Sykepleier Line Nilsen passer på soldatene – de passer på grensa

GARNISONEN SØR-VARANGER (Sykepleien):
Menig Mørne hekter en HK416 – Forsvarets hovedvåpen – fra skulderen og gir det til sykepleier Line Nilsen. 

Hun sjekker at magasinet er tømt før hun legger det vekk.

Louis Mørne er soldat i utdanningskompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Han er på vei inn på sykestua for å ta en blodprøve.

Her har våpen ingen adgang.

Snakker ikke om krigsreglene 

Line Nilsen er avdelingsleder på sykestua ved Høybuktmoen leir. Hun tar seg av syke og skadde soldater. 

Nasjonens grensejegere holder til her på Høybuktmoen. Det er de som vokter grensa mot Russland – og Schengen.

Hvis noe skjer med disse soldatene, så er det hit til sykestua de kommer først.

Sykestua er imidlertid ikke rigget for å ta seg av større skader.

– Vi er førsteinstans, og så er sykehuset neste instans. Hvis det blir krig, så er det andre regler som teller.

– Hvilke regler da?

– Det er hvis man må trekke seg tilbake fra linja, hvis vi ikke kan være i Sør-Varanger mer. Men hva vi gjør i krise eller krig, kan ikke jeg si noe om, avklarer hun. 

Oberstløytnant og stabssjef: – Garnisonen og sykestuene svært viktig

Den som kan svare på hvordan det ville foregått dersom krise eller krig hadde tvunget dem til å trekke seg tilbake, er oberstløytnant Lars Fossberg, NK/stabssjef i Trenregimentet i Forsvaret. 

Han svarer slik i en e-post: 

– Planer for evakuering av Hærens garnisoner i tilfelle krise eller krig er gradert og kan derfor ikke svares ut. Uansett har garnisonen, herunder sykestuene, en svært viktig funksjon i å støtte personell og avdelinger. Derfor vil disse opprettholde sine funksjoner så lenge dette er operativt forsvarlig.

Unge og friske, men får belastningsskader

– Men det jeg kan si noe om, er hvordan vi jobber i daglig drift, sier sykepleier og avdelingsleder Line Nilsen.

Hun er sivilt ansatt i Forsvaret. Tidligere har hun blant annet jobbet på kirurgisk poliklinikk på sykehus og møtte der et bredt spekter av pasienter og tilstander.

Her er utgangspunktet friske, unge mennesker – de fleste i samme alder. 

– Men de har sine utfordringer, de også, sier hun. 

– Hva går det mest i? 

– Gnagsår, fotsopp, små sårskader. Noen brannskader. De holder jo på med ild, primuser og sånt som de kan brenne seg litt på.

Ellers er belastningsskader noe hun ser mye av.

– De bærer tung sekk, 40 kilo, er ute og går, enten på ski eller til fots.

Soldatene har nylig fått nytt utstyr. Det merker hun:

– Da er det gnagsår og inngrodde tånegler som blir verre. Og gnisninger oppe på leggen eller på fotoverflaten.

Skrammer og gnisninger kan høres ut som småproblemer. Men poenget er at de ikke skal utarte til noe større. Soldatene bør være klare til å gjøre det de blir bedt om.

– Jentene er like robuste som guttene

Det er stadig flere kvinner i førstegangstjenesten, og det er noe hun er oppmerksom på.

– Menstruasjon med kraftige blødninger kan være en utfordring på lengre øvelser, spesielt når det kommer til hygiene. 

Og også toalettbesøk generelt kan være et tema.

– Man får kanskje to minutters stopp med beskjed om å tisse. Så forteller jentene at da rekker de ikke få av seg buksa engang og velger heller å holde seg, noe som igjen kan føre til urinveisinfeksjon, sier hun.

Hovedinntrykket er dette:

– Jentene er like robuste som guttene, noen er mer robuste. Det er tøffe jenter, sier hun. 

Langt hjemmefra

Soldatene kan komme til sykestua på dagtid i ukedagene. Noen av dem har timeavtale, andre kommer innom med mer akutte ting. 

To sykepleiere, tannlege og lege jobber der, i tillegg til lege i utsatt førstegangstjeneste og sanitetssoldatene. Psykolog har de ikke.

– Vi snakker med soldatene dersom det er noe de sliter med psykisk. Ofte kan det hjelpe. Og så kan vi henvise videre ved behov. 

Kjærlighetssorg, savn, søvnproblemer og en følelse av å være langt unna det livet andre venner har, er noe som jevnlig kommer opp.

Lungebetennelse og skyttergravsføtter

Det er over 500 soldater som deler på fire pasientrom og elleve senger på sykestua.

Hvis noen for eksempel får svært redusert form ved forkjølelse eller influensa, lungebetennelse med redusert form eller kraftig hoste og behov for antibiotika, kan de ligge her for ro og hvile og få daglig oppfølging av vitalia. 

Sykestua har også smitterom ved mistenkt smitte som gir oppkast og diare, eller andre smittsomme sykdommer.

Postoperative pasienter som for eksempel har fjernet mandlene, eller har migreneanfall der det er behov for ro og hvile og medisiner, kan legges inn.

Noen ganger blir fotskadene så store at de må legges inn på sykestua for oppfølging. Det hender soldater kommer inn med skyttergravsføtter. Det vil si føtter som har blitt skadet av å være for lenge kalde og våte.

– Huden blir svært fortykket, blek i fargen, lukter og er dårlig sirkulert, forklarer hun.

Har lært av pandemien

Om det trengs mer plass, kan sykekaserner opprettes, forteller Line Nilsen: 

– Under covid ryddet vi en egen kaserne der det var isolat for dem som hadde vært ute og reist, og egne plasser for dem som var smittet. Omtrent 200 senger mener jeg vi var oppe i på det meste. 

Lærdommen derfra var at det som tok mest tid å organisere, var mat- og søppelhåndtering og hvor viktig det er å ha fortløpende kontroll over den enkelte innlagtes forløp.

Nilsen ser tilbake på pandemien som en periode med temmelig hektiske dager, men at de fikk det til ved hjelp av to ekstra vernepliktige leger og litt hjelp fra grensevaktens personell.

Tøffe forhold

– Ungdommene tar oppdraget sitt veldig på alvor. Vi ser viktigheten av at de får en god helsetjeneste, sier hun og fortsetter:

– Soldatene er ute i all slags vær. Forholdene er tøffe her i Øst-Finnmark, spesielt på vinteren. 

Soldatene på Høybuktmoen leir er fordelt i flere kompanier: Pasvikkompaniet og Jarfjordkompaniet er helt ute ved grensen, og soldatene har vakter på små hytter uten innlagt vann og strøm, er mye alene og langt fra folk, forteller hun. 

– De har en viktig grensevaktfunksjon og gjør en fantastisk jobb for Norge.

Jegerkompaniet bor i utgangspunktet inne på området, men er ute og øver i lange perioder. Utdanningskompaniet og Garnisonskompaniet øver både på området og utenfor.

Militært ansatte kan også bruke sykestua i arbeidstiden hvis det er kapasitet og det ikke er problemstillinger som bør følges opp av fastlege.

Skarpe sanitetssoldater

På sykestua er det til enhver tid tre sanitetssoldater. 

Sanitetstroppen har ikke samme oppgaver som disse sanitetssoldatene. Sanitetstroppen øver ute.

Sanitetssoldatene hun har på sykestua, er i såkalt skarp tjeneste – det vil si at tjenesten er i virkeligheten, med virkelige pasienter.

– Før de kommer hit, har de et kurs i grunnleggende helsehjelp. Her fungerer de som assistenter. De har noen delegerte oppgaver, som medisinutdeling av ikke-reseptpliktige legemidler, blodsukkermåling og å ta vitalia.

Helsevesenet kan lære

– Det varierer hva de kan når de kommer, så vi må passe på så rutiner sitter. Det aller viktigste er at de vet hvor grensen for deres ansvar går. De er alene med pasientene på kveld og natt og skal kontakte bakvakt hvis det er noe som oppstår, sier hun.

– Hva kan helsevesenet lære av Forsvaret? 

– I Forsvaret dreier mye seg om svært klare roller og å være drillet i rutiner. Om rollen er tydelig definert, blir man ikke så personavhengig. Min erfaring er også at det er en god kultur for å lære av feil i Forsvaret. Om noe ikke har gått som det skulle under en øvelse, så har det blitt ordnet opp i til neste øvelse. 

Blir ydmyk 

Soldat Louis Mørne er ferdig med dagens time. Et par stikk ble det, samt febermåling. 

– Det er fint å kunne dra innom her. Det er et godt tilbud for oss, sier han mens han trekker på seg jakke og hjelm. 

Våpenet får han på vei ut døra.

Line Nilsen har prøver som må sendes til analyse og flere pasienter som venter.

– Jeg blir veldig ydmyk av ungdommene og det de klarer å gjøre. Det er veldig meningsfylt å jobbe som sykepleier her, sier hun.