Sykepleieren har gjort beredskap til en hobby: – Det er gøy

BERGEN (Sykepleien): Max-Hendrik Wathne Gelink åpner døren til kjellerboden. Havregryn. Knekkebrød. Posemat. Og seks dunker med vann.

– Ah!

Han ser det med en gang:

– Perfekt plass til to dunker til.

Slik tenker en prepper, altså en som er opptatt av å være forberedt. Hvis – eller når – en krise kommer, vil Gelink kunne hjelpe venner, naboer og familie.

– Jeg vil være en ressurs, ikke en belastning. Det er min hovedmotivasjon, sier sykepleieren med ekstra interesse for beredskap.

– Jeg skal finne en mer estetisk løsning

Sykepleien besøker Gelink hjemme på Os utenfor Bergen. Han kaller seg selv nerd.

– Litt sær?

– Ja, men spiselig sær.

To 25-litere og fire 5-litere. Det blir 70 liter beredskapsvann.

I knappeste laget, syns han, selv om det er mer enn det myndighetene anbefaler for ham selv, samboeren og hunden.

Han vil faktisk ha enda mer: Ved å samle regnvann fra takrennen. Foreløpig har samboeren satt foten ned for en svær, blå tønne på husveggen. Men Max-Hendrik har ikke gitt opp.

– Jeg skal finne en mer estetisk løsning, sier han.

På den lille hageflekken viser han frem to pallekarmer der de dyrker rotgrønnsaker.

Han legger til at vann er det svakeste beredskapspunktet i de fleste hjem.

– Vannmangel nedfører en stor sårbarhet. Også for samfunnet. Man kan ikke drifte et sykehus uten vann.

Er i Heimevernet og hjelpekorpset 

Gelink er utdannet akuttsykepleier. Som student kjørte han ambulanse.

Han har nå to deltidsjobber som sykepleier, så han får jobbet både klinisk og administrativt: på Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod) i Helse Bergen og på legevakten i Bjørnafjorden.

I tillegg underviser han i førstehjelp og akuttmedisin, er sanitetsmann i Heimevernet, frivillig i Røde Kors Hjelpekorps, har nylig vært på oppdrag i Gaza for internasjonale Røde Kors, har hatt flere ulønnede sanitetsoppdrag i krig i Nord-Irak.

– Jeg kan en ting eller to om fullblod. Men jeg er ingen ekspert. Det har vi bioingeniørene og legene til, sier han om Nokblod-jobben.

– En sårbarhet i krig er tilgangen på blod. Vi kan ikke lage blod. Kun tappe av folk. Jeg oppfordrer at alle, inkludert sykepleiere, blir blodgivere.

Kan gi nødblod

Nødblod brukes i akutte livstruende situasjoner. Det må være type 0.

Gelink er kurset i både å tappe og gi blod.

Han forklarer: Man tapper en pose blod fra en forhåndsutvalgt donor. Cirka 500 milliliter. Tar prøver av blodet, venter ikke på svaret, men gir blodet umiddelbart til pasienten. I etterkant sendes prøven til blodbanken for å avdekke eventuell smitte.

Gelink ivrer for vandrende blodbanker. Altså frivillige som kan tilkalles når det haster.

– Vi vet at det funker. Vandrende blodbanker har reddet liv, for eksempel i Finnmark.

I dag fins det ikke et nasjonalt blodgiverregister, og Gelink tror de fleste ikke vet hvilken blodtype de selv har.

– Det jobber vi med i Nokblod. Vi ønsker å få til noe à la kjernejournalen i Helsenorge. 

– Det gir meg mer å jobbe frivillig

Gelink tenker ikke bare på klassisk krig, men alle slags kriser. I farten nevner han: Ekstremvær, it-problemer og andre teknologiske utfordringer, jamming (elektronisk krigføring), som kan slå ut GPS for luftfarten. 

– Du må holde orden med så mange jern i ilden?

– Jeg liker å administrere og ha spillerom. Det glir greit. Jeg prioriterer det som er mest givende, ikke det jeg tjener mest penger på, sier han.

– Det gir meg mer å jobbe frivillig og ha egne prosjekter. Ofte er det knyttet til beredskap.

Har nytte av humanitært arbeid

Erfaring fra krigssoner og internasjonalt arbeid, spesielt humanitært, kommer også til nytte hjemme i Norge:

– Både hvis en krise oppstår, men også i hverdagen i møte med pasienter fra ulike kulturer.

Han har flerfoldige selvopplevde eksempler: Som gjest i Kurdistan skal du ikke gjøre husarbeid. I Irak bør du ikke fortelle at du er ateist. På Haiti skal du ikke bære en pasient på båre ut døren med beina først.

– Sånn kunnskap er vanskelig å fylle inn på cv-en.

Fant frem slepetauet

Max-Hendrik Wathne Gelink har råd til sykepleiere:

– Tenk først og fremst på det hverdagslige. Er du godt forberedt på generell beredskap, som innbrudd, brann og motorstopp, er du mer rustet for større kriser og kriger.

Det har han selv erfart. Flere ganger. For eksempel da det var storm i Hyllestad i Sogn, og trærne lå veltet over veien. Da trådte Gelink til. Han hadde jo både sag og slepetau i bilen.

– Det ble en notis om det i lokalavisen Firda, forteller han.

– Ikke alle er så sterk som du?

– Verktøyet er halve jobben, parerer han.

– Men fysisk og psykisk egnethet er viktig kompetanse. Det er viktig å trene, selvfølgelig, det hjelper ikke bare å ha utstyr.

Fikk bruk for teppet i sekken

Førstehjelpsutstyr er selvsagt også med i bilen hans. 

– Hvis man følger med, kommer det til nytte. Det er styrken min.

Som da han var en av de første på stedet etter en mc-ulykke.

– Jeg fikk bruk for det jeg hadde i sekken.

– For eksempel hva?

– Teppe. For å unngå hypotermi, det var fuktig på bakken. Engangshansker, for å beskytte meg selv. Refleksvest, selvfølgelig, for egen sikkerhet.

Har blodtrykksapparat i bilen

Da samboeren hadde bilen for å besøke en gravid venninne, ringte hun for å spørre om førstehjelpsutstyret. Ved hjelp av utstyret kom det frem at venninnen hadde tegn på svangerskapsforgiftning.

– Jeg har mer førstehjelpsutstyr enn den apotekpakken man kan vinne på vinlotteri, opplyser Gelink.

Blant annet dette:

• blodtrykksapparat
• termometer
• reseptfrie medisiner som febernedsettende, allergimedisin, slimløsende
• pulsoksymeter, som måler puls og oksygenmetning
• utstyr til luftveishåndtering og til å stoppe store blødninger

– Kjøp det du vanligvis spiser

– Utstyret er ikke nok, du er bare halvveis i mål. Kompetansen har du alltid med deg.

Følger du anbefalinger til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), kan du klare deg selv:

– Da kan myndighetene konsentrere seg om å hjelpe de syke, de eldre og de sårbare.

(Se råd om egenberedskap for sykepleiere nederst i saken.)

– Hvis du ikke har egenberedskapen på stell, blir du en belastning og stjeler tid og ressurser fra dem som trenger det. 

Selv vil han unngå å ha hendene i fanget og ikke gjøre noe.

– Følelsen av hjelpeløshet er ikke god.

– Jeg har to 5-litere med vann i boden, er det nok?

– Det er en maraton, og du trenger ikke å haste, sier Gelink.

– Sett deg inn i det. Handle ekstra når det er salg. Kjøp det du vanligvis spiser. Spiser du ikke hermetikk til vanlig, så ikke kjøp det. Ha noe ekstra av det du pleier å ha. Når du spiser av det, kjøp ny, så du alltid har ekstra liggende.

Jordmor rykket ut i beltevogn

I større kriser, som krig eller naturkatastrofe, må sykepleiere være klar til å jobbe annerledes enn de er vant til, understreker Gelink.

– Du kan ikke forvente å få hjelp og støtte slik du er vant til.

Han viser til en oversvømmelse i USA. Hjemmesykepleierne måtte bruke båt for å komme til pasientene.

Under en snøstorm i Danmark rykket jordmor ut i beltevogn fra Forsvaret.

Gelink spør seg: Er norske sykepleiere forberedt på sånt?

– Kriser som oppstår, er vanligvis ikke de vi trodde skulle komme?

– Det kommer an på hvor du bor. Som værforhold.

– Men i et krigsscenario må sykepleiere være klar over at de er en del av totalforsvaret. Alle er det, men sykepleierne er en mer vital del av forsvaret enn andre.

Som i koronatiden

Slik det var i koronatiden, sånn kan det bli i krig også.

– Det ligger et stort ansvar i det. Sykepleierne må tenke over hvordan de kan håndtere det, mener Gelink.

– Praktisk og mentalt?

– Begge deler. Den psykiske biten kan virke vanskelig. Kan være at du må jobbe med det i forkant, hvis du ikke vant til det.

Du vil også få andre pasienter enn vanlig:

– Særlig hvis du er nær krigsfronten:

Medisinske sengeposter kan fylles opp av kirurgiske pasienter. Jobber du poliklinisk, kan du bli omdisponert. Administrative sykepleiere kan bli beordret til klinisk arbeid. Slik som under koronapandemien.

Arbeidsmiljøloven kan settes til side

I krig trer andre lover og regler inn enn i fredstid. De kan sette andre lover til side. For eksempel arbeidsmiljøloven.

– Du kan måtte jobbe tolvtimersskift to, tre og fire uker i strekk, avhengig av hvor i landet du er og hvilken kompetanse du har.

– Hva med dem som tenker: «Det vil jeg ikke fikse, jeg er ikke sterk nok til det?»

– Bare ved å reflektere over det har du gjort et stykke arbeid. Dessverre er det ikke et frynsegode å kunne velge alltid.

Gelink oppfordrer dem som tenker at «dette er ikke noe for meg» til å gjøre noe med det.

– Snakk med noen med erfaring med kriseberedskap. Veteraner eller noen som har vært i Forsvaret. Eller jobbet humanitært.

– Husk også at ikke alle sykepleierne har kulene over seg i en krig. Men det vil uansett være uvant, forholdene rundt vil forandre seg. 

Tenk og øv

Flere råd: Ta fysiske grep. Be om oppfriskningskurs i førstehjelp på jobben.

– Den viktigste muskelen er denne.

Gelink peker på hodet.

– Den er viktigst å trene. Sørg for at du har kunnskapen til å vite hva du skal gjøre og den mentale robustheten til å gjøre det. Og den fysiske evnen.

– Det hjelper lite å være mentalt forberedt hvis du blir andpusten av å gå hundre meter.

Det er disse tre som gjelder: Det mentale, det fysiske og utstyret må henge sammen.

– Hvis du har tenkt gjennom hva du skal gjøre, stiller du mer forberedt. Hvis du har øvd på hva du skal gjøre, vil du gjøre det bedre den dagen du står i det.

Kan de lade mobiltelefonene?

Gelink tenker på alle sykepleierne som er ledere og direktører. Til dem sier han:

– Forsøk å implementere egenberedskapsrådene på jobben.

Han antar at sykehus har nok mat og nødaggregat. Slik er det ikke nødvendigvis på sykehjem.

– Tenk over at ansatte kan måtte jobbe langvarig, for eksempel ved nedfall etter en atomulykke i Russland. Anbefalingen kan være å holde seg inne i 24, 48 eller 72 timer. Har dine ansatte mat og vann?

Og videre: Kan de lade mobiltelefonene? Fins det ekstraforsyning av drivstoff? Verneutstyr?

Til sykehus har han disse rådene: Ta vare på utgåtte essensielle medisiner.

Gravlys i beredskapskassen

Gelink tok selv initiativ til å lage beredskapskasser for de frivillige i Røde Kors-ambulansen Bergen.

– Hva er det i kassene?

– Vann, frysetørket mat, jodtabletter, batterier, fyrstikker. Og gravlys.

– Gravlys?

– De brenner lenge. Og de har en metallhette, så hvis noe faller oppå dem, eller de velter, begynner det ikke å brenne. Og de kan henges opp i en vaier.

Gelink bor i et ganske nytt hus.

– Vi skulle hatt mye mer oppbevaringsplass. Spiskammers.

Hva hvis blodbanken blir hacket?

Ledere må ha beredskapsplaner for ulike scenarioer. Type pasienter endrer seg. 

I krig har flertallet skader.

– Nye problemstillinger er hacking, som kan være et problem for blodbanker. Noen printer informasjon om blodgiverne på papir med jevne mellomrom.

– Papirkopier er noe sykepleielederne bør tenke på?

– Ja. Og oppdater gjerne medisinlister. Hvis hjemmesykepleien har digitale systemer, bør de ha papirlister liggende som backup. Noe så enkelt som at datasystemer svikter, hvordan skal hjemmesykepleiere da kommunisere hvis de ikke har mobildekning? Nødetatene har nødnett. 

– Krigsskadeferdighetene verdsettes ikke

Gelink føler av og til at disse krigsskadeferdighetene ikke verdsettes.

– Den kompetansen blir litt avfeid, det viktigste er at turnusen går opp. 

– Har du venner som er som deg?

– Ja da, flere. Inkludert sykepleiere. De er like lidenskapelige om beredskap som meg. Mange er bedre enn meg også.

Han syns selv at han ikke er kjempeflink i noe.

– Det jeg er flink til, er at jeg kan litt om alt. En potet. Jeg har søkt breddekompetanse fremfor å spisse meg. Kanskje er det en ulempe, men i felt er det en fordel.

Har ingen konspirasjonsteorier

Han beskriver seg selv som realistisk, jordnær og pragmatisk.

– Jeg har gjort beredskap til en hobby. Det er gøy. Kjekt.

På kontoret vegg i vegg med vanndunkene har han alt fra våpenskap, treningsutstyr og feltuniform.

– Er det ikke slitsomt å bekymre deg, lurer noen. Nei, jeg er ikke bekymret. Eller jo, er jo bekymret for hvordan politikken utvikler seg. Men jeg personlig er avslappet.

– Ingen konspirasjonsteorier du støtter?

– Absolutt ikke. Jeg er kjempevaksinetilhenger. De aller fleste prepperne i Norge er helt normale mennesker. De bor ikke i bunkere og har ikke 40 våpen.

Andre preppere jeg snakker med og leser om, er tydelige på at de ikke vil være en belastning de heller.

Gelink kjører Sykepleiens journalist til flyplassen. Han ser røyk på venstre side.

– Bilbrann! tipper han.

– Synd at det var feil side av veien. Du kunne fått fine bilder.

Han har jo selvfølgelig brannslokningsapparat i bilen. 

– Røyken. Jeg så den ikke engang …

– Man ser det man interesserer seg for.

Sjekk Gelinks beredskapstips til sykepleiere og sykepleierledere: