Risikoen for feil er for stor

Det er et lederansvar å sikre systemer og rutiner som gir lavest mulig risiko for feil som kan skade pasientene.

Det er avgjørende at det finnes kontrollrutiner som etterleves til punkt og prikke. Og det er et lederansvar å sikre at kontroller utføres og rutiner følges hver eneste gang et legemiddel skal tilberedes og gis til en pasient. Ikke minst er det et lederansvar å sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse og arbeidsforhold som gjør det mulig å ivareta oppgavene og ansvaret de har.

Sykepleieren har et selvstendig ansvar

Samtidig har den enkelte sykepleier et selvstendig ansvar for å tilfredsstille kravene til kompetanse.

Sykepleiere må si ifra hvis de mener at ansvaret de bærer på sine skuldre, er for stort, og om risikoen er for høy. De må si nei hvis de opplever at legemiddeladministreringen på deres arbeidsplass eller det ansvaret de selv har, setter pasientsikkerheten i fare.

Dette kan fremstå som rimelig greit. Det er lett å si seg enig i at pasientsikkerheten må trumfe alt. Og at ansvaret primært ligger hos ledelsen, og hos den enkelte sykepleier. Men administrering av legemidler på en trygg og god måte er langt fra enkelt.

Grensen for hvem som har ansvaret i ulike situasjoner, er ikke klare og tydelige. Snarere tvert imot.

Stort arbeidspress gir økt risiko

Dessverre er virkeligheten verken enkel eller strømlinjeformet. Sykepleiere jobber som oftest under stort press. Oppgavene er mange og avbrytelsene hyppige.

Kompetansen hos den enkelte sykepleier er kanskje ikke god nok. Mange steder er både kontrollrutiner og mulighetene til å følge dem i praksis begrenset.

Realiteten er at mange sykepleiere i alle deler av helsetjenesten daglig administrerer legemidler under forhold som åpenbart truer pasientenes sikkerhet.

Bemanningen er lav, arbeidsmengden høy og tiden knapp. Dobbeltkontroll ser fint ut på papiret, men er ikke alltid mulig å gjennomføre og kan fort bli en falsk trygghet.

Legemiddeladministrering handler om både jus, farmasi, medisin og sykepleie. Administrering er hele prosessen etter legens forskriving; valg av riktig medisin, i riktig styrke og dose, og å gi den til pasienten på riktig måte. Alle disse oppgavene gjøres som regel av en sykepleier. Risikoen for feil er høy gjennom hele kjeden av oppgaver.

I en rekke artikler tar vi for oss nettopp legemiddeladministrering. Sykepleiere, farmasøyter, leger og jurister deler raust av sin kunnskap og sine personlige erfaringer. Det er vårt ønske at dette gir våre lesere mer kunnskap og innsikt.

Feilene meldes ikke

Farmasøyt Alma Mulac viser i sin nylig avlagte doktorgrad blant annet at to av tre legemiddelfeil skjer under administrering. Der står sykepleiere ofte alene. Mulac viser også til at mange feil ikke blir oppdaget og dermed heller ikke meldt inn til myndighetene.

– Vi vet at det som blir meldt, bare er toppen av isfjellet, sier Mulac til Sykepleien. Det er alvorlig fordi det fratar helsetjenesten og den enkelte sykepleier muligheten til å lære av sine feil.

Åpenhet rundt feil er avgjørende for forbedring og endring.

Må lære av feil

En hendelse ved Sykehuset i Elverum for noen år tilbake er et godt eksempel på nettopp dette. En pasient døde av feilmedisinering etter en misforståelse mellom en sykepleier og en sykepleierstudent på en travel vakt.

Det førte til at Helsetilsynet gransket saken, og at ledelsen tok grep for å hindre at noe tilsvarende skulle skje igjen. Gode kontrollrutiner kom på plass.

I tillegg ble sykepleierstudenten og sykepleieren som var involvert i hendelsen, fulgt opp på en måte som gjør at begge i dag jobber som sykepleiere. Det er god ledelse.

Et enormt ansvar

Det er ikke gitt. For selv om feil først og fremst rammer pasientene, så er konsekvensene store også for sykepleiere som gjør feil. De skal leve videre med konsekvensene deres feil fikk for pasienten. De har en jobb hvor feil kan bety liv eller død for andre. Det er litt av et ansvar. Sykepleiere må ikke påta seg mer ansvar enn de faktisk har.