fbpx Forsker ser bekymringsfull tendens til at færre tør å varsle Hopp til hovedinnhold

#Ytringsfrihet Forsker ser bekymringsfull tendens til at færre tør å varsle

Bildet viser forskningssjef i Fafo, Sissel C. Trygstad
AVHENGIGE AV VARSLERE: – Som borgere og brukere er vi alle ekstremt avhengige av at de som håndterer de mest sårbare blant oss, våger å si fra om kritikkverdige forhold, mener forskningssjef i Fafo, Sissel C. Trygstad. Foto: NTB, Mimsy Møller

– Det er veldig skummelt om ansatte får inntrykk av at her lønner det seg å holde kjeft, sier varslingsekspert Sissel C. Trygstad.

Forskningsleder i Fafo, Sissel C. Trygstad, har analysert, forsket på og skrevet om varsling i norsk arbeidsliv i en årrekke. Hun ser en bekymringsfull tendens:

– Andelen som har varslet tidligere, og som svarer de ville varslet igjen, har sunket i norsk arbeidsliv, forteller hun.

LES OGSÅ: Sykepleiere frykter represalier om de uttaler seg kritisk

Varslere som har blitt utsatt for represalier, er – kanskje ikke overraskende – ekstra tilbakeholdne.

– Der varsling medfører negative reaksjoner, får dette dessuten en taushetseffekt på hele arbeidsplassen, forteller Trygstad.

– Det er veldig skummelt om ansatte får inntrykk av at her lønner det seg å holde kjeft.

Sykepleiere varsler oftere

I 2016 ledet Trygstad et Fafo-prosjekt om varsling og ytringsklima i norsk arbeidsliv, der man blant annet så på forskjeller blant medlemmer fra ulike fagforbund.

– Her viste det seg at medlemmer i Sykepleierforbundet varslet noe oftere og oppnådde større grad av endring enn for eksempel arbeidstakere organisert i Politiets Fellesforbund og Legeforeningen, forteller hun.

I Sykepleiens spørreundersøkelse om ytringsfrihet sier under halvparten seg enige i påstanden «det er uproblematisk å kritisere sider ved driften i møter og intern kommunikasjon».

LES OGSÅ: NSF-leder mener sykepleieres taushet kan være misforstått lojalitet

Likevel mener Trygstad sykepleieres muligheter for å ytre seg internt kan stå sterkere enn for enkelte andre yrkesgrupper.

I Fafos undersøkelse fra 2016 oppga nemlig færre sykepleiere enn politifolk, leger og jurister at det var uskrevne regler som begrenset hva ansatte kunne uttale seg om internt.

Det var også færre sykepleiere som trodde de risikerte å bli møtt med uvilje fra leder hvis de kom med kritiske synspunkter om forhold på jobben.

Frykt for å spre usikkerhet

Sykepleierne kom ikke fullt så godt ut når det gjaldt eksternt ytringsklima, det vil si deres muligheter for å ytre seg offentlig.

I Fafos undersøkelse sa for eksempel 4 av 10 sykepleierne seg helt eller ganske enige i følgende påstand: «Mine muligheter til offentlig å omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blir begrenset av mine overordnede.»

I undersøkelsen var det kun medlemmer av Politiets Fellesforbund som følte seg mer begrenset enn sykepleiere i slike situasjoner.

Trygstad mistenker at en del sykepleiere kan begrense sin kritikk utad av frykt for å spre usikkerhet ute i befolkningen.

– Som borgere og brukere er vi alle ekstremt avhengige av at de som håndterer de mest sårbare blant oss, våger å si fra om kritikkverdige forhold, at de ikke risikerer represalier og at varsler blir fulgt opp, understreker Trygstad.

Spørreundersøkelse om ytringsfrihet
  • Sykepleiens spørreundersøkelse om ytringsfrihet ble gjennomført mellom 22. oktober og 2. november 2020 ved hjelp av verktøyet Enalyzer.
  • Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut per epost til 5999 tilfeldig utvalgte personer oppført i Norsk Sykepleieforbunds medlemsregister. Det ble sendt én påminnelse.
  • Kun personer som oppga at de for tiden jobbet primært som sykepleiere, kunne delta i undersøkelsen.
  • 1429 personer påbegynte undersøkelsen. 1156 fullførte hele.
  • Besvarelsene var anonyme, og Sykepleien kan ikke kople svar til person, bortsett fra der deltakerne selv har valgt å identifisere seg i fritekstfelt.
Dette sier advokaten at du har lov til Forrige artikkel Loven er på din side Neste artikkel