Beredskapen svekkes uten helsepersonell – og uten samarbeid

Vi snakker ofte om beredskap som om det primært handler om utstyr, planer og prosedyrer. Men det er folkene som utgjør forskjellen, og det er her vår største sårbarhet ligger.

Nasjonal beredskap overser det mest grunnleggende: Nok kompetent helsepersonell og tilgang til de ressursene vi trenger når det virkelig gjelder.

Norge mangler nå tusenvis av sykepleiere. Det påvirker den daglige driften, men også vår evne til å håndtere alvorlige kriser. Når bemanningen er for lav, dekkes vaktene med lavere kompetanse eller ikke i det hele tatt. Det svekker kvaliteten, pasientsikkerheten og beredskapen – hver eneste dag.

Et alvorlig bakteppe

Den demografiske utviklingen og den økende avgangen i helseyrkene skaper et kraftig press. Samtidig skjerpes kampen om arbeidskraft og økonomiske ressurser, ikke minst fordi forsvarssektoren skal styrkes. Vi står dermed ved et politisk veiskille: Skal vi klare å opprettholde både daglig drift og totalberedskap, må helsepersonell være en nasjonal hovedprioritet.

NAVs tall for 2024 viser en mangel på nærmere 8000 sykepleiere og helsefagarbeidere. Dette er ikke bare tall, det er reell svekkelse av vår beredskap. Et sterkt helsevesen må bygges nedenfra: Gjennom utdanning, ledelse, gode arbeidsvilkår, faglig utvikling og forutsigbar bemanning.

Lærdom fra pandemien: Vi er ikke alene

Pandemien avslørte hvor sårbare vi er når globale forsyningslinjer svikter. Norge var i stor grad avhengig av velvilje fra EU for tilgang på vaksiner og medisinsk utstyr. Det fungerte, men vi kan ikke basere fremtidig beredskap på midlertidige løsninger. 

EU svarte på pandemien ved å etablere EUs helseunion, et felles rammeverk for bedre samordning, smitteovervåkning, legemiddelberedskap og krisehåndtering. Norge ønsker å delta fullt ut, men står formelt utenfor. Uten en ny avtale vil vi ikke ha noen automatisk plass i EU-koordinerte innkjøp, felles beredskapslagre eller krisevarsling. 

Det betyr at vi som helsevesen, helsepersonell og befolkning står med svekket tilgang til vaksiner og utstyr i neste krise.

Vi må bygge dobbel trygghet

Det finnes ingen god alternativ løsning. Vi trenger både sterkere nasjonal helseberedskap og forpliktende internasjonalt samarbeid. Det handler ikke om enten eller. Det handler om å sikre tilgang, kapasitet og kompetanse hjemme og ute. 

NSF har ingen politikk om hvorvidt Norge skal bli EU-medlem, men Norge må på plass i EUs helseunion. I dag finnes intet annet alternativ for å sikre Norges befolkning vaksiner, medisiner og smittevernutstyr. Samtidig må norske myndigheter gjennomføre en nasjonal reform for å utdanne og beholde flere sykepleiere og sykepleiespesialister.

Vi må sørge for at nyutdannede velger faste stillinger og får gode introduksjonsprogrammer og mentorordninger. Vi må sikre at flest mulig fullfører utdanningene sine, og at vi holder på kompetansen gjennom hele yrkeslivet. 

Dette er ikke et spørsmål om prestisje eller politikk. Det er et spørsmål om trygghet og beredskap.

Helsetjenestene er navet i totalberedskapen

Som forsvarssjef Eirik Kristoffersen har sagt: Forsvaret har en svært liten sanitet og er helt avhengig av de sivile helsetjenestene. Det gjelder også i en sikkerhetspolitisk virkelighet som er i rask endring, der allianser utfordres og forsyningssikkerheten blir en kamp om tid og tilgang. Da må vi bygge en helsetjeneste som står støtt – både alene og som del av noe større. 

For det er ikke systemene som møter pasienten når krisen inntreffer. Det er menneskene. Sykepleierne. Helsearbeiderne. De som må vite at ressursene er der, at kollegaene er der, og at systemene faktisk fungerer når det gjelder. 

NSF forventer at regjeringen prioriterer helseberedskap – både gjennom en forpliktende avtale med EU og gjennom en langsiktig nasjonal helseplan for utdanning, bemanning og drift. 

Alt annet er gambling med norsk beredskap.