fbpx 40 ulike stillingsbrøker for sykepleiere utlyst samtidig Hopp til hovedinnhold

40 ulike stillingsbrøker for sykepleiere utlyst samtidig

Turnuskabalen kan være vanskelig å få til å gå opp med bare hele stillinger.
KABAL: Det skal noe til å få en turnuskabal til å gå elegant opp, slik at alle blir fornøyde. Illustrasjon: Mostphotos

Vil du jobbe 62,91 prosent, eller passer det bedre med 63,38? Jobbmarkedet for sykepleiere er fullt av desimalstillinger, noe som kan være et dårlig tegn, ifølge turnusforsker.

En gjennomgang av faste stillinger for sykepleiere utlyst via Nav og Finn.no viser at det i månedsskiftet februar/mars ble tilbudt minst 40 ulike stillingsbrøker, mange angitt med to desimaler.

I en og samme annonse søkte for eksempel en avdeling ved Sykehuset i Vestfold etter sykepleiere eller vernepleiere til følgende:

  • 73,68 % fast stilling
  • 28,17 % fast helgestilling, natt
  • 70,42 % vikariat, kveld og natt
  • 34,33 % vikariat

Har du erfaring med uvanlige stillingsbrøker? Tips oss gjerne!

– Det er nok turnustekniske årsaker til at stillingsprosentene framkommer på denne måten. Små stillingsbrøker er uttrykk for at det er et udekket behov i helgene, forklarer HR-direktør for Sykehuset i Vestfold Bente Krauss.

I Horten kommune var det i slutten av februar utlyst sykepleierstillinger med åtte ulike brøker, den minste på 13,85 %.

Kommunalsjef for helse og velferd i Horten. Stein Evensen, opplyser til Sykepleien at kommunen for tiden har et toårig prosjekt om heltid, der det jobbes tett med tillitsvalgte.

Ifølge Evensen er den største utfordringen en kombinasjon av at helger, kvelder og natt må bemannes, samt mangel på kvalifisert fagpersonell.

(Se utdypende kommentarer og svar fra Sykehuset i Vestfold og Horten kommune i egne rammer lenger ned i saken.)


 


 

Kan rundes opp

Mangfoldet av stillingsbrøker har flere årsaker. Ulike typer helsetjenester krever ulik bemanning, og det opereres med en rekke turnusmodeller som både skal ta hensyn til ressursbehov, ansattes rettigheter og individuelle ønsker.

– Desimalstillinger er ofte uttrykk for at arbeidsgiver ikke har tatt helt tak i dette med heltidskultur, mener seniorforsker i forskningsstiftelsen Fafo, Leif E. Moland, som i flere tiår har forsket på turnus og heltidskultur.

Desimalstillinger er ofte uttrykk for at arbeidsgiver ikke har tatt helt tak i dette med heltidskultur

Leif E. Moland, Fafo

Moland påpeker at prosentene i mange tilfeller kan rundes opp, og at arbeidsgiver kan tilby større stillinger, selv om grunnturnusen ikke krever det. Uansett vil det bli behov for noen ekstravakter i forbindelse med for eksempel sykefravær og ferieavvikling.

– Slike oppjusteringer forutsetter imidlertid at de som skal ansette, har et handlingsrom som gir dem lov og mulighet til dette, understreker Moland.

– Avdelingslederne må kunne bruke frie midler til å tilby større stillinger utover ren grunnbemanning. Alle vet jo at det blir behov, men ikke nøyaktig hvor stort det blir.

Seniorforsker i Fafo, Leif E. Moland, har forsket på turnus og arbeidstidsordninger i over 30 år.
TURNUSEKSPERT: Seniorforsker i Fafo, Leif E. Moland, har studert turnus og arbeidstidsordninger i over 30 år. Foto: Fafo

Millioner til vikarer

Å runde opp stillingsbrøker innebærer en viss gambling på at budsjettet går i balanse i løpet av året.

– Det handler om villighet til å finansiere for en heltidskultur. De fleste kommuner bruker uansett millioner på vikarer, så det blir ikke nødvendigvis dyrere å tilby faste ansatte større stillinger, påpeker Moland.

I 2019 brukte norske kommuner drøyt 1,2 milliarder kroner på innleie av vikarer, ifølge tall firmaet Burson, Cohn og Wolfe innhentet på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Moland forteller at flere kommuner nå har vedtak på at desimaler skal fjernes fra stillingsbeskrivelser, og at brøkene skal rundes opp til nærmeste heltall eller femmer. Andre øker grunnbemanningen med ti prosent, finansiert av de såkalte frie midlene som gjerne går til vikarinnleie.

– Vi er for øvrig i gang med et prosjekt på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund, KS, Fagforbundet og Delta der vi skal se nærmere på hva som gjør at man lyser ut alle disse rare brøkene, forteller seniorforskeren.

Mål om heltidskultur

Heltidskultur har lenge vært et uttalt mål hos partene i arbeidslivet. Utallige prosjekter er igangsatt, men veien mot større og flere fulle stillinger fremstår som lang og kronglete. 

Fra 2002 til 2016 skal andelen heltidsansatte i norske kommuner kun ha økt fra 24 til 26 prosent, ifølge Molands rapport «En ny vei mot heltidskultur», som bruker tall fra PAI-registeret.

– Tallene er lave fordi alle grupper ansatte i denne sektoren jobber deltid. De minste stillingene er det stort sett ufaglærte som har. For øvrig er våre PAI-tall litt lavere enn kommunenes egne, fordi vi har tatt ut lederne og samtidig beholdt alle «småstillingene», kommenterte Moland til Sykepleien i 2019.

Tallene og utviklingen er dessuten mer positiv om man kun ser på sykepleiere og spesialsykepleiere. For denne gruppen har andelen som jobber heltid i kommunesektoren, økt fra 37 prosent i 2014 til 45 prosent i 2018.


 

 

Nylig publiserte Leif E. Moland notatet «Mulige og umulige løsninger på veien mot heltidskultur», laget på oppdrag fra Oslo kommune.

I notatet evaluerer han ulike turnusmodeller, tiltak og prosjekter og skriver blant annet: «Det er ikke mulig å nå mål om heltidskultur så lenge man bygger på de tradisjonelle turnusene.»

– Hva gjør det umulig?

– Det går rett og slett ikke matematisk opp.

Trenger 325 helgetimer

Moland forklarer hvordan turnuskabalenes matematiske kjerneproblem har røtter tilbake til 80-tallet:

Ved arbeidstidsforkortelsen som ble innført i 1987, gikk normal arbeidstid ned fra 40 til 37,5 timer per uke og noe mindre for turnusansatte. Samtidig ble arbeidslivspartene i helsesektoren enige om at ansatte som til da hadde jobbet hver annen helg, kunne gå over til å jobbe hver tredje. Det ble etablert en sedvane, som ifølge Moland «i dag framstår som det største hinderet for å utvikle en heltidskultur».

En tradisjonell turnus med 7–8 timers-vakter og arbeid hver tredje helg gir rundt 275 helgetimer per årsverk. Det trengs imidlertid 325 timer om kabalen skal gå opp.

– Man får da en differanse som må fylles av noen. Ofte blir det deltidsansatte som tar ekstravakter, eller man ansetter egne helgevakter i små stillinger.

Ofte blir det deltidsansatte som takker ja til å jobbe mer helg, siden det kan være deres eneste måte å få større stilling

Leif E. Moland, Fafo

Én mulig, men dårlig løsning kan ifølge Moland være å gjeninnføre turnus med jobb annenhver helg – men å trekke tilbake opparbeidede rettigheter er mildt sagt vanskelig.

– Ofte blir det deltidsansatte som takker ja til å jobbe mer helg, siden det kan være deres eneste måte å få større stilling på.

Suksesskriterier

For å nå uttalte mål om mer heltid og færre små stillinger, har man rundt om i helsevesenet testet ut tiltak med mer eller mindre hell. Langvakter, samarbeidsturnus, «hinkehelg», timebanker, vikarpooler og årsturnus er noe av det som er blitt forsøkt.

De beste tiltakene har, følge Moland, følgende suksesskriterier:

  • Godt partssamarbeid.
  • Rom for flere løsninger angående helgehyppighet og vaktlengder.
  • Bruk av årsplaner og samarbeids- eller ønsketurnus.
  • Vikarpooler som med fordel reduseres til mindre ressurslag.

– Kommuner, politikere og ledere har kastet seg over vikarpooler som en løsning. Dette kan gi flere fulle stillinger, men det bidrar ikke automatisk til en reell heltidskultur. Deltidsstillingene ute på avdelingene vil jo fortsatt være de samme, påpeker forskeren.

En god turnusmodell er en som gir tjenestestedet kompetansen som trengs for å yte gode tjenester

Leif E. Moland, Fafo

– Fyller man en vikarpool opp med «røkla», går det dårlig. Lager man derimot en mindre ressursenhet bestående av faglig trygge og erfarne ansatte, kan det ha noe for seg. Det bør være sykepleiere og helsefagarbeidere som faktisk foretrekker å jobbe slik, og de bør da ikke brukes på mer enn to–tre ulike steder. Splitter du din tid mellom fem ulike avdelinger, er det vanskelig å skape trygghet, både for ansatte og pasienter.

Advarer mot hastverk

Moland understreker at det tar tid å bygge en god heltidskultur og advarer overivrige politikere og ledere mot hastverksløsninger.

– Enkelte setter korte tidsfrister på lokale prosjekter, slik at tjenestesteder ikke rekker å tenke seg om før fristen er gått ut. Toppledelsen har lett for å si «dette må vi fikse». Så gjør de noen kjappe vedtak, som etter noen år ikke har ført til noe som helst.

I andre enden av spekteret plasserer Moland politikere som setter tradisjonell familiepolitikk foran kampen for heltidskultur og bedre tjenestekvalitet.

– De representerer en tankegang som legitimerer kvinners deltidsvalg. Mange undervurderer hvor dypt deltidskulturen stikker.

Godt partssamarbeid står øverst på Fafo-notatet liste over suksesskriterier på veien mot en heltidskultur, og Moland understreker viktigheten av at tillitsvalgte involveres allerede på planleggingsstadiet.

– Jeg har sett flere eksempler på at man med hell har hatt tillitsvalgte som prosjektledere. Målene må også forankres lokalt på de ulike tjenestestedene.

En god turnusmodell

Det som først og fremst kjennetegner en god turnusmodell, er ifølge Moland ikke de konkrete vaktordningene, men mer grunnleggende faktorer.

– Det vesentlige er ikke om man har vakter på åtte eller tolv timer, hvor mange helger du jobber eller om arbeidsstedet opererer med årsturnus eller rullerende turnus, understreker han.

– En god turnusmodell er en som gir tjenestestedet kompetansen som trengs for å yte gode tjenester. Det forutsetter at man har ansatte med riktig formalkompetanse, samt høyt nærvær. Først da kan du få gode arbeidslag som samarbeider, jobber selvstendig, kjenner brukerne og vice versa. Først da har man et bærekraftig arbeidsmiljø.

Uansett må man huske at folk er forskjellige. Noen synes det er greit å jobbe flere steder. Noen vil jobbe mer helg eller natt.

Leif E. Moland

Er dette på plass, mener Moland det kan bidra til mer mestringsfølelse for ansatte og legge grunnlag for at flere orker å stå i jobben frem til pensjonsalder.

Han viser til at deltidsansatte er de som er mest utsatt for ugunstige arbeidstider og uforutsigbarhet. Belastningen blir derfor uforholdsmessig stor, og det kan fort bli mer utmattende å stå i en deltidsstilling enn å jobbe fulltid.

– Uansett må man huske at folk er forskjellige. Noen synes det er greit å jobbe flere steder. Noen vil jobbe mer helg eller natt. Det finnes ikke én turnusløsning som er best for alle.

Svar fra Sykehuset i Vestfold

I en og samme annonse søker en avdeling ved Sykehuset i Vestfold (SIV) for tiden etter sykepleiere eller vernepleiere til følgende:

  • 73,68 % fast stilling
  • 28,17 % fast helgestilling, natt
  • 70,42 % vikariat, kveld og natt
  • 34,33 % vikariat

Slik svarer sykehusets HR-direktør Bente Krauss på Sykepleiens spørsmål:

– Hva er bakgrunnen for at slike stillingsbrøker utlyses?

– Det er linjeledelsen som har ansvar for å utlyse ledige stillinger ut fra de rammene den enkelte seksjonen har. Det er nok turnustekniske årsaker til at stillingsprosentene framkommer på denne måten. Små stillingsbrøker er uttrykk for at det er et udekket behov i helgene.

– Hva anser dere som den største utfordringen når det gjelder å få turnus til å gå opp?

– Det utlyses deltidsstillinger for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse 24/7 innenfor økonomisk rammer og imøtekomme kravet fra organisasjonene om arbeid hver tredje helg. Dette er en velkjent utfordring og er dokumentert som den vesentligste årsaken for å nå målet om heltidskultur.

– Drift og utvikling av sykehus er i stor endring. Høy aktivitet, stor pågang av pasienter og lav liggetid har medført at det i mange seksjoner er relativt liten forskjell på aktivitet i ukedager og helg. Bemanningen i helg er derfor for mange seksjoner tilnærmet lik ukedagene. Det er for de fleste seksjoners vedkommende ikke mulig å ha en riktig bemanning ut fra behov nedfelt i bemanningsplaner, besatt med 100 prosents stillinger og arbeid hver tredje helg.

 – Ifølge Norsk Sykepleierforbunds heltidsbarometer var kun 32 prosent av de utlyste sykepleierstillingene ved SIV i 2020 heltidsstillinger. Til sammenlikning var snittet i hele Helse Sør-Øst 51 prosent og for alle landets helseforetak 54 prosent. Hva er din kommentar til disse tallene?

– Utlyste deltidsstillinger er ikke alene et uttrykk for andelen heltid og deltid i sykehuset, og det svinger litt fra måned til måned. Ofte er det intern rekruttering når det er ledig heltidsstillinger, med det resultat at det er de små stillingsbrøkene som utlyses.

– Sykehuset i Vestfold hadde i 2020 en deltidsandel på 34 prosent, en andel heltid på 66 prosent og gjennomsnittlig stillingsbrøk på 67 prosent. Av helseforetakene i Helse Sør-Øst, utenom Oslo-sykehusene, ligger foretakenes heltidsandel på om lag samme nivå. Sykehuset i Vestfold har allikevel fire foretak bak seg på denne listen.

– Det er ikke et tilfredsstillende bilde. Sykehuset er tjent med en vesentlig høyere heltidsandel for å sikre kompetent arbeidskraft til alle døgnets tider. Det er viktig både for å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten for pasientene. Det er også viktig for at den enkelte medarbeider får opprettholde og utvikle sin kompetanse, mestre arbeidet samt kunne leve av sin lønn. Dette er arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene enige om.

– Hva er det viktigste SIV gjør i arbeidet for en heltidskultur?

– Det er stadig høyere oppmerksomhet blant sykehusets ledere om utfordringene knyttet til deltid, og det iverksettes en rekke tiltak. Det får imidlertid for liten effekt. Organisasjonene ønsker ikke å forplikte ansatte, og tiltakene er derfor knyttet til frivillighet fra ansattes side. Handlingsrommet, slik vi ser det nå, gir derfor for få effektive tiltak. Følgende tiltak er iverksatt:

  • Kompensasjonsordninger knyttet til frivillig å arbeide fire ekstra helger for sykepleiere, eventuelt arbeid annenhver helg.
  • Kombinasjonsstillinger med sengepost og bemanningsenhet eller sengepost og poliklinikk.
  •  Seksjonsledere i sengeposten er den eneste som er unntatt å arbeide i helg.
  • Frivillig langturnus i helg er valgt i en del seksjoner. Det genererer flere arbeidstimer i helg, selv om de ansatte arbeider hver fjerde helg
  • HR-ressursstyring har prosjekter i klinikkene hvor det gjennomføres aktivitets- og bemanningsanalyser hvor grunnlaget benyttes til å gi råd knyttet til best mulig arbeidstidsplanlegging innenfor føringer knyttet til drift, aktivitet og heltid/deltid.
  • HR har jevnlig møter og oppfølging med klinikksjefer og avdelingssjefer i enheter som har størst utfordringer knyttet til deltid.
  • HR har jevnlige møter organisasjonene for å diskutere omfang av deltid og mulige løsninger.
Svar fra Horten kommune

I Horten kommune var det i slutten av februar utlyst sykepleierstillinger med åtte ulike brøker, den minste på 13,85 %.

Slik kommenterer kommunalsjef for helse og velferd i Horgen, Stein Evensen, situasjonen:

– Vi har et eget toårig prosjekt om heltid. Vi har allerede endret de fleste turnuser til såkalt kalenderplan. Vi arbeider tett med tillitsvalgte i dette prosjektet.

Ifølge heltidsbarometeret til Norsk Sykepleierforbund (NSF) var 33 prosent av de utlyste sykepleierstillingene i Horten i 2020 heltidsstillinger. Til sammenlikning var snittet i Vestfold og Telemark 46 prosent og for hele kommunesektoren 57 prosent.

– Jeg kjenner ikke til grunnlaget for utregningene i heltidsbarometeret til NSF. Vi har undersøkt ufrivillig deltid blant sykepleiere internt og finner lite ufrivillig deltid blant medarbeidere med treårig utdannelse. Vi finner altså ikke det samme som indeksen deres tilsier.

– Hva anser dere som den største utfordringen med hensyn til bemanning og turnus?

– Den største utfordringen er vel en kombinasjon av at helger og kveld/natt må bemannes og mangel på kvalifisert fagpersonell.

– Heltidskultur er oppgitt som et av målene for helse og velferd i Horten kommunes strategiplan. Hva er det viktigste dere gjør i arbeidet for en slik heltidskultur?

– Hjemmetjenesten har lyst ut stillinger i størrelse 75–100 prosent. Under intervjuet blir søkeren spurt om ønsket stillingsstørrelse. Ved ønske om 100 prosent (og kandidaten er svært egnet) blir dette innfridd. Økning i faste lønnskostnader blir sett opp mot besparelse i variabel lønn, eventuelt reduksjon av nåværende eller fremtidige vakante stillinger.

– Hva slags søkere får dere til en stilling på rundt 14 prosent, som for tiden er utlyst ved Horten Helsehus?

– Sykepleiere som jobber dagtid i andre funksjoner som ønsker å beholde den utøvende sykepleierollen i pleie- eller akuttfunksjonen, som for eksempel helsesykepleiere og lærere på videregående. Dessuten sykepleiere som har deltidsstillinger i andre enheter eller på sykehus, som ønsker en annen erfaring eller utfordring på legevakt. I tillegg pensjonister og uføretrygdede.

Les også:

Dommen har falt: Sykehuset Østfold slipper å gi hel stilling til tre av sykepleierne

Fire sykepleiere som er saksøkt av sin arbeidsgiver Sykehuset Østfold
FIKK IKKE MEDHOLD: Agnethe Karlsen fikk full stilling etter at tvisteløsningsnemndas vedtak ble rettskraftig. De tre andre har ventet på at retten også skulle gi dem dom på at de hadde krav på full stilling. Slik gikk det ikke. Fra v.: Maria Worren Vågsholm, Ann Christin Skrøder, Agnethe Karlsen og Elin Gunther Jensen. Foto: Privat

Retten gir Sykehuset Østfold medhold. Det betyr at de tre sykepleierne som ikke fikk utvidet stilling, fremdeles må jobbe ufrivillig deltid.

Saken kort oppsummert:

I april 2019 stilte fire spesialsykepleiere krav om fortrinnsrett til en ledig stilling i seksjons nyfødtintensiv ved Sykehuset Østfold. Sykehuset avslo kravet, og sykepleierne brakte saken inn for Tvisteløsningsnemnda.

I desember 2019 ga nemnda sykepleierne medhold i at de hadde fortrinnsrett. Ledelsen ved Sykehuset Østfold bestemte seg for å ikke følge nemndas vedtak og saksøkte de fire sykepleierne.

15. september 2020 startet rettssaken i Tingretten i Fredrikstad. I sitt åpningsinnlegg ba sykepleiernes advokat, Magnus Buflod, dommerne avvise saken. 

– Hege Gjessing kan ikke i form av sin stilling som administrerende direktør for Sykehuset Østfold saksøke sine ansatte. Det er det eventuelt styret ved styreleder som må gjøre, argumenterte Buflod.

Retten ga sykepleiernes advokat medhold og avviste saken. Men det er fremdeles noen spørsmål som retten må ta stilling til. Ny rettssak for sykepleiernes motsøksmål er i gang og skal foregå i perioden 8.–10. februar.

Nå har retten vurdert sykepleiernes motsøksmål mot Sykehuset Østfold.

Sakens hovedsakelige tvistetema var om også Johannessen, Vågsholm og Skrøder har krav på utvidelse av sine stillinger på grunnlag av fortrinnsretten. Etter at Sykehuset Østfolds søksmål ble avvist, fikk en av sykepleierne fulltidsstilling på nyfødtintensiven.

Sykepleiernes advokat mente at alle fire hadde krav på hel stilling, ikke bare den ene som fikk det etter at tvisteløsningsnemndas vedtak ble rettskraftig.

Fikk ikke medhold

I dag, 4. mars, kom dommen. Retten er ikke enig med sykepleiernes advokat og gir Sykehuset Østfold medhold i at de kun trengte å gi full stilling til en av de fire sykepleierne. I dommen står det:

«Så lenge sykehuset har ansatt Karlsen i full stilling som en direkte følge av den fastsatte fortrinnsretten, kan ikke retten se noe rettslig grunnlag for at også de andre saksøkerne har krav på utvidet stilling.»

Her er reaksjonen etter rettssaken: – Jeg er skuffet og lei meg

Her er advokatens reaksjon: – Anbefaler å anke

Erstatning

Sykepleiernes advokat ønsket også at Sykehuset Østfold skulle betale erstatning for økonomisk tap for de tre sykepleierne som ikke fikk hel stilling. I tillegg krevde de en oppreisningserstatning. Sykepleieren som fikk hel stilling, har fått utbetalt litt over 69 000 kroner fra sykehuset etter at hun fikk full stilling, men de tre andre har ikke fått noe.

Retten er imidlertid ikke enig med sykepleiernes advokat. I dommen står det:

«Retten kan ikke se at det er grunnlag for å tilkjenne erstatning for økonomisk tap til noen av saksøkere. Worren, Vågsholm og Skrøder har ikke krav på utvidet stilling, og har følgelig ikke lidt noe inntektstap.»

Retten mener i tillegg at sykehuset ikke opptrådte særlig klanderverdig, og at det derfor ikke er grunnlag for at Sykehuset skal betale sykepleierne en slik erstatning. I dommen står det:

«Hovedsøksmålet hadde en prinsipiell side, som det ikke kan anses utilbørlig av sykehuset å ønske prøvd rettslig.»

Burde vært bedre dialog

Retten bemerker imidlertid at Sykehuset burde hatt drøftingsmøter med sykepleierne som krevde fortrinnsrett før de ansatte en ekstern søker i den utlyste stillingen.

«Behovet for meningsutveksling var etter rettens syn ikke mindre av at spørsmålet om fortrinnsrett var prinsipielt for begge sider. Dette har ifølge parts- og vitneforklaringer gitt grunnlag for økt konfliktnivå. I forlengelsen av dette kan det synes som om informasjonsflyten før søksmålene ble reist, herunder om hva søksmålene ville bety for arbeidsmiljøet på avdelingen med sikte på tilrettelegging, kunne vært bedre», står det i dommen.

Tidligere saker om Sykehuset Østfolds søksmål:

Dag 2 i retten for de saksøkte: – Vi fikk lagt frem sakene våre på en god måte

Første dag i retten: – Det skal bli godt å få lagt det bak seg

Får de saksøkte sykepleierne ved Sykehuset Østfold full stilling?

Sykehuset Østfold saksøker fire spesialsykepleiere som ønsker å jobbe heltid

– Jeg har jo bare krevd min rett etter hva lovverket tillater

Sykepleierne vant retten til hel stilling før rettssaken i det hele tatt startet

Saksøkte sykepleiere: – Føler meg litt snytt

Les: – Politikerne bør merke seg at sykehusene ikke vil forholde seg til lovene Stortinget har vedtatt

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.