Beredskap i nord: – Mangel på helsepersonell vil være det mest kritiske

FINNMARKSSYKEHUSET, KIRKENES (Sykepleien):
– Kapasiteten vår på traume er to til tre hardt skadde, sier Øyvin Strømhaug Grongstad med fast stemme. 

Han er assisterende klinikksjef ved Finnmarkssykehuset Kirkenes HF og opptatt av å være klinkende klar når han møter Sykepleien for å snakke om krigsberedskap ved sykehuset som ligger i Kirkenes.

Sykepleien har på forhånd sendt over noen punkter som vi ønsker å snakke om, der bakteppet nettopp er sykehusets krigsberedskap i et klima med mer uforutsigbare stormakter. 

– Hvis det er en situasjon med masseskader, angrep eller behov for evakuering – en slags krigssituasjon, er sykehuset da forberedt?

– Ikke beredt til krigssituasjon

– Å håndtere en krigssituasjon, det er vi ikke beredt til. Oppdraget vårt er hverdagsberedskap, det er det vi skal levere på. Tanken på krig, eller invasjon, eller … det du spør om, den er så fjern at den … nei, per i dag er ikke det noe vi planlegger for. 

– Hva med evakuering, er det noe dere har øvd på?

– Dersom vi, mot all mulig formodning, og noe jeg ikke tror er realistisk i det hele tatt, skulle måtte evakuere sykehuset, så har vi en avtale med kommunen om å bruke Fjellhallen.

Fjellhallen ligger midt i Kirkenes sentrum, og der vil de kunne klare seg en tid, ifølge Grongstad. 

– Flytting av pasienter har vi god trening i. Så nei, vi har ikke øvd på å evakuere sykehuset til Fjellhallen, sier han. 

– Hva om det skjer en atomulykke i nærheten?

– Dersom Øst-Finnmarks befolkning er hardt skadet av stråling, eksempelvis, så er ikke det noe vi har kapasitet til. Trenger de avansert medisinsk behandling for stråling, så er det to til tre det vi har kapasitet til, sier han.

Over ti: Alle må inn

Skulle det være andre masseskader, så kommer det an på hvor mange det er snakk om. I sykehusets egen plan for masseskader står det at dersom det er over ti skadde, så kalles alle ansatte inn.

– Vi er et lite sykehus. Vi vil raskt måtte ha hjelp utenfra. Er det noe som er større enn vi kan håndtere, er det resten av Finnmarkssykehuset og UNN som er back up-en vår. 

Skulle det være en masseskade og pasientene kommer, så må de ta imot, sier han.

Det er ikke først og fremst plassmangel som blir problemet:

– Det er manko på folk det vil stå på. Mangel på helsepersonell vil være det mest kritiske på et lite lokalsykehus som vårt.

Han legger til at det foregår et arbeid i regi av Helse Nord om et «litt større planverk». 

Grongstad har ellers ikke så mye å utdype når det kommer til de aller mest dramatiske krigsscenarionene. 

– For oss som bor her, er det også en fredshandling ikke å hausse opp stemninga eller skremme befolkningen. Vi er vant til å bo her, og vi er vant til at folk som ikke bor her, eller kanskje aldri har vært på besøk her, både har tanker og meninger om hvor farlig det er her, sier Grongstad.

Og presiserer:

– Kirkenes sykehus er ikke et krigssykehus og har derfor ikke en beredskap for krig. Vi har en hverdagsberedskap, og dersom situasjonen skulle tilspisses, vil Finnmarkssykehuset HF, sammen med Helse Nord RHF, revurdere vår beredskap.

Han utelukker ikke at krigsberedskap er noe som vil komme inn i planverket på et senere tidspunkt. 

Nå er det nettopp hverdagsberedskapen han fokuserer på, og det i seg selv er en håndfull. Sykehuset han er med på å lede, er bedt om å kutte i utgiftene. 

Men ikke alt handler om sparing, understreker assisterende klinikksjef Øyvin Grongstad: 

– Hvis noen av de ansatte skulle ønske å øvde mer, og har spesifikke områder de mener det burde øves mer på, vil jeg gjerne at de sier fra.

Beredskap lokalt og regionalt

Johnny Brodersen, direktør for sikkerhet og beredskap i Helse Nord RHF, svarer dettepå spørsmål via e-post om sykehusenes ansvar for krigsberedskap:

«Det regionale helseforetaket (RHF) har det overordnede ansvaret for beredskapen i spesialisthelsetjenesten innenfor sin region. Dette innebærer å sikre at helseforetakene (HF) har planer, ressurser og kapabilitet til å håndtere kriser og uforutsette hendelser. Helseforetakene har på sin side ansvaret for å iverksette beredskapsplaner lokalt og ta operative beslutninger som sikrer forsvarlig drift.»

Han ønsker også å legge til at det regionale helseforetaket skal støtte det enkelte helseforetak i beredskapssituasjoner som overgår deres kapasitet: «… herunder regional koordinering i foretaksgruppen, samt samordning og koordinering med regionale og nasjonale aktører, ved behov.» 

Forsvaret tettere på

Beredskapen skjerpes på mange fronter, og det å finne endelige svar på hvordan vi egentlig er rigget, er som å jakte et «moving target» i disse dager.

En del av bildet er at Forsvaret også har meldt at de vil samarbeide tettere med Helse Nord RHF fremover. 

Før jul publiserte Forsvaret en nettsak der de skrev om et samarbeid med utgangspunkt i sykehuset Narvik. Samarbeidet var mellom Helse Nord og Forsvaret «med hensikt å gi varig styrking av traumekompetanse i hele regionen, og vi ser på ulike handlemåter for å få dette til.» 

Forsvaret skulle innen slutten av januar 2025 komme tilbake med konkrete beskrivelser av sine behov i Helse Nord.

Kristian Elden er kommandersersjant og sjef for kommunikasjon og lederstøtte i Forsvarets sanitet.

– Har dere meldt inn konkrete behov til Helse Nord nå?

– Prosessen har tatt lengre tid enn planlagt. En viktig årsak er at vi nå ser på hvordan vi kan styrke helseberedskapen i Helse Nord som helhet, ikke bare i Narvik. Dette må vi sammen bruke noe tid på, slik at vi får det til på en best mulig måte. Det er for tidlig å gi noen detaljer, svarer Elden.

– Beredskap koster

Jonas Eidsaune Melby er nestleder i NSF Finnmark. Inntil nylig var han hovedtillitsvalgt ved Finnmarkssykehuset Kirkenes og har jobbet som sykepleier der. Da Sykepleien møtte ham i april, etterlyste han penger til å øke beredskapen ved sykehusene.

– Sykehusene, og spesielt sykehusene i nord, må rustes slik at det er en klar plan for hva vi gjør i en krigssituasjon. Politikerne må ta tak i dette, og det raskt. Beredskap koster penger, så de pengene må bevilges, sier han.

Totalberedskap på agendaen

Stortingsmeldingen Forberedt på krise og krig, som handler om totalberedskap i Norge, ble behandlet i Stortinget i mai. 

Jonas Eidsaune Melby i Finnmark viser til at totalberedskap er høyaktuelt om dagen:

– Man bruker mye penger på forsvar, og dette burde gjenspeiles i helse. Helsesektoren er en viktig del av totalberedskapen, sier han.

Av Stortinget ble det blant annet enighet om å starte arbeidet med en langtidsplan for sivil beredskap, og det ble også vedtatt å be regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet. Samarbeid og koordinering mellom blant annet sykehus og kommuner for bedre samarbeid og effektiv respons i nødssituasjoner ble regjeringen også bedt om å styrke.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen mener vedtakene tydeliggjør behovet for å styrke helseberedskapen med tilstrekkelig bemanning og ressurser, og forventer at regjeringen følger opp i arbeidet med langtidsplanen for sivil beredskap, kommenterte hun på NSFs egne nettsider etter at planen var behandlet hos de folkevalgte.

Vestre viser til at sykehusene er nye

Sykepleien har spurt helseminister Jan Christian Vestre (Ap) om helsevesenet i nord vil styrkes med tanke på krigsberedskap og om det kommer øremerkede midler til det. Vestre oppgir via kommunikasjonsavdelingen at det er gitt særskilt tilskudd for å opprettholde dagens akuttilbud i Narvik og Lofoten, og at det er gitt tilskudd for å styrke Kirkenes. Han viser videre til at det er nye sykehus i Kirkenes og Hammerfest.

Evakueringsplaner fornyes

Og hvis hele Øst-Finnmark må evakueres, ikke bare sykehuset – hvordan skulle det foregått?

Mona Christensen Brygard, seksjonssjef i Sivilforsvaret i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB )svarer på det spørsmålet:

«Det er flere myndigheter som har ansvar for evakuering. I fred er det politiet som normalt beslutter evakuering. Alle kommuner skal ha en evakueringsplan tilknyttet overordnet beredskapsplan, og kommunene skal ved en beslutning om evakuering blant annet tilby befolkningene forlegning og forpleining», skriver hun i en e-post til Sykepleien.

Ikke oppdatert siden 1990-tallet

Hun forklarer at i krig eller når krig truer, kan Forsvaret også beslutte evakuering, og Sivilforsvaret kan få ansvar for krigsutflytting.

Krigsutflytting er å flytte sivilbefolkningen fra krigsutsatte områder til et tryggere geografisk område hvor de kan komme til å måtte oppholde seg over en lengre periode. Hensikten med krigsutflytting er å begrense konsekvensene av krigshandlinger for sivilbefolkningen.

«Planverk for krigsutflytting er ikke oppdatert siden 1990-tallet, og det er ikke utarbeidet en oppdatert krigsutflyttingsplan for Øst-Finnmark per i dag», skriver hun og legger til:

«Som et resultat av et internasjonalt sikkerhetspolitisk bilde i endring, har DSB og Sivilforsvaret gjenopptatt planleggingen for krigsutflytting. Som en del av arbeidet gjør vi vurderinger av hvilke geografiske områder det i dag vil være relevant å utarbeide krigsutflyttingsplaner for.»