fbpx Dette sier advokaten at du har lov til Hopp til hovedinnhold

#Ytringsfrihet Dette sier advokaten at du har lov til

Advokat Birthe Maria Eriksen
STÅR STERKT: Ifølge advokat Birthe Maria Eriksen skal det mye til for at arbeidsgiver kan innføre begrensninger på ansattes ytringsfrihet. Foto: Odd E. Nerbø, NTB

Hva kan egentlig sykepleiere uttale seg om til journalister, politikere og i sosiale medier? Ganske mye, ifølge varslingsekspert Birthe Maria Eriksen.

Advokat og førsteamanuensis II ved BI i Bergen, Birthe Maria Eriksen, kan mer om ytringsfrihetens kår i arbeidslivet enn de fleste.

Hun har skrevet og forelest om tematikken i en årrekke, og i 2016 forsvarte hun sin doktorgrad på arbeidstakeres rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Snart er hun også klar med boka «Varsling i arbeidslivet».

Vi ba Eriksen om å vurdere de hypotetiske situasjonene i Sykepleiens spørreundersøkelse med et juridisk blikk.

Ler mer om undersøkelsen her:

Situasjon 1:

– Dette faller inn under den ansattes alminnelige ytringsfrihet, som er solid forankret i grunnlovens paragraf 100, sier Eriksen.

– Ytringsfriheten har et veldig sterkt vern her i landet, og man må ha et klart, rettslig grunnlag for å begrense den.

I den såkalte ytringsfrihetsparagrafen heter det blant annet at det bare kan «settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser».

– Det eneste jeg kan se som kunne gitt begrensninger i slik situasjon, er den ulovfestede lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver, sier Eriksen.

Denne plikten innebærer at arbeidstakere har en viss plikt til å ta rimelige hensyn til å ivareta arbeidsgivers interesser. Da må interessene til arbeidsgiver veie tyngre enn hensynet til ytringsfriheten.

– Det skal svært mye til, og i offentlig sektor har vi en rekke uttalelser fra Sivilombudsmannen som underbygger dette, sier Eriksen.

Situasjon 2:

– Alminnelig ytringsfrihet gjelder også her. I tillegg: Folkevalgte er offentlig ansattes overordnede arbeidsgivere, og det er åpenbart at de har all rett til å snakke med de ansatte.

Eriksen understreker betydningen av at ansatte i slike situasjoner uttaler seg som nettopp ansatte, og ikke på vegne av arbeidsgiver.

– Det er et ganske avgjørende poeng. Arbeidsgiver har rett til å begrense hvem som uttaler seg på vegne av arbeidsgiver. Det handler om ryddighet. Så lenge det går klart frem at man kun representerer seg selv som arbeidstaker, har ytringsfriheten få grenser.

Situasjon 3:

– Dette har man åpenbart lov til, sier Eriksen.

Hun påpeker at her trer også organisasjonsfriheten, forankret i grunnlovens paragraf 101, inn.

– Som medlem av et parti eller en organisasjon, har du rett til å uttale deg klart i strid med arbeidsgivers interesser uten at det skal medføre noen form for irettesettelser eller negative reaksjoner, understreker Eriksen.

– Her er det nesten ingen grenser, om man ikke uttaler seg i strid med for eksempel straffelovens rasismeparagraf eller liknende.

Situasjon 4:

– Igjen: Ytringsfriheten som du har i grunnlovens paragraf 100, er veldig vidtrekkende, og dette faller selvsagt inn under den.

Situasjon 5:

– Så lenge det går tydelig frem at du signerer i eget navn og ikke på vegne av arbeidsgiver, er det uproblematisk.

Situasjon 6:

– Her finnes det blant annet en sentral avgjørelse fra Sivilombudsmannen i en sak der en kommuneoverlege var veldig bekymret for budsjettet til et lokalt sykehjem, forteller Eriksen.

Legen skrev et heftig avisinnlegg og fikk deretter en skriftlig tilrettevisning fra arbeidsgiver.

– Tilrettevisningen ble sterkt kritisert av Sivilombudsmannen, som mente at det ikke bare var lov, men også i samfunnets interesse at fagpersoner, som denne legen, kom ut med slik informasjon og sitt syn på konsekvenser for tjenesten.

Situasjon 7:

– I utgangspunktet er det uproblematisk, men her gjelder også strenge krav om at pasientinformasjon ikke må komme på avveier, påminner Eriksen.

Advokaten forteller om en sak fra et sykehus der ansatte, nærmest som en kampanje, ble oppmuntret av arbeidsgiver til å ta bilder på jobb til sosiale medier. På enkelte bilder hadde blant annet navn på pasienter kommet med.

– Jeg ville vært ekstra forsiktig med å poste slike bilder om jeg jobbet i en virksomhet som behandler sensitive personopplysninger.

Hvis du får kjeft

Men hva gjør du om sjefen reagerer, kaller deg inn på teppet, ber ansatte tie i forsamlinger og ikke kritisere arbeidsplassen offentlig?

– Dersom du får negative reaksjoner etter å ha benyttet din ytringsfrihet, bør du først kople på tillitsvalgte eller fagforeningen. Mange steder er det tillitsvalgte som primært ytrer seg på vegne av sine medlemmer, slik at den enkelte slipper å stå frem, med de belastningene det kan medføre, sier Eriksen.

Får man ikke støtte fra kommune eller fylkesmann, minner Eriksen om at alle som mener seg utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen, kan klage sin sak inn for Sivilombudsmannen.

–På Sivilombudsmannen.no kan man lett søke opp relevante avgjørelser om ansattes ytringsfrihet. Da kan man selv vurdere om man vil klage inn saken sin der. Det er enkelt og gratis, opplyser Eriksen.

– For øvrig er mediene avhengig av at ansatte bruker ytringsfriheten og begynner å bli flinke til å stille arbeidsgivere som ikke respekterer dette, godt på plass.

Spørreundersøkelse om ytringsfrihet
  • Sykepleiens spørreundersøkelse om ytringsfrihet ble gjennomført mellom 22. oktober og 2. november 2020 ved hjelp av verktøyet Enalyzer.
  • Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut per epost til 5999 tilfeldig utvalgte personer oppført i Norsk Sykepleieforbunds medlemsregister. Det ble sendt én påminnelse.
  • Kun personer som oppga at de for tiden jobbet primært som sykepleiere, kunne delta i undersøkelsen.
  • 1429 personer påbegynte undersøkelsen. 1156 fullførte hele.
  • Besvarelsene var anonyme, og Sykepleien kan ikke kople svar til person, bortsett fra der deltakerne selv har valgt å identifisere seg i fritekstfelt.
Les også:
Mener sykepleieres taushet kan være misforstått lojalitet Forrige artikkel Forsker ser bekymringsfull tendens til at færre tør å varsle Neste artikkel