Prepperens tips til sykepleiere som vil ha god egenberedskap
Max-Hendrik Wathne Gelink er sykepleieren med spesiell interesse for prepping. Sjekk hans anbefalinger.
BERGEN (Sykepleien): Sykepleierne blir ekstra etterspurt i krig og kriser. De må være beredt og holde seg faglig oppdatert. Men hvordan står det til med den personlige beredskapen?
– Hvis du ikke har egenberedskapen på stell, blir du en belastning og stjeler tid og ressurser fra dem som trenger det, sier Max-Hendrik Wathne Gelink.
Selv vil han unngå å ha hendene i fanget og ikke gjøre noe.
Dette mener han sykepleiere bør forberede:
Utstyr
• Mange vil se til sykepleiere for hjelp når en krise inntreffer. Sørg derfor for å ha nødvendig førstehjelpsutstyr, medisiner og annet utstyr tilgjengelig så du kan yte god og forsvarlig hjelp.
Egeberedskap
• Sørg for å oppfylle Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) sine anbefalinger for egenberedskap, som et minimum.
Dyrk mat selv
• Dyrk noe mat selv, om ikke for å bli selvforsynt nå, så for å ha kunnskapen og erfaringen den dagen det trengs.
Blod
• Bli blodgiver!
Vedlikehold kliniske ferdigheter
• Sørg for at du vedlikeholder kliniske ferdigheter selv om du jobber administrativt, slik at du fortsatt er en gripbar ressurs dersom behovet skulle oppstå, ref. pandemien.
Arbeidstid og andre typer pasienter
• Vær forberedt på å måtte jobbe lenger enn normalt, med andre pasienter enn normalt og på andre steder enn normalt.
Kompetanse
• Bli frivillig i en redningsorganisasjon som Røde Kors Hjelpekorps, Norges Lotteforbund eller Sanitetskvinnene.
• Skaff relevant kompetanse om grunnleggende førstehjelp og psykososial førstehjelp.
• Skaff deg noe friluftslivserfaring sånn at du evner å klare deg selv under dårlig eller enkle kår. Lær deg gjerne å fiske og ta jegerprøven.
• Spe på med relevant kompetanse om krise, krig og katastrofemedisin.
Kurs
Gelinks anbefalte kurs:
- Kurs fra Svilforsvaret
- Kurs fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
- CBRNE-kurs. Begrepet CBRNE er en fellesbetegnelse som dreier seg om farer av mange slag. C står for kjemiske stoffer, B for biologiske agens, R for radioaktive stoffer, N for nukleært materiale og E for eksplosiver med høyt farepotensial. Alt handler om stoff og materialer som kan gjøre at liv går tapt. De kan skade helse, miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser.
- Forsvarets kurs i traumatologi og krigskirurgi
- Felles studier i beredskap og krisehåndtering fra Politihøgskolen (PHS)
- Nettkurs om blodtransfusjon: THOR Network (Trauma Hemostasis and Oxygenation Research Network): Whole blood field transfusion course
- Nettkurs innen akuttmedisin og operative emner fra Nasjonalt senter for prehospital akuttmedisin
- Kurs fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse: Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid (TAS)
Relatert
Hva kreves av sykepleierne i krig? Her får du svarene
Å jobbe som sykepleier i krig krever noe annet av deg enn å jobbe i fredstid.
– Sykepleiernes omstillingsevne blir helt avgjørende i en krig
– Sykepleierne er vant til ikke å vite hva de skal gjøre når de kommer på job
Krigskirurgi: – Vi får øve på noe som faktisk blør
Når anestesisykepleier Mona Karine Soli-Andersen skal lære å behandle penetre
Vil ha diskusjon om masseskadetriage: Foreslår å starte med «rød» eller «død»
Hvordan skal helsepersonell leve videre med valgene de måtte ta i krig og kri
Vil ha grønn-hvit utdanning i nord
I vinter ble et forslag om en helt ny type utdanning lansert - en kombinasjon
Beredskapen svekkes uten helsepersonell – og uten samarbeid
Mangelen på sykepleiere påvirker ikke bare den daglige driften, men også vår
Slik kan sykepleiere forberede seg mentalt på krig
Hva bør ligge i alle sykepleieres mentale beredskapskasse?
Sykepleieren har gjort beredskap til en hobby: – Det er gøy
Max-Hendrik Wathne Gelink er en prepper.
Beredskap: Dette bør sykepleierledere tenke på
Hvis krise: Har dine ansatte mat og vann?
Vardø: Feltsenger i tilfluktsrom, mat og medisinsk utstyr for et halvt år
– Vi kan ikke sitte og vente på at noen skal hjelpe oss hvis det skjer noe.
Trenger flere som kan tappe og flere som vil gi blod
Lederen for Norges blodberedskap ber sykepleiere engasjere seg mer i blod.
Vandrende blodbank: Sykepleier Christer er klar for å gi nødblod
– Jeg brenner for lokalberedskap, det må jeg kunne si.
Beredskap: Norge har 20 millioner smittefrakker på nasjonalt beredskapslager
Lurer du på hvor mye smittevernutstyr som egentlig ligger på kriselager?
Se oversikten: Disse legemidlene skal være på beredskapslager
Noen legemidler er ansett som så kritisk viktige at det er forskriftsfestet å
Sykehuset i Longyearbyen – lite, men livsviktig
Slik er Svalbard-samfunnet rigget for kriser.
Beredskap i nord: – Mangel på helsepersonell vil være det mest kritiske
– La meg være klinkende klar: Oppdraget vårt er hverdagsberedskap.
Ny plan for helsevesenet i krig og krise
Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse trekkes frem som viktig i Nasjo
– Jeg er ikke redd, men heller ikke naiv
Anestesisykepleier Linn Jervidalo tenker ikke på stormaktene i hverdagen på o
– Jeg kan bare stå ved én pasient om gangen
Det er mye beredskap i å være et godt team, mener anestesisykepleier Leni Eli
– Jeg har tenkt mer på krig i år enn i fjor
– Det er en viktig jobb å være sykepleier.
Kode «Plivo»: Når situasjonen plutselig snur
I løpet av sekunder sto nødetatene overfor noe helt annet.
Sør-Varanger: – Det er vi som bor på grensen. Og det er her beredskapen og kompetansen må økes
Tiden er inne for å jobbe tettere sammen inn i beredskapsarbeidet, mener Magn
Sykepleier Line Nilsen passer på soldatene – de passer på grensa
Her får de hjelp med alt fra kjærlighetssorg til lungebetennelse og skyttergr
Nessebyordfører: – Vi bør være forberedt på en krigsevakuering
Ordfører Berit Ranveig Nilssen vil at de vel 800 innbyggerne i kommunen i Øst
Mest lest
0 Kommentarer