant av jord-teorien er at det ikkje er jordgolvet i seg sjølv som er viktig.

Ein variant av jord-teorien er at det ikkje er jordgolvet i seg sjølv som er viktig, men ei kraft som dei meinte kom frå jorda. Vi er da over til neste forklaring: Jordånd/Moder Jord-forklaringa.

Jordånd/Moder Jord-forklaringa

Denne forklaringa gir ein klart betre grunn til at ein fødsel skulle gå føre seg på eit jordgolv enn at ein ikkje hadde anna. Sjølve jorda blei assosiert med mektige krefter. Er altså jord- i jordmor å forstå som noko anna enn «mold»?

Vår første professor i etnologi, Nils Lid, tok rett etter krigen dette momentet heilt ut og meinte at ordet jordmor er «a transfer from a female earth genius dwelling in the houseground». Lid legg særleg vekt på ordet for jordmor i samisk, madderakka, som òg er namnet på ei jordgudinne under samehytta: «Maddarakka is originally also a variant of the widely known Great Mother. The earth-mother, jord-moder, for midwife, must be explained as a transference from a spirit named like that», skriv Lid i 1946. I et føredrag same året i Det Norske Videnskaps-Akademi sa han: «Ein må tolka hjelpekona jordmor som ei overføring frå eit vette med same namnet, som er tenkt å vera hjelpeånd for barnet».

Med tanke på jordmoras viktige funksjon og sosiale status i mange samfunn er dette ei forklaring som må seiast å vera meir truverdig enn jordgolvforklaringa aleine.

Jordmor = jodmor

Denne forklaringa har å gjera med ordet for nyfødd barn i norrønt: jó∂. Med dette ordet kan både jordmor og ljosmor forklarast ut frå det same opphavet, nemleg eit tenkt jo∂amódir/ jo∂smódir. Som følgje av at ordet jó∂ for nyfødd barn gjekk av bruk, blei ordet for fødselshjelparen utvikla i to retningar: éi gav jordmor som resultat (med tilknyting for folk til ordet jord), den andre gav ljosmor (med assosiasjon til ordet lys/ljos).

Det tiltalande med denne forklaringa er at ho både er språkleg og sakleg forståeleg. Vi slepp å argumentere med fødslar på jordgolv, heller ikkje treng vi å appellere til Moder Jord-symbolikk. At ei jordmor har med eit foster/nyfødd barn (jó∂) å gjera, er som det skal vera, og språkleg er utviklinga ikkje usannsynleg. Folkelege omlagingar, såkalla folkeetymologiar, når tydinga av eit ord(element) – her jó∂ – ikkje lenger blir forstått, fins det mange døme på. At ordet jordmor først dukkar opp i denne forma så seint som på 1500-tallet, passar òg godt inn i denne forklaringa.

I dag er det fortenstfullt at éi av dei større ordbøkene har tatt inn forklaring 4 (jordmor) som ein mogleg etymologi. Det er nettordboka NAOB.no frå det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Men, kanskje for å vera på den sikre sida, nemner også denne ordboka først jordgolvteorien. Eg meiner nok den fortener å pensjonerast no.

Bør heite jordmor

Kva bør så ei(n) jordmor heite frå no av etter det regjeringa har vedtatt om kjønnsnøytrale nemningar? Eg meiner svaret på det bør vera nett det same som Den norske jordmorforening svarte den gongen den første mannlege jordmorstudenten tok til med utdanninga si.

Det er flott om fleire menn vil utdanne seg til yrket, men dei bør ha det same yrkesnamnet.

Jordmorforeininga stod den gongen beinhardt på at namnet ikkje skulle endrast. Det skulle framleis vera jordmor. Slik bør det vera no òg for den eldste kvinneleg yrkesnemninga vi har. Det er flott om fleire menn vil utdanne seg til yrket, men dei bør ha det same yrkesnamnet. Dersom det er viktig, kan dei gjerne setja «mannleg» framfor: mannleg jordmor.

Les også:

Språkrådet sier ja til kjønnsnøytral helsesøster

Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet
UMULIG: – Å få til en tittel som dekker alle oppgavene, er knapt mulig, sier Daniel Ims i Språkrådet. Foto: Moment Studio

– Litt lang, men bra det bare er ett ord, sier Daniel Ims i Språkrådet, som støtter tittelforslaget helsesykepleier. Les også hva andre mener om navneendring.

Helseøstrene har omsider funnet ut hva en ny tittel for dem bør være.

LES Den nye helsesøster-tittelen er klar 

– Hva syns du om en omdøping til helsesykepleier?

– Vi støtter helsesøstrene i å finne et kjønnsnøytralt ord. Det er vårt generelle råd om tittelbruk i det offentlige, sier Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet.

– Hvis det er dette gruppen selv ønsker, vil vi støtte det. Ikke minst i et yrke som helsesøster er det viktig både for den som skal ha jobben og for brukerne.

Ims tror at det er lettere for barn av begge kjønn å gå til en som har en kjønnsnøytral tittel.

– Et litt langt ord

– Vi har tidligere blitt spurt om det burde hete helsesykepleier eller bare helsepleier. Innvendingen mot helsepleier er at det ikke sier noe om utdanningen, det kan forveksles med hjelpepleier. Helsesykepleier har den fordelen at det spesifiserer sykepleierutdanningen, og så legges det kjente leddet «helse» til. Innvendingen kan være at det er et litt langt ord.

– Andre forslag var «helsesykepleier for barn og unge» og «spesialsykepleier – barn og unges helse» …?

– Det er veldig bra at det er forkortet til ett ord. Med en gang det er flere ord i en tittel, er det fare for at det forkortes til tre bokstaver. Det blir stammespråk, og det ekskluderer mange med en gang.

– Mange titler sier ikke så mye

– Flere påpeker at helsesykepleier ikke sier noe, og at alle sykepleiere jobber med helse?

– Man kan innvende mot mange titler at de i seg selv ikke sier så mye. Om du er hjelpepleier, sykepleier eller lege så er jobben å hjelpe eller pleie syke, men det kan også bety å jobbe forebyggende, ikke minst for helsesøstre. Å få til en tittel som dekker alle oppgavene, er knapt mulig. Men en tittel som er etablert vil bli en markør for hva personene jobber med. Det tar alltid en viss tid å venne seg til en ny tittel når en gammel er innarbeidet, sier Daniel Ims.

Han påpeker at helsesøstrenes brukere ikke vil ha den lange historien med seg, siden de jo er barn og unge.

– Så jeg tror en ny tittel vil kunne sette seg raskt.

– Og det kjønnsnøytrale trumfer tradisjon?

– Ja.

– Ikke like lett å bytte ut «jordmor»

– Hva med jordmor, er det kjønnsnøytralt?

– Nei, ikke det heller. Men det er lettere å bytte ut helsesøster enn jordmor. Jordperson eller jordsykepleier blir meningsløst, sier Ims.

– Men kommer det et framlegg om et kjønnsnøytralt ord for jordmor, vil vi støtte det også, legger han til, og utdyper:

– Selv om far har en rolle i svangerskap og fødsel, så er det klart at det særlig er kvinner jordmødre jobber for. For brukerne er det ikke like viktig at det blir byttet ut som det er for helsesøstres brukere.

– Hva med maskuline titler som rådmann og fylkesmann? Vil de bestå?

– Nei. For eksempel er ikke rådmann et begrep i forslaget til ny kommunelov, sier Ims.

Trenger tid for å utrede

Og hva sier helsemyndighetene, som må godkjenne en ny tittel før den kan tas i bruk?

– Får vi en søknad om skifte av tittel for helsesøstrene, vil vi behandle den, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– Vi er enige i prinsippet om å gi kjønnsnøytrale titler. Men for å svare konkret om tittelen helsesykepleier, trenger vi tid til å utrede først, sier hun.

– Det er særlig begrepet «beskyttet tittel» som er viktig å definere i denne saken. Men det er viktig at de som bruker tittelen har en fagprofesjon de har fått gjennom utdanning, sier Carlsen.

Det er 29 grupper som har beskyttet tittel i helsevesenet. Sykepleier er en av dem. Helsedirektoratets rolle er å vurdere om et nytt navn vil være i samsvar med aktuelle lovbestemmelser, ikke minst helsepersonelloven.

Helseminister Høie er glad

– Jeg er svært glad for at Norsk Sykepleierforbund har foreslått en kjønnsnøytral tittel for sykepleiere som i dag er helsesøstre, sier helseminister Bent Høie til NTB.

– Det er viktig for at vi skal kunne rekruttere flere menn inn i yrket og for at flere gutter skal oppsøke tjenesten. Vi vil sette i gang et arbeid for å vurdere forslaget, sier han.

– Kan bli en verdig tittel

Per Arthur Andersen er en av de få mannlige helsesøstrene i landet.

– Kjempeflott at de har kommet fram til en kjønnsnøytral tittel, sier Andersen, som kaller seg helsebror i jobben i bydel Frogner i Oslo.

– Det kan ikke ha vært en enkel prosess å skape en ny tittel, legger han til.

Andersen tror det er mulig at helsesykepleier etter hvert kan føles som en verdig tittel.

– Men en liten tilvenningsperiode må nok til. Det er en tittel som ikke beskriver kjønn – noe som er bra, men jeg hadde vel håpet på noe som beskriver yrket i litt større grad.

Bildet viser Per Arthur Andersen.
VERDIG: Helsesøster/helsebror Per Arthur Andersen kunne tenkt seg at den nye tittelen sa mer om yrket. Men etter hvert kan tittelen oppleves som verdig, tror han. Foto: Nina Hernæs

Håper på flere menn i yrket

– Du hadde ikke foretrukket en formalisering av «helsebror»?

– Det hadde vært morsomt, det, men da hadde vi ikke kommet noen vei med å få en bedre beskrivende tittel av hva yrket er.

– Tror du flere menn faktisk vil utdanne seg til helsesykepleier?

– Jeg håper det. Det er jo mange mannlige sykepleiere som vil spesialisere seg, og med ny tittel kan det oppleves som mer aktuelt. Men temaet «hvordan få flere menn inn i helsevesenet» er mer nyansert enn hvordan vinkle en tittel, sier Andersen.

– Jordmor er en kjønnsnøytral tittel

Hanne Schjelderup-Eriksen, leder i Jordmorforbundet i NSF, ønsker ikke å kommentere forslaget til ny helsesøstertittel før den eventuelt blir godkjent av myndighetene.

Hun mener for øvrig at jordmor er en kjønnsnøytral tittel fordi det betyr den som løfter barnet fra jord til mor. Derfor er ikke tittelen jordmor berørt av NSFs vedtak om å innføre kjønnsnøytrale titler for spesialsykepleiere som ikke har det, ifølge Schjelderup-Eriksen.

Det skrev hun i innlegget – NSFs landsmøte-vedtak betyr ikke et farvel til jordmortittelen!

Der viser hun også til at jordmødre har dobbelt autorisasjon for sine to yrkestitler som sykepleier og jordmor. Begge deler er beskyttede titler.

Hun peker dessuten på at mannlige jordmødre har tatt til orde for å beholde sin yrkestittel, og at det sjelden er noen navnediskusjon rundt jordmødrenes yrkestittel.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.