– Jeg er ikke redd, men heller ikke naiv

Kirkenes (Sykepleien): Linn Jervidalo har en liten pause i operasjonsprogrammet på Finnmarkssykehuset Kirkenes. 

Hun rekker et intervju med Sykepleien om hvordan hun tenker rundt det å være sykepleier i Øst-Finnmark og nærmeste nabo med Russland, i en tid hvor krigsberedskap stadig blir nevnt.

– Jeg er ikke redd, men heller ikke helt naiv, sier hun.

Arbeidsdagen har så langt vært fullpakket, og hun summer seg litt før hun svarer videre:

– Vi har hytte ved Pasvikelva, den elva hvor russergrensa går. Jeg har forholdt meg til grensa hele livet.

I mange ferier fra hun var liten har hun vært på hytta og sett vannet renne på begge sider av den usynlige streken. 

– Det har alltid vært veldig strengt, så den grensa har vi en absolutt respekt for. Vi er vant til å ha den naboen. For den som sitter langt unna eller er her som turist, er det nok annerledes.

– Det politiske klimaet er veldig annerledes

Det har vært en periode med mer åpenhet, hvor man kunne dra til den russiske byen Nikel og handle, og det var kulturutveksling fra begge sider.

– Nå er det politiske klimaet veldig annerledes. Det er blitt strengere med grensepasseringer. Jeg er enig i det, slik situasjonen er nå.

Hun går ikke rundt og er bekymret for hva som skjer på den andre siden. 

– Men jeg har nok tanken på stormaktene litt mer i bakhodet nå enn før.

Møter alle likt

Som sykepleier nær grensen, møter hun alle pasienter likt. Det er en selvfølge.

Og etter vakt, når hun er privatperson, tenker hun fremdeles slik:

– Vi lever jo med masse mennesker som er russiske statsborgere i Sør-Varanger. Jeg spør dem aldri hvilket forhold de har til Putin. Selv om jeg er sterkt imot ham, så har de kanskje familie på den andre siden.

Hun tar en pause. Sier det er viktig at hun ordlegger seg riktig.

– Samtidig har jeg det i bakhodet: Det er vanskelig å vite hvem som leverer informasjon over, og hva slags informasjon de er ute etter.

Linn Jervidalo stopper der.

Tror ikke de kommer over grensa

Og om hun vet hva hun skal gjøre i en krig? Det temaet er langt fra fokuset hennes i hverdagen på operasjonsstua.

– Jeg tror virkelig ikke de kommer over grensa. Skulle det bli krig så nære grensa, er det bare å evakuere, tenker jeg. Da må vi mest sannsynlig etablere oss på et annet sykehus, langt bort herfra.

Temaene de av og til diskuterer, er hva de gjør om en turistbuss kjører av veien når det er dårlig vær, eller om det er en atomulykke noen kilometer unna. Hun mener det er viktig at de får øve, også sammen med andre.

– Det er viktig at folk kommer og vil bo her

– Vi har ikke kapasitet til å ta imot så mange hardt skadde og vil fort trenge hjelp utenfra. Mangel på menneskelige ressurser vil være den største sårbarheten vår. Sykepleiere trenger vi nå også. Det er viktig at folk kommer hit og vil bo her.

Og til den som vurderer Øst-Finnmark, har hun dette å si:

– Det er her i Sør-Varanger jeg vil jobbe og leve. Vi bor på en fantastisk plass. Jeg går ikke rundt og er redd for krig.