– Ofte er vi for få folk med riktig kompetanse

Andrika Hagfjäll-Lande føler seg av og til alene om ansvaret rundt legemidler.

– For eksempel ved samtidighetskonflikter der legen må være en annen plass. Eller når turnuslegen ser på meg og spør: «Hva synes du vi skal gi?».

– Hva gjør du da?

– Jeg tenker at jeg ikke har lyst å svare fordi det ikke er min oppgave, men for pasientens beste sier jeg hva vi bruker å gi i liknende situasjoner, sier hun.

Hagfjäll-Lande jobber på akuttmottaket på sykehuset i Haugesund. Der kan det være mye helsepersonell til stede når en rød pasient kommer inn. Andre ganger kan det hende at hun ikke finner folk med rett kompetanse til å kunne gjøre dobbeltkontrollen.

Lege kunne ikke ordinere morfin

Stort sett synes Hagfjäll-Lande ansvaret rundt legemiddeladministrering er overkommelig. Men det kan bli litt trøblete når hun jobber med lis 1-leger eller legestudenter som har midlertidig lisens for å jobbe for eksempel i sommerferien.

– Nylig hadde jeg en pasient med brystsmerter. Pasienten hadde EKG-forandringer, og prehospital behandling var påbegynt ved ankomst til akuttmottak. Pasienten hadde fremdeles brystsmerter, så jeg spurte legen om vi ikke skulle gi morfin. «Jeg har ikke lov å ordinere det», svarte legen.

Dermed måtte de ringe bakvakten, og hele prosedyren tok mye lengre tid enn den hadde behøvd å gjøre før pasienten fikk smertelindring.

– I slike tilfeller, hvor man må trekke inn en annen lege for å få komme i gang med administrering av legemidler, oppleves systemet litt tungvint, og vi taper tid.

Får ikke dobbeltkontrollert

– Vi får heller ikke alltid tid til å gjøre dobbeltkontroll på rett måte. Vi ønsker å jobbe i tospann, og da hadde vi fått til dobbeltkontrollen slik det skal gjøres etter boka, men det har vi ikke bemanning til. Ofte får vi dobbeltkontrollert, men så er det ikke mulighet for elektronisk signering der og da. Da blir signeringen gjerne ikke gjort.

Hagfjäll-Lande forteller at i pandemien måtte de ta inn alle hendene de fikk tak i. Da kunne hun oppleve å få nei når hun ba kolleger om dobbeltkontroll. «Nei, jeg er bare student», og «Nei, jeg har ikke autorisasjon for å gi legemidler», var gjengangere.

– Ofte er vi for få folk med riktig kompetanse, konkluderer hun.

Kronikerne får ikke sine faste medisiner

Når det er fullt i akuttmottaket, er en typiske situasjoner hvor administrering av legemidler oppleves som en flaskehals i pasientforløpet.

På slike vakter er legekapasiteten sprengt. Da blir administrering av faste legemidler til kronisk syke pasienter siste prioritet. For eksempel hjertemedisiner, diabetesmedisiner eller smertelindrende.

Når disse pasientene kommer til et fullt akuttmottak med en nylig oppstått problemstilling, som armbrudd eller et sår som må sys, kan de bli ventende i flere timer fordi tilstanden ikke er så akutt.

– De har ofte ikke de faste medisinene sine med seg. Jeg ønsker å gi helhetlig sykepleie til disse pasientene ved å kunne gi dem de faste ordinerte medisinene, men det er ikke så lett, sier Hagfjäll-Lande og forklarer:

– Legen på vakt har ikke anledning til å sette seg inn i pasientens historikk før det endelig er vedkommende sin tur. Klokkeslettet for faste medisiner er da passert for lengst.

Som sykepleier kan hun ikke bare ordinere disse medisinene.

– Men det er jeg som møter pasienten i denne ventetiden. Det kan oppleves frustrerende, og det burde finnes et bedre system her.

Elektronisk kurve gir nye utfordringer

Etter at Helse Fonna gikk over fra papir til elektronisk legemiddelkurve, har det blitt litt sikrere fordi de slipper å gjette hva den utydelige legehåndskriften sier. Det er også lettere for legen å ordinere medisiner til pasienter på tvers av avdelinger og huset.

– Men samtidig er risikoen for svikt fremdeles til stede fordi det ofte blir muntlig ordinasjon fra legen, kanskje fordi vi ikke står ved pc-en akkurat i øyeblikket, sier Hagfjäll-Lande.

Egentlig skal legen ordinere i elektronisk kurve, mens sykepleier bare skal signere for administrering.

– Men vi har ikke alltid tid til å vente på at legen gjør det, så vi legger inn den muntlige ordinasjonen. Så må legen godkjenne etter at legemiddelet er gitt. Det blir litt omvendt.

– Ansvarliggjør den som har de ulike oppgavene

– Hva er ditt beste tips for å takle sykepleieres selvstendige ansvar rundt legemiddeladministreringen?

– Husk å ansvarliggjøre dem som har de ulike oppgavene.

For eksempel har Hagfjäll-Lande opplevd å være uenig med legen om gentamycin-ordineringen til kolspasienter.

– Dosen skal regnes ut fra vekta til pasienten, og kanskje ordinerer legen dose ut fra vekt som står registrert i kurven og ikke stemmer med vekta som er nå. Da etterspør jeg legen og forklarer.

Hvis hun ser at legen har ordinert en uvanlig dose eller uvanlige medisiner, tar hun også kontakt:

– Vi pleier for eksempel å gi 2,5 mg morfin. Ved noen spesielle tilfeller skal en pasient ha ekstra store doser, som 20 mg morfin. Da kan jeg svare at jeg kan godt gi den dosen legen ønsker, men at jeg vil at legen legger det inn i kurven først.

Det andre tipset hennes er å ta seg tid til å gjøre ordentlig dobbeltkontroll.

– Det er verdt den ekstra tida det tar for å kunne stå i jobben i det lange løpet. Jeg har selv opplevd at dobbeltkontroll avslørte feilberegning på utblanding av antibiotika til akutt dårlig barn, sier Hagfjäll-Lande.