Utfordringer på medisin­rommet: – Sykepleierne må si ifra at «sånn kan vi ikke ha det!»

Jurist Anne Kjersti Befring har skrevet flere bøker om helserett.

– Vil du karakterisere sykepleiernes ansvar for administrering av legemidler som stort og ensomt, eller begrenset og lett overkommelig?

– Sykepleiere i kommunehelsetjenesten står nok oftere alene enn sykepleiere i spesialisthelsetjenesten, hvor de jobber mer i team, sier Befring, som er førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett og ansvarlig for helserett ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Har fått et større og mer sammensatt ansvar

– Men uansett har sykepleierne et selvstendig ansvar, og det har blitt større og mer sammensatt med økende spesialisering i helsevesenet, sier hun.

Befring peker på at det også er knapphet på tid og leger.

– Du må være i stand til å ta det ansvaret, og du er pliktig til å innhente hjelp hvis du ikke klarer det. Etter loven må du kjenne dine faglige begrensninger og innrette deg etter dette dersom det er mulig.

Grenseoppgangene i ansvaret

– Hvor går grensen mellom sykepleierens ansvar og virksomhetens?

– I loven trekkes grensen mellom plikter til organisering og tilrettelegging, og plikter i forbindelse med yrkesutøvelsen overfor pasienter. Det er likevel slik at det som er plikter for sykepleiere, også er plikter for virksomheten når det gjelder hvordan virksomheten skal innrettes.

– Så sykepleiers ansvar er ikke klart og tydelig definert?

– Nei, og det kan det heller ikke være så lenge utgangspunktet er et forsvarlighetskrav som vil innebære ulike krav til kompetanse og yrkesutøvelse etter ulike kontekster.

En plikt til å varsle

– Hvor skal sykepleierne hente inn den hjelpen de er pliktig å hente inn hvis de ikke klarer ansvaret?

– Etter loven skal sykepleieren innhente kompetanse der den finnes innenfor virksomheten, og virksomhetens ledelse skal sørge for at den finnes. Hvem du skal rådføre deg med, varierer etter spørsmålet, for eksempel om det er en erfaren sykepleier, en psykolog eller lege.

– Hva skal de gjøre hvis de står med en pasient med sterke smerter og har forsøkt konvensjonell smertelindring uten å komme i mål, og så har de bare en legestudent med midlertidig lisens som ikke har tillatelse til å forskrive morfin?

– Dersom sykepleier mener at dette ikke er forsvarlig fordi den som skal rekvirere legemidler, ikke har lov til dette, har de en plikt til å varsle ledelsen og eventuelt statsforvalteren. Sykepleiere kan fort bli for lydige mot ledelsen og for lite lojal mot pasientens interesser.

– Sykepleieren må kjenne sine egne grenser

– Hva skal de gjøre når lis 1-legen spør: «Hva synes du vi skal gi?»

Lis 1 er lege i spesialisering del 1, det som før ble kalt turnuskandidat.

– I enhver situasjon må sykepleieren kjenne sine grenser. Hvis sykepleieren har en klar oppfatning av hvilke legemidler det er forsvarlig å benytte ut fra egen erfaring, kan sykepleieren gi uttrykk for dette. Sykepleieren har et ansvar for egen yrkesutøvelse, men i denne situasjonen som gjelder rekvirering, må legen ta beslutningen. Virksomhetsledelsen har ansvaret for å ha forsvarlig bemanning.

– En gjenganger både i spesialist- og kommunehelsetjenester er at sykepleiere blir forstyrret når de skal klargjøre legemidler på medisinrommet fordi det ikke er folk nok til å avlaste vedkommende. Ser du noen løsning på det?

– Ja, dette må tas opp som en konkret utfordring som må løses i virksomheten. Sykepleierne må si ifra at sånn kan vi ikke ha det.

Muntlig rekvirering fra lege

– Bør sykepleiere godta muntlig rekvirering fra lege?

– Sykepleieren skal bruke sin kunnskap og ikke godta noe som oppfattes som uforsvarlig. Hvis det dreier seg om potente legemidler, og sykepleieren er usikker på dosering, bør det foreligge dokumentasjon. Dreier det seg om Paracet tre ganger om dagen, er det noe annet.

– Hvem har ansvaret hvis det går galt når legen har rekvirert feil legemidler muntlig og sykepleieren har skrevet det inn i skjemaer og gitt medisinen?

– Det kan være begge to avhengig av situasjonen. Sykepleiere skal ikke gi doser de mener er feil og som fører til skade på pasienten. Dersom sykepleieren ikke kunne oppdage feilen da den lå utenfor sykepleierens kompetanseområde, kan det være legens ansvar ene og alene.

– Noen ganger blandes legemidler til av farmasøyt på sykehusapoteket. Hvem har ansvaret dersom det viser seg at det ikke er samsvar mellom det legen har forskrevet og det sykepleier gir?

– Sykepleier vil da ikke ha noen forutsetning for å kunne oppdage feilen. I en slik situasjon vil ansvaret plasseres der feilen oppsto.