– Vaksiner er den eneste veien ut av pandemien

Det berører oss alle når fire relativt unge og tidligere friske helsearbeidere kjemper for livet – eller må bøte med livet – og det foreligger mistanke om at årsaken kan være vaksinen de tok mot covid-19.

Før helgen ble det offentlig kjent at én av de fire var død. Mandag kom den triste meldingen om at ytterligere en helsearbeider er død. Det er i utgangspunktet bare trist. Vi kan bare forestille oss hvordan det oppleves for dem som har mistet sine kjære, og for dem som fortsatt er kritisk syke og deres nærmeste.

Det er spesielt hjerteskjærende at de fire er under 50 år, har fått blodpropp og et svært alvorlige og uvanlig sykdomsbilde etter at de fikk Astrazeneca-vaksinen. Som helsearbeidere har de stått langt fremme i vaksinekøen, fordi de har hatt som jobb å hjelpe andre.

Og sykdomsbildet deres fremstår som komplisert og sjeldent og ikke som en helt vanlig blodpropp. Mer urettferdig og meningsløst blir det liksom ikke når personer som har strukket seg langt og lengre enn langt for å hjelpe andre selv kanskje blir rammet av bivirkninger på denne måten. Om det er en sammenheng, gjenstår å se, og det er ingen grunn til spekulasjoner nå. Snarere tvert imot.

Det er avgjørende med tillit

Med dette som et bakteppe er det lett å forstå at sykepleiere og andre helsearbeidere nå blir redde og usikre på om de skal ta vaksinen når deres tur kommer.

Derfor er det både klokt og helt nødvendig at våre helsemyndigheter har satt videre bruk av Astrazeneca-vaksinen på vent. I mellomtiden snur de hver eneste stein for å finne ut om det er en sammenheng mellom de alvorlige sykdomstilstandene og vaksinen.

Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket samarbeider, og nå går de blant annet gjennom alle tidligere bivirkningsmeldinger på Astrazeneca-vaksinen i Norge. Legemiddelverket er også i løpende kontakt med andre land i Europa.

En slik håndtering skaper tillit og viser at våre øverste helsemyndigheter tar dette på ytterste alvor. Her er de helt på linje med en rekke andre europeiske land. Verdens helseorganisasjon (WHO) har så langt bedt landene fortsette å bruke Astrazeneca-vaksinen. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) gir samme råd. I dag – tirsdag – møtes de to for å drøfte situasjonen.

Risikoen for vaksinen er lav

Det er grunn til å minne om at med den dokumentasjonen og kunnskapen som nå foreligger, så er risikoen for blodpropp og også andre alvorlige komplikasjoner ved vaksinering lavere enn risikoen vi løper hvis vi blir smittet og syke av covid-19.

En systematisk oversikt publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet, slår fast at risikoen for blodpropp er høyere ved covid-19 enn en dose vaksine fra Astrazeneca.

Mer enn 17 millioner mennesker har nå fått denne vaksinen i Europa. Færre enn 40 personer har så langt fått blodpropp som kan relateres til vaksinen. For å sette det hele i perspektiv kan jeg nevne at forekomsten av blodpropp blant kvinner som bruker hormonell prevensjon som inneholder en kombinasjon av et østrogen og et progestagen, er 5–12 tilfeller per 10 000 kvinner per år.

Tallene fra Folkehelseinstituttet viser altså er det er farligere å bruke kombinasjons-p-piller, p-plaster eller p-ring enn å la seg vaksinere mot covid-19. Dessuten vet vi at blodpropp rammer mellom 6000 og 8000 personer i Norge over 20 år hvert år. Det har vært en økning i forekomsten de siste 20 årene på hele 27 prosent, viser tall fra Senter for tromboseforskning.

Vi står overfor et dilemma

De fleste som blir smittet av covid-19, blir ikke særlig syke. Da er det lett å tenke: «Er det så farlig da? Jeg tåler en liten runde og noen dager i sengen. Heller det enn en vaksine som kan tenkes å gi meg bivirkninger av ymse slag».

Ja, dessverre er ikke denne vaksinen helt uten risiko. Ingen vaksine er det. Ingen medisiner heller, for den saks skyld. Men vi aksepterer ofte mer bivirkninger etter medisiner fordi de tross alt skal få oss friske, eller i det minste gjøre oss friskere når vi er syke. For det store flertall av dem som får vaksinen mot covid-19, handler det tross alt om ufarlige bivirkninger som går over i løpet av få dager, selv om overraskende mange rapporterer om til dels svært plagsomme bivirkninger og sykefravær i noen dager.

Men det går over for de aller fleste. Dessverre er det ikke til å unngå at noen få vil oppleve alvorlige reaksjoner som kan prege dem resten av livet – og i verste fall føre til at livet på meningsløst vis tar slutt så altfor tidlig.

Problemet med vaksiner er at de gis til friske mennesker for å forebygge mulig fremtidig sykdom. Det store dilemmaet er at man ikke med sikkerhet kan si hvilke enkeltpersoner vaksinen kan redde fra alvorlig sykdom og død, og hvem som kan ende opp med alvorlige bivirkninger.

Ingen vet hvem som blir smittet, hvem som blir alvorlig syke eller hvem som dør. Det vi imidlertid vet, er at noen blir alvorlig syke av covid-19. Og mens vi tidligere trodde det først og fremst gjaldt eldre mennesker, rapporterer sykehusene nå om stadig flere innleggelser blant unge tidligere friske personer. Det sier litt om alvoret.

Noen er mer sårbare enn andre

Noen mennesker er mer utsatt enn andre, som for eksempel eldre og mennesker med bakenforliggende sykdommer. Dette er grupper helsemyndighetene har prioritert da vaksineringen startet. 

Også helsepersonell skal vaksineres raskest mulig. Ikke bare for å beskytte seg selv, men aller mest for å beskytte pasientene de daglig er i kontakt med, og for å holde seg på bena når vi andre i tur og orden flater ut og kanskje trenger helsehjelp.

Det er vanskelige avveininger helsemyndighetene står overfor når de bestemmer seg for hva de vil anbefale oss videre. Uansett hva de velger, må de regne med kritikk i etterkant. For mennesker vil bli alvorlig syke og dø. Samtidig vil antallet personer med bivirkninger av vaksinen øke i takt med antallet som lar seg vaksinere.

Nærmere et valg mellom pest eller kolera er det vanskelig å komme.

Sykepleiere må fortsatt stå i usikkerheten

Alle sykepleierne og andre helsearbeidere hadde så inderlig fortjent noe annet enn dette nå. De fortjener utallige hyllester, jubler og et stort tusen takk for sin innsats gjennom det siste året.

Mange sykepleiere har jobbet mye, stått i front, kjent på redselen for smitte og, ikke minst, redselen for å smitte pasienter eller sin egen familie. Men de har gått på jobb, holdt ut og satt pasientenes beste foran egne følelser og behov.

Mange har satt egne liv mer eller mindre på vent for å kunne være der for pasienter som trenger dem. Sykepleiere hadde – mer enn noen andre – fortjent at dette snart var over. At vaksinene de og stadig flere av de mest sårbare blant oss har fått, hadde virket – og uten bivirkninger det var verdt å nevne. Slik er virkeligheten dessverre ikke. Sykepleiere må fortsatt stå i usikkerheten og uforutsigbarheten. Ingen vet med sikkerhet når de og alle vi andre kan senke skuldrene, puste ut og langsomt vende tilbake til det livet vi levde før 12. mars 2020.

Vaksiner er den eneste veien ut av pandemien. Da er det helt avgjørende at de aller fleste av oss sier ja til vaksinering. For til syvende og sist må hver og en av oss selv bestemme hva vi vil gjøre. Når vi alle skal ta stilling til om vi vil ha vaksine eller ikke, dreier det seg om hva som er minst farlig – covid-19 eller vaksinen. Svaret på det er vaksinen. Jeg ser frem til den dagen da også jeg er vaksinert.

Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet har laget en oversikt over hva som er vanlige bivirkninger etter Astrazeneca-vaksinasjon, og hva vaksinerte bør være oppmerksom på.