Vandrende blodbank: Sykepleier Christer er klar for å gi nødblod

VADSØ (Sykepleien):
Christer Jakola er nødblodgiver og nødtapper til Vandrende blodbank i Vadsø. 

Det betyr at i en akuttsituasjon der det er behov for nødblod raskt, har han sagt seg villig til å bli hasteinnkalt for å bidra.

– Det kommer en melding på mobilen. Så må jeg bare hive meg rundt og dra til helsesenteret så fort jeg bare klarer, og gjøre meg klar til å gi eller tappe 450 milliliter blod.

Kan være på plass i løpet av minutter

Christer Jakola peker ut stuevinduet i huset han bor i, like ved Vadsø sentrum: 

– Fem minutter tar det å kjøre herfra til helsesenteret. Pluss tiden jeg bruker på å komme meg i klærne og ut til bilen.

Vadsø legevakt er sertifisert som Vandrende blodbank. (Se faktaboks)

På helsesenteret, der legevakten er lokalisert, skal han så melde sin ankomst, sette seg på et forhåndsdefinert område og starte utfyllingen av et blodgiverskjema – hvis det er nødblod fra ham som er behovet. 

Om han skal tappe blod, og ikke gi, er han definert som helsepersonell. Da følger han egne prosedyrer for det.

Har en liste over lokale som kan gi nødblod

Poenget med pilotprosjektet «Vandrende blodbank» er å sikre lik tilgang til tidlig blodoverføring hvis en pasient har livstruende blødning – selv om vedkommende bor langt unna sykehus. 

Per i dag er det rundt tolv nødblodgivere og rundt 15 nødblodtappere i Vadsø. 

Koordinator har ansvaret for at listen over nødblodgivere og -tappere er oppdatert i varslingssystemet.

I Vadsø er Ingrid Myrvoll koordinator.

– Tanken bak Vandrende blodbank er at terskelen for å aktivere skal være lav, terskelen for tapping litt høyere og terskelen for transfusjon skal være høy, sier Myrvoll, som er bioingeniør.

Blodet må være tilgjengelig så raskt som overhodet mulig.

Når legen som er på vakt, ser det nødvendig å aktivere Vandrende blodbank, så sendes det ut en varsling via varslingssystemet Varsling24. Da får alle på listen over tappere og givere en sms og en talemelding.

I sms-en er det en link som man trykker på, og svarer på hvor lang responstid man har. Dette gjelder både givere og tappere. 

SMS som sendes til nødblodgiverne: «Vi trenger nødblodgivere nå. Møt opp innerst i venterommet på helsesenteret så snart du kan. Ta med mat, drikke og ID. Trykk på lenken under for å svare. Hilsen legevakten.»

SMS til nødblodtapperne: «Det er akutt behov for å tappe nødblod. Møt opp på helsesenteret, helseenheten, så snart du kan. Trykk på lenken under for å svare. Hilsen legevakten.»

Heter «nødblod» av en grunn

Blodet de tapper, går ikke gjennom alle stegene som i en blodbank.

– Blodet er ikke leukocyttfiltrert og blir ikke virustestet før utlevering, slik som i en vanlig blodbank. Det er en grunn til at vi kaller det «nødblod» og «nødblodtappere». Det skal være livreddende behandling. Selve blodoverføringen er det behandlende lege som ordinerer, og sykepleier som transfunderer, forteller Myrvoll.

– Under en aktivering er vi avhengige av god kommunikasjon mellom tappeteamet, legevaktsykepleier og ansvarlig lege. Videre er det viktig at Vandrende blodbank ikke blir en belastning for legevakten.

De streber etter å rekruttere tappepersonell også utenfor legevaktstaben:

– Legevakten har nok med å ta vare på pasienten, forteller hun.

– Kan blø ut

Det er 17 mil til nærmeste sykehus, som ligger i Kirkenes. Myrvoll påpeker at vanligvis er det kort flytid fra Kirkenes til Vadsø. Men, som kjent, værforholdene kan ingen rå over: 

– Ved svært krevende flyforhold kan vi risikere at verken helikopter eller ambulansefly kan fly til Vadsø. Det kan være for eksempel tåke, kraftig vind eller tett snø. Uten Vandrende blodbank har vi ikke blod å gi til pasienten, og vi risikerer at pasienten kan blø ut, konstaterer hun.

Drilles på rutiner

Elena Harila-Jensenius er sykepleier. Hun har vært med på å bygge opp og koordinere Vandrende blodbank i Vadsø. Nå er hun i fødselspermisjon.

Hun forteller at det har vært mye drilling av rutiner. Alle nødtappere må være helsepersonell, og de skal vite hva de skal gjøre gjennom hele prosessen. 

– Stikkingen og selve tappingen må sitte. Like viktig er det å ha dokumentasjon og alle skjemaer riktig utfylt hele veien. Alt blod skal spores, og vi rapporterer alt videre til moderblodbanken i Kirkenes, sier Harila-Jensenius.

Hun understreker at de blir fulgt godt opp eksternt av flere som jobber i prosjektet.

Vadsø deltar i en koordinatorgruppe med de andre kommunene. Der deler de erfaringer og prosedyrer. Prosedyrene skal være mest mulig like for alle kommuner, med små lokale tilpasninger.

Livreddende beredskap

Tilbake hos Christer Jakola i stua i Vadsø er det rolig. Mobilen ligger i lomma.

På fritiden er han aktiv – og nybakt småbarnsfar. Han opplever det ikke som en belastning at meldingen om å gi eller tappe nødblod kan komme når som helst.

Han påpeker at det verken er plikt eller noen binding å ha meldt seg som nødblodgiver. Man gir hvis man er tilgjengelig.

– På et sykehus er det nærmest bare å trykke på en knapp, så kommer det rikelig med ressurser og personell med mulighet for å gi blodprodukter. Her ute må vi klare oss med det vi har. Avstandene er lange. Hvis jeg kan gi blod mens vi venter på transport, kan en med livstruende blødning få blodoverføring raskere. Det kan redde liv, sier Christer Jakola.

Prosjektleder i Helse Nord: – Kan utvides til mange kommuner

Helse Nord fikk i 2021 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å teste ut hva som kunne bedre blodberedskapen. Da ble Vandrende blodbank opprettet som et pilotprosjekt i Finnmark og på Svalbard.

Prosjektleder er Bent Ove Jamtli i Helse Nord. På spørsmål om Vandrende blodbank, slik den er i dag, er dimensjonert for krig og krise, svarer Jamtli at den kun er etablert på fire steder.

– Der bidrar den til styrket helseberedskap og vil være et viktig bidrag i totalforsvaret. Så lenge den klarer å opprettholde etterforsyning av nødvendig engangsutstyr, vil den kunne anvendes i krig og krise.

Modellen er robust og kan utvides til mange kommuner, og den kan utvikles til å bli blodberedskap i en eventuell krig eller krise, opplyser Jamtli.