fbpx – Det må settes inn tiltak Hopp til hovedinnhold

– Det må settes inn tiltak

Bildet viser en sykepleier som står inntil en vegg. Hun er sliten
MORALSK PRESS:– Pandemien har gjort det tydelig at sykepleiere arbeider i et system der omsorgsarbeidets rammer er for trange. Yrkesetikken har ofte måttet vike for effektivisering og nedbemanning, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Den pågående pandemien synliggjør mer og mer manglene på og behovet for spesialsykepleiere i helsetjenestene. Dette tynger dem som er i aktiv tjeneste hver dag, skriver den pensjonerte sykepleieren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

«Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet.» Dette er også første setningen og innledningen til sykepleierens yrkesetiske retningslinjer. Å praktisere dette i en tid med pandemi og med dagens bemanning, er utfordrende. Konsekvensen er, blant annet, at mange sykepleiere i dag er slitne i arbeidet sitt.

Pandemien har gjort det tydelig at sykepleiere arbeider i et system der omsorgsarbeidets rammer er for trange. Her har yrkesetikken ofte måttet vike for effektivisering og nedbemanning. Det moralske presset som følger med tidspress når man arbeider med mennesker som er i krise, eller trenger hjelp, er tungt å ha med seg. Og det er tungt å bære.

Problemer med å fylle stillinger

I dag ser man også konsekvensene av en utdanningspolitikk som gjennom de siste årene ikke er tatt på alvor. Den har stått «på vent», eller gått under parolen «det ordner seg nok». Når det gjelder spesialsykepleiere som anestesi, operasjon og intensiv, så har deres respektive landsgrupper år etter år tatt opp behovet for at det må utdannes flere spesialsykepleiere.

Ingen kan ta over når dagens spesialsykepleiere går av med pensjon.

I dag er det ingen «undervekst» som kan ta over når dagens spesialsykepleiere går av med pensjon, eller ikke orker å stå løpet ut.

Spesielt intensivsykepleiere er en gruppe med flere eldre arbeidstakere som går av med pensjon om få år. Her blir det problemer med å fylle deres stillinger fordi det ikke er utdannet tilstrekkelig intensivsykepleiere. Norsk Sykepleierforbund har varslet om dette lenge.

Helsearbeidere under press

Dagens regjering med statsminister Erna Solberg i spissen har snart regjert i åtte år. I løpet av denne tiden er det ikke opprettet nye spesialsykepleierstillinger. Kanskje fordi det ikke finnes tilstrekkelig med spesialsykepleiere til å fylle disse?

Solberg ble konfrontert med manglende intensivsykepleiere i et nylig tv-intervju, og hun svarte av alle ting at det man tenker på er at helsefagarbeidere skal kunne kurses i to til tre uker for så å gå inn for å hjelpe til der det manglet intensivsykepleiere.

Stakkars helsearbeidere.

Man kurser da ikke en potensiell flypilot i to til tre uker for å fly et fly med hundrevis av passasjerer! Hadde dagens regjering tatt tak i utdanningsproblematikken allerede da den tiltrådte, hadde både beredskapen og spesialsykepleierkompetansen vært på plass da pandemien slo til. Det er i dagens situasjon indikert en økning av intensivstillinger. Det er bra, men det må utdannede intensivsykepleiere inn i disse, om de finnes?

Mangler spesialsykepleiere

Utdanningskapasiteten må økes så raskt som overhodet mulig fordi en utdanning som spesialsykepleier tar minst fem år. I dette ligger sykepleierhøgskolen på tre år. I tillegg er det to års videre-/spesialutdanning og helst med noe praksis før disse to årene.

Nåmå det ikke bare prates. Det må handles!

Regjeringen Solberg må sette av både økonomi og ulike tiltak for å prioritere helt nødvendige utdanningsplasser for spesialsykepleiere. Og nå må det ikke bare prates. Det må handles!

Vi trenger alle tre spesialiteter neste gang vi er i en krise (la oss håpe at den uteblir), så er det kanskje anestesi- og operasjonssykepleiere man da trenger mest.

Sykehusene lider også av mangel på disse spesialiteter i sin daglige drift. Vi blir flere med årene og flere eldre. Den medisinske utvikling krever kunnskap og kompetanse, og Norge mangler per i dag 6000 sykepleier. Det er et tall som bare vil øke om ikke tiltak settes inn for å bøte på dette.

Innspillet ble først publisert av Telemarksavisa.

Les også:

Mangel på intensiv­sykepleiere: Spesielt bekymret for barne­intensiv

Bildet viser Øystein Fahre med kolleger på intensiv på Rikshospitalet.
MÅ UTSETTE OPERASJONER PÅ BARNEINTENSIV: Avdelingsleder Øystein Fahre (til venstre) sier øyeblikkelig hjelp og livsviktig kirurgi går som planlagt. Men hull i turnus gjør at han må utsette planlagte operasjoner. Bildet er tatt i en annen anledning, på voksenintensiv. Klinikkleder Øyvind Skraastad i bakgrunnen. Foto: Frode Hansen/VG/NTB

Mangel på intensivsykepleiere får konsekvenser for hvilke barn som opereres.

– Vi er rett og slett avhengig av utenlandsk arbeidskraft, sier Øystein Fahre.

Han er leder for intensivavdelingene i Oslo universitetssykehus.

Spesielt bekymret er han for barneintensiv på Rikshospitalet.

– Barneintensiv bruker spesielt mange danske vikarer, som nå har strengere innreiseregler både når de skal inn i Norge og inn i Danmark, sier han.

– Det får direkte konsekvenser for hvilke barn vi opererer.

Opererer andre barn

Så langt i 2021 har han utsatt mellom 10 og 15 planlagte operasjoner på barn, fordi de ville trengt behandling på barneintensiv i etterkant.

– Det betyr ikke at vi opererer færre barn, presiserer han.

– Men vi får ikke operert barna som trenger det høyeste omsorgsnivået etter operasjonen.

I stedet prioriteres barn som kan følges opp på postoperativ før de overføres til sengepost.

– Tungt å utsette

Å utsette planlagte operasjoner på barn er ikke vanlig på Rikshospitalet.

– Hvilke konsekvenser har det for barna som blir utsatt?

– De dør ikke. Øyeblikkelig hjelp og livsviktig kirurgi går som normalt, understreker Øystein Fahre.

– Dette er planlagte operasjoner. Like fullt, disse barna er satt opp til en operasjon, som blir utsatt, og må vente videre i kø på ledig kapasitet. Noen har tilstander som kan vente, men det er ikke bra at de gjør det. Det kan påvirke både deres sosiale liv og tilstanden de har.

Fahre peker også på andre omkostninger ved å utsette:

– Tenk at du kommer fra Mosjøen, har tre barn og ett av dem skal opereres torsdag. Du ordner med transport, fri fra jobb og hjelp til barnevakt. Så blir inngrepet utsatt. Det koster samfunnet utrolig mye. Det er kostnader jeg ikke ser, men som jeg føler ansvar for, og det gjør det tungt å utsette nødvendige operasjoner, sier han.

– Men jeg må tilpasse operasjonsprogrammet etter kapasiteten vi har. Og det er spesielt antallet intensivsykepleiere på jobb som definerer den kapasiteten nå.

Bildet viser Rikshospitalet utenfra.
BEHANDLER BARN FRA HELE NORGE: Barneintensiv på Rikshospitalet tar seg av de barna som har behov for den mest avanserte intensivbehandlingen. Foto: Geir Olsen/NTB

– En styrt katastrofe

– I flere år har vi varslet om mangel på intensivsykepleiere, sier Inger Kristin Andresen, tillitsvalgt for intensivsykepleierne på barneintensiv.

– Dette er ikke noe nytt. Med covid-19 har det bare blitt mer synlig.

Hun kaller det en styrt katastrofe.

64 sykepleiere jobber på barneintensiv. Alle er spesialsykepleiere, de aller fleste intensivutdannet. Flere av dem har master, eller er kliniske spesialister.

Seksjonsleder Dag Andreas Foldvik peker på at kompetansen som kreves, er svært spesialisert. En intensivsykepleier trenger tre til seks måneder med opplæring, minst.

Det er de sykeste barna som ligger barneintensiv, og de kommer fra hele landet.

Når han skal fylle hullene i turnus, må han til utlandet for å finne kompetansen han trenger. Han henter vikarer som jobber på liknende avdelinger i Sverige, Danmark og Finland. De bruker frihelger på å jobbe i Norge for å spe på inntekten.

Hver helg leier han mellom 20 og 25 vikarer for å dekke hull bare i grunnturnus. 

Når disse vikarene ikke lenger kan komme, må de dekkes av fast ansatte.

Frykter økt sykefravær

– Det er basert på frivillighet, og vi får økonomisk kompensasjon, sier tillitsvalgte Inger Kristin Andresen.

– Men det dras store veksler på personalet. Folk strekker seg langt for å unngå nødturnus eller beordring, som er det er det siste vi ønsker. Nå har vi mulighet til selv å bestemme hvilke vakter vi vil ta.

Likevel:

Hun vet at noen føler seg presset.

– De vet at om ikke de tar vakten, må en kollega gjøre det, sier hun. 

Det som bekymrer henne, er at ingen vet hvor lenge situasjonen vil vare.

– Jeg ser en fare for at folk vil bli så slitne at sykefraværet vil øke, sier Andresen.

– Så langt har det ikke skjedd, og det er ikke ment som en trussel. Men flere har signalisert at de begynner å bli slitne. Jeg er veldig bekymret for fremtiden.

Går i dialog med ansatte

Det er en bekymring hennes leder Dag Andreas Foldvik deler.

– Dette går for en periode, men jeg frykter konsekvensene dersom dette varer, sier han.

Som leder er han opptatt av å ikke bare tette huller. Han går i dialog med ansatte, og prøver å hjelpe dem, så de ikke tar på seg for mye.

– Ingen er tjent med at dette fører til sykmeldinger, sier han.

Avdelingen har til vanlig en gode del brudd på arbeidsmiljøloven, som for eksempel at sykepleiere jobber flere søndager på rad.

– Antall slike brudd har steget under pandemien, forteller han.

Bildet viser Øystein Fahre og Øyvind Skraastad ved en intensivseng.
AVANSERT MEDISIN: Intensivsykepleier Øystein Fahre (til venstre) er leder for intensivavdelingene i Oslo universitetssykehus og anestesilege Øyvind Skraastad leder Akuttklinikken. Bildet er tatt ved en tidligere anledning, på voksenintensiv. Foto: Frode Hansen/VG/NTB

Kommer for dagen

politisk kvarter i P2 mandag 8. februar sa Øyvind Skraastad, leder for Akuttklinikken i Oslo universitetssykehus, at avhengigheten av utenlandsk personell er med på å gjøre intensivkapasiteten sårbar. «Det er en av de tingene som kommer veldig fort for dagen når vi settes under den belastningen som vi nå har vært under over tid.»

Han innrømmet at han ikke så det muterte viruset komme, og sa at med det muterte viruset endrer hele systemet og tankegangen rundt pandemien seg.

Avhengigheten av utenlandsk personell er noe Skraastad gjerne vil kvitte seg med.

«Det jeg snakker om da», sa han på politisk kvarter, «er å fylle hullene med kvalifiserte intensivsykepleiere».

Ønsker flere faste stillinger

Dag Andreas Foldvik har i lang tid varslet om mangel på intensivsykepleiere. Han ønsker seg flere faste stillinger, slik at avdelingene ikke skal være så avhengig av å bruke vikarer.

– Har det ført til noe?

– Nei.

Han trekker også frem et annet aspekt: Takten nye intensivsykepleiere utdannes i.

– Det er for få lønnede utdanningsstillinger, sier han.

– Mange av mine fast ansatte sykepleiere er mellom 58 og 62 år, med mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62. 

Det betyr at det vil bli behov for ganske mange flere intensivsykepleiere i løpet av få år. 

– Nå holder vi oss flytende, og det vil vi klare en stund. Men jeg tror vi hadde klart det lenger, dersom vi visste at det kom friske midler eller flere nye intensivsykepleiere.

– Ja, det er så ille

Paula Lykke, som leder landsgruppen av intensivsykepleierne, sier mangelen på intensivsykepleiere er noe de har påpekt lenge.

– Men det er akkurat som det ikke ble notert noe sted, sier hun.

– Vi får spørsmål om det er så ille som vi sier. Ja, det er det, sier Paula Lykke.

Bildet viser Paula Lykke.
HAR VARSLET LENGE: Men Paula Lykke opplever ikke at det er blitt oppfattet. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski/NSF
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.