God kontroll på sykehjemmet
Kirsti Svinndal føler seg aldri alene om ansvaret for legemiddeladministreringen på sykehjemmet, mye takket være en fleksibel sykehjemslege.
– Jeg synes ansvaret rundt legemiddelhåndtering er overkommelig. Vi er aldri alene. Vi jobber i team, sier Kirsti Svinndal.
Hun er sykepleier på en langtidsavdeling på Ullerud Helsebygg i Drøbak.
De kan være alene som sykepleier på avdelingen, men det er helsefagarbeidere og assistenter i teamet.
Legen er tilgjengelig
– Hva hvis du lurer på noe rundt en ordinasjon eller har behov for et legemiddel raskt?
– Da kan jeg alltids kontakte sykehjemslegen som er tilgjengelig helt til klokka 22, sier hun.
Hun understreker at hun har jobbet i noen år.
– Nyutdannede sykepleiere kan nok føle ansvaret mer overveldende.
Dessuten jobber hun på en langtidsavdeling.
– Det oppleves kanskje annerledes for dem på korttidsavdelingen. De bruker blant annet mer dosetter enn vi gjør på langtidsavdelingen. Vi har multidoser som er istandgjort av farmasøyter på apotek. Det er kun hvis det er endringer, at vi legger i dosett.
De bruker både papir og elektronisk legemiddelkurve.
– Alt ligger i Gerica, både journal og kurver. Men vi bruker papir for å få legens underskrift på ordinasjonen. Den elektroniske signaturfunksjonen er ikke på plass riktig ennå, sier Svinndal.
Medisinkabinettet som holder orden
– Hvordan gjør du det med dobbeltkontroll hvis du er alene sykepleier?
– Jeg kan godt be helsefagarbeidere sjekke, men de kan ikke dobbeltkontrollere. Heldigvis har vi investert i et medisinkabinett som gir oss dobbeltkontroll på uttaket.
Medisinkabinettet er et skap som står på medisinrommet. Bare de med høyskoleutdanning har adgang via ID-kort og personlig kode. Svinndal logger seg på medisinkabinettet via en skjerm og fingeravtrykk. Alt hun tar ut derfra, blir registrert på henne.
Når hun viser Sykepleien hvordan hun gjør det, logger hun seg på og skriver navnet til en fiktiv pasient. Hun skriver inn legemiddelnavnet, et A-preparat, antall tabletter hun skal ha, og så åpner det seg en skuff automatisk. Skuffen har flere lommer, men det er kun den lommen med det aktuelle legemiddelet som har åpnet seg.
– Et slikt skap er absolutt framtida for pasientsikkerheten. Det gir oss en eventyrlig oversikt over hvilke legemidler vi bruker til enhver tid, og når det er på tide å bestille nye. Vi har mindre svinn, bruker mindre tid på medisinrommet og mer tid på pasientene, sier Svinndal.
– Et etisk dilemma i akuttsituasjoner
– Men medisinkabinettet vil jo ikke kontrollere om dosen og styrken er riktig, eller om det blir gitt til rett pasient til rett tid?
– Nei, det kontrollerer kun uttaket. Jeg kan telle feil, men skapet teller ikke feil.
De forsøker å hjelpe hverandre på tvers av avdelingene med dobbeltkontroll ved administrering av A-preparater, men får det ikke alltid til:
– Det blir et etisk dilemma i akutte situasjoner: Skal du la pasienten ligge der med smerter og leite etter en kollega, eller skal du lindre den smerten nå. Ved planlagt administrering kan vi lettere få til dobbeltkontrollen, sier Svinndal.
Manglende smertestillende etter kirurgi
– Savner du noe for å kunne gjøre en bedre jobb rundt legemiddeladministrering?
– Pasienter som blir utskrevet til oss fra sykehus etter å ha vært gjennom kirurgiske inngrep, mangler noen ganger forordning på smertestillende. Jeg kunne ønske meg en mer sømløs overføring for dem.
Svinndal sier hoftebruddspasienter ofte kommer til dem allerede etter to eller tre døgn.
– Da kan de av og til komme midt på natta, og det forundrer meg at ikke sykehuslegene har satt opp faste smertestillende medikamenter til disse pasientene.
Siden Svinndal og kolleger bare kan ringe sykehjemslegen til klokken 22, må de da kontakte Legevakta for å få en ordinasjon på smertestillende til disse pasientene.
– Vi må omfavne nye tekniske muligheter
– Føler du deg like trygg på alt innen legemiddeladministrering?
– Nei, slett ikke. Men vi har et godt samarbeid med apoteket. De gir oss blant annet bilder av hvilke tabletter som kan knuses og ikke.
– Når vi får nye pasienter, må vi alltid lese oss opp. Det vi lærte for 30 år siden, er ikke alltid beste praksis lenger.
– Har du tid til det da?
– Det er plikten vår. Og opplysningene vi trenger, er lettere tilgjengelig nå enn før, blant annet gjennom søkemuligheter på nettet som Helsebiblioteket, Felleskatalogen, Legemiddelverket og Kompetansebroen.
– Vi må omfavne de nye tekniske mulighetene. Alt var ikke så mye bedre før, sier Svinndal som går i sitt 61. år.
– Vi må se på digitale hjelpemidler som et verktøy på lik linje med hendene våre. At vi sykepleiere klarer å administrere riktig medisin til riktig pasient til riktig tid er like viktig som legens forordning.
0 Kommentarer