Beredskap: Norge har 20 millioner smittefrakker på nasjonalt beredskapslager

I et nasjonalt beredskapslager et sted på Østlandet ligger det flere hundre hyllemeter med blant annet hansker, munnbind, frakker og åndedrettsvern. 

– Scenarioet vi lagrer for, er pandemi. Men også i en annen krisesituasjon kan det tas ut fra dette lageret. Militæret kan få utstyr herfra om nødvendig, forteller Børge Myhre, spesialrådgiver for innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst RHF. 

Han har hovedansvaret for at lagrene i nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr er fylt opp.

Kommuner og sykehus pålegges også å ha lager

Lageret han og lokal lageransvarlig Thor Arne Holt nå viser rundt i, er det ene av to såkalte statiske lagre. 

I tillegg har Nasjonalt beredskapslager ansvaret for å fylle opp lageret av smittevernutstyr til hvert regionale helseforetak. Det helseforetakene bruker fra de regionale lagrene, må de selv etterfylle og betale for.

I en ny forskrift som trer i kraft 1. januar 2026, pålegges i tillegg helseforetak, kommuner og fylkeskommuner å ha sitt eget beredskapslager for tre måneders normalforbruk med smittevernutstyr.

Utstyr fra mange land

De høye pallene med pappesker er innsurret med plast for å tåle langtidslagring. Leverandørene er fra rundt om i verden.

Bygde opp lager under pandemien

I de hektiske månedene før disse eskene ankom Norge, fantes det som kjent ikke noe nasjonalt beredskapslager av smittevernutstyr. De små lagrene som fantes rundt omkring, gikk raskt tomme.

Sykepleiere på intensivavdelinger måtte passe på det ene åndedrettsvernet de hadde, for ingen visste når de ville få et nytt.

Fra 2020 har logistikkløsningen vært fordelt på flere lagerlokasjoner. I dag er det to lagerlokasjoner med cirka 25 000 paller med smittevernutstyr.

Fra eske til aske

Wuhan-eskene har utløpsdato i mai 2025. Det betyr at tidskapselen snart går opp i røyk – bokstavelig talt.

– Når jeg forteller om beredskapslageret, er det noe mange som spør: «Hva gjør dere med utstyret som går ut på dato? Kastes det?», sier Børge Myhre.

Den delen av beredskapslageret som er plassert ute hos de regionale helseforetakene, rulleres. Det betyr at utstyret brukes. Dette utgjør om lag to tredjedeler av volumet på beredskapslageret.

Men her vi er nå, i det statiske lageret, skal ingenting rulleres.

– Så svaret på det er at frem til nå har noe av det utgåtte utstyret gått til forbrenning, sier han.

– Men noe kurant utstyr har blitt donert videre. Blant annet til Ukraina. Donasjon må gå via helsemyndighetene, sier han.

Nå jobbes det imidlertid med en avtale som skal føre til at mer av utstyret på statisk lager kan gå til resirkulering og bli til nye produkter. Avtalen vil antakeligvis være i havn i løpet av høsten.

– Mer enn nok på lager

Noe annet som er på gang, er at lagrene skal slankes.

Per i dag er beholdningen i det nasjonale beredskapslageret nemlig godt over måltallene som regjeringen har bestemt, altså å kunne forsyne hele helsesektoren med pandemiforbruk i seks måneder, som under covid-19.

– Vi har mer enn nok smittevernutstyr på lager, det er helt sikkert, sier han.