Vardø: Feltsenger i tilfluktsrom, mat og medisinsk utstyr for et halvt år

VARDØ (Sykepleien):
For å komme til sykehjemmet i Norges østligste kommune må man kjøre fra fastlandet i Finnmark og ned gjennom en kort, undersjøisk tunnel.

Oppe på andre siden er Vardøya. Det første man ser er havet. Små fargerike hus. Og oppe i høyden: To store, hvite ballonger.

De følger med

«Ballongene», eller «globusene» som de egentlig heter, er ikke til pynt. De brukes av Etterretningstjenesten, som er stasjonert i Vardø.

Globus-radarene oppe på Vårberget har ifølge Etterretningstjenesten tre funksjoner:

• overvåke, følge og kategorisere objekter i verdensrommet
• overvåke vårt nasjonale interesseområde i nord
• gjennomføre innsamling til nasjonal bruk innen forskning og utvikling

Tjenesten understreker på sine nettsider at Globus-systemet aldri har vært en del av det amerikanske eller noe annet lands missilforsvarssystem.

Kanskje er dette et opplagt bombemål, kanskje ikke.

Men noe er sikkert:

– Vi vet hvor vi bor, og vi har erfart at hjelpen ikke alltid kommer frem så raskt som vi skulle ønske, sier Liss Annie Andersen, sykepleier og avdelingsleder på sykehjemmet i kommunen med i underkant av 2000 innbyggere.

– Og pasientene våre skal ha tjenester uansett hva som skjer, om det er vær, krig eller fred. Det er vi forpliktet til å planlegge for.

Vann for et døgn, mat for et halvt år

Vi befinner oss en etasje under bakkeplan, og det knirker når Liss Annie Andersen skyver den tunge jerndøra opp med begge hendene.

– Ja, velkommen inn til tilfluktsrommet vårt, sier hun. 

– Her har vi nok mat for et halvt år. Vi har pasta, ris, hermetikk … vi har det vi trenger. I tillegg har vi et fullt hovedkjøkken med ferskvarer.

Stor bestilling

Fra og med 1. januar 2026 er alle kommuner, fylkeskommuner og helseforetak pålagt å ha tre måneders beredskapslager med smittevernutstyr.

– På grunn av beliggenheten har vi lager for medisinsk forbruksmateriell for seks måneder, forteller Andersen.

Ettersom kommunen har legevakt på øya, har de også medisiner som er anbefalt å ha på sykehusenes beredskapslager. Det ble til sammen en stor bestilling som de jobber med å få på plass. 

– Vi var tidlig ute med å bestille. Det håper jeg andre kommuner også er, så det ikke blir forsyningsproblemer fordi alle kommunene skal få på plass beredskapslagrene samtidig når fristen nærmer seg, sier hun.

Hun viser videre innover i tilfluktsrommet.

Liss Annie Andersen har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av lageret. 

Kommunedirektøren følger opp, og et nytt strømaggregat har han selv kjøpt inn fra et overskuddslager hos Statsnett. 

Kanner med vann er stablet opp bak et gitter. 

– Vi har vann nok til å klare oss i et døgn alene uten å trenge bistand fra teknisk avdeling i kommunen, sier Andersen. 

Planlegger for det verste

Hvilke scenarioer er det de ser for seg?

– Krig, invasjon. Selv om det ikke er sannsynlig, er det viktig å planlegge for det. Tunnelen kan bli okkupert, da kommer vi ingen veier. 

Sykepleier Andersen svarer raskt og greit og understreker samtidig at dette ikke er noe hun går rundt og er redd for i det daglige.

– Vi kan også bli isolert over lengre tid på grunn av vær – det er mye som kan skje. Hadde vi visst akkurat hva og når, hadde det jo vært greit.

Mye jobb med beredskapslager

Kommunen har inngått en avtale om digitalt medisinlager. Den får automatisk tilsendt påfyll når det nærmer seg en nedre grense for beholdningen av de forskjellige medikamentene. 

Medisinsk utstyr må oppdateres ved at de selv teller opp og sender bestillinger.

– Et slikt beredskapslager krever mye jobb. Det kommer ikke på plass av seg selv. Så skal det også følges opp så varene ikke går ut på dato. Vi vil bruke opp alt vi kan, ikke kaste noe unødvendig.

Lagrene til hverdagsforbruker er også fylt opp.

Kresne 90-åringer i Vardø

Dopapir, urininkontinensutstyr og våtservietter står inntil en vegg nede i tilfluktsrommet. 

En halvåpen eske med mer hermetiske kjøttboller i tomatsaus langs en annen vegg.

– Tomatsausen falt ikke i smak hos pasientene på sykehjemmet, så det går til barnehager og skolefritidsordningen. På kjøkkenet har de testet seg frem til en oppskrift på brød som de fleste godtar. Det måtte bli uten frø. 

– Den andre hermetikkmaten er planlagt å spes ut med kjøtt vi har på frys. De er kresne, de her 90-åringene, smiler hun.

Øvd på brann, ikke tilfluktsrom-evakuering

Innerst i tilfluktsrommet er det lagret feltsenger, dyner og puter. Det vil være plass til alle i en krisesituasjon, sier Andersen. 

Per i dag er det 29 pasienter på sykehjemmet.

Evakuering med pasienter fra sykehjemsetasjen og ned hit har de ikke øvd spesielt på. 

– Vi bruker brannlaken på de pasientene som ikke kan gå selv. Og brannøvelser har vi jevnlig, så evakuering ned to etasjer vet vi at vi kan få til.

Hvor lenge er det realistisk at de kan klare å drive sykehjem her nede i tilfluktsrommet, mat og medisiner til tross?

I et hjørne står et nesten ferdigpyntet juletre. Andersen ser på det og sier: 

– Jo da, vi kan sikkert bli her ei stund, til og med feire jul her. Om det går ut over ett døgn, bistår teknisk etat med vannforsyning. Men det er tenkt som en nødløsning frem til vi får hjelp. Det er jo ikke akkurat et sted man vil være i mange dager. 

Utdannet seg mer for å bli tryggere

Liss Annie Andersen tok for noen år siden videreutdanning:

– Jeg valgte å bli akuttsykepleier, og det er jeg glad for. Jeg ville føle meg tryggere på å kunne håndtere det dersom noe kritisk skulle skje her ute, sier hun.